Alle artikler

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket skal brukes aktivt i skolehverdagen. Men har man reflektert tilstrekkelig over hvorfor generell del til nå har blitt værende et stebarn i det lokale læreplanarbeidet?

En prøve vil sjelden tilsvare noe man møter ofte utenfor klasserommet, men som lærer kan det være vanskelig å klare seg uten. Å utvikle en form for vurdering som er mer virkelighetsnær enn tradisjonelle testsituasjoner krever tilvenning for både elever og lærer.

Mange elever har lite nytte eller utbytte av matematikkundervisningen i videregående skole, blant annet fordi de har utviklet matematikkangst. Derfor bør man både utrede hvordan matematikk kan gjøres valgfritt for en del av elevene, og vurdere om krav til matematikk for opptak til studier er relevante.

KS har ikkje gitt opp ambisjonane om å binda meir av arbeidstida til lærarane, ut frå ein argumentasjon om at elevane vil læra meir på denne måten. Men det kan bli ei utfordring å dokumentera ein samanheng mellom meir bunden arbeidstid og læringsresultat. Det KS har lagt fram til no, er ikkje godt nok.

Det tok mange år før innsette i norske fengsel fekk rett til eit fullverdig opplæringstilbod på lik linje med andre. Når innsette blir overført til Nederland og det blir hevda at utanlandske innsette ikkje har rett til den same opplæringa som dei norske, så kan det sjå ut til at denne retten kan kome til å forvitre.

Estetikk bør være noe mer enn et fagspesifikt emne i de praktiske og estetiske fagene i skolen. Estetikk inngår også i mange andre fag og er en erkjennelsessfære der elever erfarer, foretar valg og skaper kulturestetiske uttrykk. Samlet vil disse erfaringene kunne inngå i en estetisk kompetanse. I Ludvigsen-utvalgets brede kompetansebegrep er det estetiske perspektivet delvis forbigått.

Pedagogikken er i ferd med å bli usynlig som fag. Altfor mange fagdisipliner har utgitt seg for å være «pedagogikk» og dermed invadert det pedagogiske domenet. Pedagogene har ikke tatt vare på faget sitt, og skolen og elevene står igjen som tapere.

Menneskerettserklæringen sier at det ikke er lov å forskjellsbehandle folk etter kjønn. Norge er regnet som ett av de land som ligger lengst fremme på dette området, men heller ikke vi er i mål. Vi har fortsatt enn jobb å gjøre – også i barnehager og skoler.

Bruk av teksttyper framfor sjangre i hovedmålseksamen i norsk gjør det vanskelig for både elever og sensorer å vite hva som egentlig kreves av teksten. Forskningen og diskusjonen i forkant av dette har vært lite transparent overfor lærerne.

Kunnskapssenter for utdanning har nylig publisert en systematisk kunnskapsoversikt om lærervurdering. Hensikten med lærervurdering er både å få informasjon om læreres arbeid og å bruke informasjonen til læring og utvikling. Men ofte samles det inn store mengder data, uten at man kommer i gang med læringsog utviklingsprosessene. Så hvordan kan skoler lære å lære av vurdering?

PISA-testen legger premissene for norsk skolepolitikk og for folks bilde av kvaliteten i norsk skole. Men det synes å være store uklarheter om hva PISA faktisk måler. Dette kan gi grobunn for grunnleggende misforståelser. I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålet: Hva er det PISA måler? Når man skal vurdere dette, er det rimelig å ta utgangspunkt i hva OECD i sine publikasjoner og presentasjoner helt fra 1999 fram til i dag selv hevder at de måler:

Lærervurdering baner seg frem i jungelen av vurderingsformer i skolen. Skritt for skritt ryddes veien for den ultimate formen for måling av hvordan skolen kan lykkes med å skape gode elevresultater. Men modellene for slike vurderinger holder ikke hva de lover.

Innlegget er en kommentar til Forskningsrådets «Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre», Rapport fra Ekspertgruppe for spesialpedagogikk, som ble publisert våren 2014.

Den nye profesjonsetiske plattformen har problematiske sider som har fått for liten oppmerksomhet. Det kommer fram når man ser den i lys av alternative og tidligere former for pedagogisk etikk. Vekten på felles forståelse og samarbeid er ikke nødvendigvis så selvfølgelig og kan ha uheldige pedagogiske konsekvenser.

Politikere forventer at lærere skal arbeide kunnskapsbasert. Men hva slags kunnskap er det egentlig politikerne baserer seg på? Når norske resultater i internasjonale prøver blir brukt til å karakterisere utdanningssystemet vårt, er trenden at man trekker slutninger og generaliserer langt ut over det testene kan si noe om.

I dagens skole har samfunnsøkonomiske begrunnelser en større kraft i skoledebatten enn ideer om humanitet, demokrati og fellesskap. Men fordi skolen er det eneste stedet der alle samfunnsgrupper møtes, trenger vi fortsatt en skole som kan føre barn og unge inn i den kulturen de selv er del av og gi dem en opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Men dette må skje på andre måter enn før, og det må skje gjennom alle skolens fag.

Evidensbasert praksis har vært omstridt i skolen. Man har ment at den undervurderer kunnskap fra andre typer studier, at randomiserte kontrollerte studier ikke passer inn i skolen, og at det er etisk betenkelig å bruke slike forskningsmetoder overfor elever. Noen typiske påstander er samlet her, og misforståelser blir forsøkt oppklart. Forfatterne argumenterer for at en evidensbasert opplæring i skolen kan bidra til bedre læringsutbytte for elevene samtidig som læreryrket styrkes som profesjon.

Nordmenn har tradisjonelt hatt et ambivalent forhold til ledelse, både generelt og i skolen. Men i løpet av de siste ti årene er det blitt både stuerent og aktuelt å anerkjenne ledelse som viktig. Dermed er det også stadig flere som ønsker å utforske mulighetene som god ledelse kan gi.

Den newzealandske forskeren John Hatties bok «Visible Learning» har gått som en farsott over store deler av landet siden den kom i 2009. Den er utropt som pedagogikkens bibel og brukes ivrig av politikere og skoleledere til å fortelle lærerne hvordan de skal undervise. Hvilken type forskning er det vi har med å gjøre, og hva kan vi bruke denne typen resultater til? Hva er drivkraften i epidemien?

PISA-undersøkelsene kan komme til å dreie verdigrunnlaget i norsk skole uten grunnlag i noen som helst lovhjemmel. Dette er et problem man vil møte – helt uavhengig av hvor velegnede, representative eller holdbare disse undersøkelsene måtte være.