Alle artikler

Hvilken betydning kan ulike måter å organisere pedagogressursen få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet?

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

Kvaliteten på samspel mellom menneske er kjenneteikna av små nyansar. Å bruke eit kvantitativt observasjonsverktøy kan difor vere utfordrande og har vorte kritisert for å ikkje fange samspelskvalitet i djupna. Samstundes gir det oss eit oversiktsbilete som fortel noko om kva sider ved samspelet mellom personalet og barna som er vektlagt.

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.

Utredninger om forskningsetikk i studier med barn beskriver potensielle farer og hva barn må beskyttes mot. I denne artikkelen blir perspektivet snudd. Kan deltakelse i forskning også kunne ses som et attraktivt tilbud om å få være med på noe som er meningsfullt og interessant?

Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen. Manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen.

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Barns uttrykk for hvem som er innenfor og utenfor i et barnefellesskap kan uttrykkes tydelig og direkte verbalt og/eller gjennom fysisk handling, men de kan også uttrykkes mer indirekte og fortolkende.

Hvilke betingelser gir målformuleringer i rammeplanens fagområder for barnehagepersonalets arbeid med progresjon?

Hanna Arendt påpeker at den største faren i et offentlig rom er å forby spørsmål, da dette kan skape et totalitært samfunn hvor flokkmentaliteten får råde. Gjennom kritiske spørsmål, refleksjon og motstand må vi stoppe opp og tenke over våre handlinger.

Denne artikkelen undersøker barns konstruksjon av identitetsfortellinger i barnehagen. Studien legger et sosiologisk perspektiv til grunn for drøftingen og undersøker hvordan barn konstruerer identitetsfortellinger i sosial lek.

Digital teknologi er en integrert del av de fleste barnehagebarns hverdagsliv i Norge i dag, men det kan se ut som barnehagebarn har mest erfaring med medieprodukter og medieinnhold laget av andre.

Hvilken betydning har koronapandemien hatt for barnehagelærerstudentenes bruk av digital teknologi?

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer.

Kunnskap om hvordan personalet engasjerer seg i og samhandler med de yngste barna i barnehagen er begrenset. Hvordan man viser omsorg for småbarna er ofte basert på individuelle tilnærminger, selv om det foregår i grupper.

Artikkelen diskuterer når og hvordan det er mulig å engasjere barn med og uten funksjonsnedsettelser til deltagelse i forskning i barnehager.

Etter barnehageloven § 1 skal barnehagetilbudet uformes «i samarbeid og forståelse med hjemmet». Hvorfor er det ikke er så mye dialog med foreldrene som en kanskje skulle forvente ut fra rammeplanen?

Denne artikkelen undersøker hva en problematisering av erfaringslæring kan bidra med i forståelsen av studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen.