Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Det blir påpekt at diagnosekriteriene og den dominerende forståelsen av ADHD i hovedsak tar utgangspunkt i symptombildet slik det kommer til uttrykk hos menn.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Muliggjør, aktualiserer og fremmer dagens læreplaner godt begrunnet skjønnsutøvelse hos elevene?

Den kulturelle skolesekken skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. Forskning på hvordan DKS fungerer i skolen har vektlagt at det er et asymmetrisk maktforhold mellom skoler og kulturinstitusjoner.

Å utdanne samfunnsborgere som skal løse utfordringer i en verden i endring, er noe annet enn å innvie den oppvoksende generasjon i et etablert kunnskapsgrunnlag. Elevene skal ikke bare lære det de voksne kan, de skal også lære å utvikle ny kunnskap.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Den metaforiske formuleringen «skjult kanon» ser ut til å ha fått status som en etablert sannhet uten at det er blitt stilt spørsmål om hvilke implikasjoner «det skjulte» kan ha, og hva det faktisk innebærer.

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

Språkfiguren bærekraftig utvikling er i dag blant de mest brukte på tvers av kultur, og dukker opp i nær sagt hver eneste diskurs om samfunn og miljø. Hva skal bærekraftig utvikling egentlig bety? Det er viktig å drøfte, all den tid formuleringen er så utbredt og assosieres med så mye håp.

Siden 70-tallet har utviklingen i utdanningssektoren vært preget av delvis motstridende strømninger av desentralisering og sentralstyring, nasjonale og internasjonale impulser, profesjonskamp, reformlag på reformlag og ulik grad av tillit mellom stat og profesjon.

Hvordan håndterer og forholder mennesker seg til myndigheters krav og kommunikasjon med hensikten å regulere det sosiale samspillet og atferdsmønstre i offentlige rom?

I denne artikkelen drøftes terroren den 22. juli 2011 fra et danningsperspektiv. Beviser 22. juli viktigheten av å danne individer til kritisk tenkning slik at de kan delta i et deliberativt demokrati?

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?