Alle artikler

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Hvor vanlig er ulike digitale seksuelle krenkelser og hvordan henger ulike individuelle kjennetegn sammen med risiko for utsatthet?

Spørreundersøkelser viser at gutter bruker mindre tid på skolearbeid og mer tid på dataspill enn jenter. Tidsbruk på skolearbeid og dataspill blir likevel i liten grad undersøkt og drøftet i sammenheng i forskningslitteraturen.

Systematiske forskjeller mellom elevgrunnlaget i ulike skoler omtales som skolesegregering. Et sentralt spørsmål i forskningen om skolesegregering er om, og eventuelt hvordan, elevsammensetningen påvirker læringsmiljøet og skolens kvalitet.

I løpet av ungdomsperioden vil mange oppleve seksuell trakassering. Studier fra Norge og andre land viser at seksuell trakassering i ungdomsperioden er et utbredt fenomen.

Tidligere lå yngre høyest i opplevd livskvalitet. Nå ligger de lavest. Nedgangen blant ungdom og yngre voksne i Norge i tiåret 2009–2019 må kunne kalles dramatisk, og det å forstå hva som har skapt den blir viktig om en skal klare å snu utviklingstendensen.

Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon.

I denne artikkelen blir det undersøkt hvordan unge voksne med lett depresjon forstår seg selv i lys av sin lidelse. Resultatene indikerer at informantene erfarte å miste deler ved deres identitet eller autonomi som følge av depresjonen, noe som gjorde det vanskeligere å leve i tråd med krav fra samfunnet og omgivelsene.

Gjentagende ganger har forskning vist at mange unge med minoritetsbakgrunn omtaler seg selv som «utlendinger». Denne artikkelen undersøker hvordan (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» skjer i skolen, og om dette kan forstås som uttrykk for en rasialiseringsprosess.

Hva kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber? Er det noen trekk som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse?

Hvordan opplever norske ungdommer prestasjonspress? Funnene i denne artikkelen bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.

Kva er viktige kvalitetar og eigenskapar hos hjelparar som skal bistå i inkludering av sårbar ungdom i utdanning og arbeidsliv? Denne artikkelen analyserer og peikar på framgangsmåtar og oppfølgingsformer som kan brukast for å hjelpe ungdommar i overgangen til vaksenlivet.

Tradisjonell forskning på pengespill har fokusert på spilleavhengighet, i liten grad skilt mellom poker og øvrige pengespill, og har sjelden undersøkt mulige positive sider ved pokerspill. I denne artikkelen undersøkes sammenhengen mellom generell pokerspilling og skolekarakterer blant 953 elever på videregående skole.

Denne artikkelen handler om hvordan ungdommer skaper seg selv, håndterer vennerelasjoner og kommuniserer med hverandre både visuelt og skriftlig på Instagram.

Et av hovedfunnene i denne artikkelen er at ungdom med og uten innvandrerbakgrunn over tid er blitt likere i sitt skoleengasjement, samtidig som unge med innvandringsbakgrunn fortsatt er betydelig mer orientert mot høyere utdanning.

Både kjønn og seksuell legning kan påvirke opplevelsen av kroppsøvingstimen og garderobesituasjonen negativt, men kroppsøvingsfaget kan også være en viktig arena i kampen mot stereotypier som omhandler kjønn eller seksuell legning.

Funnene i denne artikkelen viser at de erfaringene ungdom med innvandrerbakgrunn har fra skolen knyttet til karriererådgiving, rollemodeller og anerkjennelse, kan ha en betydning for at så få av dem velger lærerutdanning seinere i livet.

Unge i dag trenger ikke hjelp til å oppdage likheter mellom land, kulturer og levemåter. De har derimot behov for hjelp til å oppdage forskjeller som opptrer på nye og komplekse måter i de transkulturelle nettverkene de deltar i.

Denne artikkelen har sett på overgangen til videregående skole. Den viser at ungdommer med innvandringsbakgrunn oftere opplever nedgang i skoletrivsel, redusert konsentrasjon/engasjement, svekket akademisk selvbilde, nedgang i antall nære venner man kan betro seg til og nedgang i sosial støtte fra lærer, enn unge med norskfødte foreldre.