Alle artikler

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer.

Kunnskap om hvordan personalet engasjerer seg i og samhandler med de yngste barna i barnehagen er begrenset. Hvordan man viser omsorg for småbarna er ofte basert på individuelle tilnærminger, selv om det foregår i grupper. Denne studien ser på hvordan ansatte i 12 grupper bidrar til å skape samspill med de yngste barna under måltidene.

Artikkelen diskuterer når og hvordan det er mulig å engasjere barn med og uten funksjonsnedsettelser til deltagelse i forskning i barnehager.

Etter barnehageloven § 1 skal barnehagetilbudet uformes «i samarbeid og forståelse med hjemmet». I denne artikkelen diskuterer Janne Solberg den daglige samhandlingen mellom barn, foreldre og barnehage, med fokus på hvorfor det ikke er så mye dialog med foreldrene som en kanskje skulle forvente ut fra rammeplanen.

Denne artikkelen undersøker hva en problematisering av erfaringslæring kan bidra med i forståelsen av studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen.

I hvilken grad har barn under tre år muligheter til å erfare livskvalitet i ulike gruppetyper – og blir barna møtt som uerstattelige deltakere i et barnefellesskap?

Denne studien viser at at ett- til toåringene gis færre utfordringer enn to- til treåringene. Det tilrettelegges mer for bevegelseslek for to- til treåringene, og det tilrettelegges noe mer for bevegelseslek enn naturfaglig lek og læring. I tillegg er det faglige innholdet i interaksjonene mellom barn og ansatte utydelig.

Vi mener det er behov for bevisstgjøring rundt sangrepertoaret i barnehagen. Slik vi ser det, bør sangutvalget i større grad også representere nyere tider og større musikalsk bredde og variasjon i uttrykk og sjangre.

I denne artikkelen er fem norske barnehagelærere studert for å kunne finne kjennetegn på barnehagens undervisningspraksis.

Barnehagelærerne vi intervjuet framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige i sin beskrivelse av prosessen med de digitale fortellingene og legger i liten grad vekt på sin faglige fortellingskompetanse.

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner. Vi kan konkludere med at endringene i utdanningen ved flere av de institusjonene vi besøkte, har skjedd uten at de ideologiske visjonene om en mer integrert profesjonsutdanning for barnehagelærere er tilstrekkelig innarbeidet på institusjonsnivå for kunstfaglærerne innenfor kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet.

I denne artikkelen har vi sett på hvordan Rammeplanen og barnehagens kompetanse hver for seg og sammen, påvirker muligheter for samhandling i barnehagens litterasitetshendelser. Studien vi bygger på viser at det er krevende for barnehager å legge til rette for hendelser hvor også hørselshemmete barn kan samhandle og medvirke.

Digital historiefortelling (DH) tilrettelegger for individuell og kollektiv refleksjon for både studenter og barnehageansatte. Forutsetningen er at de ansatte gis tid til å delta i studentenes læringsprosesser.

I norske barnehager består dagene hovedsakelig av ikke-planlagte og spontane aktiviteter som barna selv i stor grad velger å delta i. Hvordan kan spontane hverdagssamtaler mellom barn og barnehagelærere støtte og fremme tidlig litterasitet?

Denne artikkelen viser at det er utfordrende for barnehagene å fortolke og konkretisere danningsbegrepet i årsplanene.

Hvordan posisjonerer barnehagelærere seg som ledere for medarbeidere i barnehagen gjennom skriftlige fortellinger fra yrkessituasjonen?

Er det forskjell i hvordan man vektlegger læringsbegrepet i styringsdokumenter fra Norge og OECD? Har dette noe å si for utformingen av fremtidens barnehage?

Funnene i artikkelen viser nødvendigheten av at barnehageutbyggere og eiere, planleggere, arkitekter, fagledere/styrere og øvrige barnehageansatte involveres og forstår hverandre i dialog om byggets intensjoner, utforming og bruk.

Typisk for lek i naturen er at  barna leker flere sammen. De sosiale relasjonene bygges gjennom fysisk nærhet mer enn verbal kommunikasjon.