Alle artikler

Denne artikkelen presenterer forskning og teorier som belyser klasseledelse. Videre beskrives og analyseres eksempler fra undervisningspraksis som viser hvordan læreren som leder kan forebygge uro i klassen i prosjektforløp ved å være en tydelig leder samtidig som han eller hun skaper og opprettholder gode relasjoner ved å være fagpersonlig nærværende i klasserommet.

Denne studien løftar fram aspekt ved femårsklubb som til no ikkje har vore kjent: kva typar tilbakemeldingar som blir gitt på femårsklubb, og innhaldet i desse. Studien synleggjer at tilbakemeldingar på femårsklubb hovudsakleg relaterer seg til oppgåve- og personnivå, og i liten grad til prosess- og sjølvreguleringsnivå. Dette kan tyde på eit behov for auka kunnskap i barnehagar om korleis ulike tilbakemeldingar kan påverke barna si læring og utvikling.

Aktiv og entusiastisk deltakelse er viktig for læring, men hva skaper engasjement i undervisningssituasjonen? Studier har vist at det er sammenheng mellom lærers adferd og engasjement hos elevene. I denne studien undersøkes denne sammenhengen nærmere.

Det anses i dag som nyttig at barn så tidlig som mulig blir faglig forberedt til skole og utdanning, slik at de kan klare seg i konkurransen i det globale kunnskapssamfunnet. Hvis dreiningen fortsetter i retning av en mer skoleforberedende tradisjon og mot prestasjonsbarnet, vil det påvirke pedagogrollen i møte med barns språklæring i barnehagen.

Vår konklusjon er at det å arbeida bevisst med improvisasjon i lærarutdanninga kan fungera produktivt som eit positivt bidrag til studentane si profesjonsforståing og i utvikling av handlingskompetanse og tryggleik i møte med elevane.

Elevbedrift regnes for å  gi økt motivasjon og læringsutbytte gjennom gjennom en praksisnær tilnærming til undervisning. Metodikken skal være spesielt god for elever med særlige behov. Hvordan organiserer lærere elevbedrifter for slike elever?

Informantane i studien vår er velmeinande og prøver i stor grad å leggje til rette for at elevane skal ha noko å bryne seg på og strekkje seg etter. Men i sin vidaste tradisjon står norsk skule for ei tilpassa undervisning som ikkje nødvendigvis er til beste for alle elevar, iallfall ikkje for dei sterke.

Mange elevar som får spesialundervisning, gir uttrykk for ein langt mindre gunstig situasjon i skulen enn dei som ikkje får spesialundervisning. Slik inkludering, arbeidsmiljø og spesialundervisninga er forstått i dag, er det ikkje tilfredsstillande.

I kor stor grad er grunnskulelærarutdanningane forskingsbaserte? - Det ser ut som ikkje alle faga har kome like langt i arbeidet med forskingsbasering, og den negative effekten det kan ha for progresjonen til studentane, skriv Magne Rogne og Elaine Munthe i denne artikkelen.

Artikkelen ønsker å bidra med kunnskap om det potensialet som ligger i å bruke praksis som læringsarena for å styrke førskolelærerstudenters teoretiske kunnskaper.