Alle artikler

Hvordan kan kompetanseutvikling i skolen organiseres slik at flest mulig av de involverte opplever relevans, eierskap og påvirkningsmuligheter til innholdet og utformingen av tiltakene?

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

En samarbeidsmodell der praksislærer får utvidet tid og en tydeligere rolle i veiledning omkring FoU-prosjekter, kan være med på å utvikle studentenes identitet som undervisere og forskende lærere

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om skriving formelt har vært ansett som en nøkkelferdighet i over femten år, finnes det ingen offentlige retningslinjer for opplæring i skriving i de ulike fagene.

Hvilket kunnskapsregime kommer til uttrykk i søknader og komitévurderinger for opprykk eller stilling til førstelektor, og hvilke implikasjoner har dette for utformingen av framtidige kriterier i denne karrierestigen?

På få år er det etablert tilbud om undervisning i psykologi ved nærmere sytti prosent av landets videregående skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram. Hvorfor velger så mange elever psykologi?

En praktisk utprøvende og undersøkende tilnærming er av betydning for hvordan arbeid med estetiske læreprosesser bidrar til studentenes gryende selvforståelse av å være lærere.

Med innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble begynneropplæring et nøkkelbegrep. Dette, sammen med muligheten til å ta master og videreutdanning i begynneropplæring, har bidratt til å gjøre begynneropplæring til et sentralt begrep knyttet til læreres kompetanse.

Elever som ikke klarer å få godt utbytte av ordinær opplæring, vil i tilpasset opplæring på gård kunne erfare en annen måte å lære på, tettere relasjoner med både voksne og andre elever, og ikke minst få erfaring med å utføre og mestre varierte og viktige oppgaver.

12. mars 2020 ble alle norske skoler stengt på grunn av covid-19-viruset. Denne nye kontekstualiseringen av skolen ga endrede vilkår for kommunikasjon mellom lærere og elever og elevene imellom, og undervisning, samtaler og samarbeid måtte ta andre former enn til vanlig.

Sosiale utfordringer ser ut til å være særlig utbredt og betydningsfullt for jenter, samtidig som jenter mestrer ved nettopp å engasjere seg i relasjoner.

Om kroppen eller kroppslige erfaringer kan forbindes med kunnskap, er et spørsmål som har gått igjen som en kilde til undring, uenigheter og tvil i mange forskningsfelt.

Norsk lærerutdanning har tidligere blitt kritisert for svak kobling mellom teori og praksis og for å gi studentene få muligheter til å lære gjennom praksis. Aksjonsforskning er tidligere dokumentert som en god strategi for å fremme systematisk refleksjon og for å koble teori og praksis.

Med revideringen av Kunnskapsløftet i 2020 har nye styringssignaler for det lokale læreplanarbeidet blitt introdusert, blant annet ved å innføre et eget kapittel i læreplanverkets overordnede del om profesjonsfellesskapet på skolen.

Praksis er en sentral del av lærerutdanningen, høyt verdsatt av lærerstudenter og beskrevet som den mest innflytelsesrike og nyttige delen av utdanningen . Forskning har imidlertid vist at læringsutbyttet ofte blir tatt for gitt og i liten grad utfordret.

Å tilpasse opplæringen er et uttalt krav i den norske opplæringsloven. Lærernes samarbeid med andre profesjoner i og rundt skolen er viktig for å inkludere barn med spesielle behov i ordinær opplæring.

Målsettingen med denne artikkelen er å bidra med ny innsikt og kunnskap som kan anvendes i kvalitetsutvikling av praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen.

Interprofesjonell utdanning er et komplekst og sammensatt felt. Studenter fra ulike profesjonsutdanninger møtes for å utvikle en gjensidig forståelse av hvordan de kan samarbeide i sine framtidige profesjonelle sammenhenger.

Hvilke forutsetninger bør være til stede for at lærerspesialistene skal kunne fungere som bidragsytere i skolebasert kompetanseutvikling?