– Effektiv metode for mattelæring brukes lite

En metode som gjør elevene glade i matte, brukes lite i norsk skole. – Hvis frafall i videregående skole handler om manglende motivasjon, kan metoden være en av løsningene, sier forsker.

Jensen, A.M., og Wæge, K. (2010). Undersøkende  matematikk - Undervisning i videregående skole. Oslo: Matematikksenteret. 

En læringsmetode som kalles “Undersøkende matematikk”, var så effektiv for motivasjonen at elever fortsatte å stole på den selv når karakterene begynte å dale.

Det gjorde de lurt i, for karakterene steg igjen. Elevene måtte bare venne seg til metoden, ifølge Kjersti Wæge som har skrevet doktorgrad ved NTNU om nettopp undersøkende matematikk.

– Vi hjelper elevene til å bli glade i matematikk. Hvis frafall i videregående skole handler om manglende motivasjon, kan denne metoden være en av løsningene, sier Wæge.

Blir glad i tall

Undervisningsmetoden brukes en del i andre land. Wæge ville finne ut om denne måten å lære på kunne skape mer glede over tallforståelse enn det tradisjonell tavleundervisning gjør.

– Det er tydelig at metoden endrer hvordan eleven oppfatter matematikken. De slutter å være motivert av karakterer og blir dypt engasjert og glad i tallforståelse.

Finne mønster selv

Undersøkende matematikk er akkurat det navnet sier. Elever får problemstillinger de skal jobbe med. Læreren gir ingen svar, bare ledende og inspirerende spørsmål og hint. Elevene diskuterer seg fram til måter å løse problemet på.

Ideen bak metoden er at elevene vil begynne å se mønstrene og sammenhengene selv, etter å ha jobbet med problemet en stund.

– Dette fungerer utmerket, men det er en veldig krevende metode for læreren. Hun må være ekstremt godt forberedt til timene, sier Wæge.

Øvelse gjør mester, også her

Oppgavene skal ikke være vanskeligere enn at elevene kan bygge på det de allerede kan. Samtidig må de strekke seg litt. Når elevene har begynt å lage sine egne regler, kan læreren bygge videre på dette.

– Den første tiden går det sakte, forteller Wæge.

– Men etter et halvt års tid vil elevene være så dyktige i å finne egne strategier og se sammenhenger at de tilegner seg nytt stoff raskere enn andre elever med lærere som følger “gammelmåten”.

Det er innlæringen og forståelsen av metoden som er undersøkende. Etter at elevene har forstått det nye stoffet, begynner øvingen. Da er det mengdetrening og repetisjon som teller.

Metoden egner seg for alle klassetrinn, fra første klasse på barneskolen til siste år på videregående, ifølge Wæge.

Kjærsti Wæge (foto: NTNU)

Wæge forteller at den er lite tatt i bruk i videregående, men brukes litt rundt om på grunnskoler. Lade skole i Trondheim er en av skolene som har tatt dette i bruk.

Glede over prestasjon

Wæge forteller med glød om hvordan elevene endret innstilling til faget i løpet av det året hun fulgte dem.

– En elev fortalte meg at han hadde beste karakter i matematikk på ungdomsskolen. Men han opplevde faget som et sort hull. Etter en tid med undersøkende matematikk sluttet eleven å være presset til prestasjon. I stedet kom den indre gleden over å lære.

– Han endret innstilling. Ønsket å forstå matematikken. Karakterene hans var på topp hele tiden, så en analyse av resultater alene ville ikke gitt oss denne informasjonen.

Gratis verktøy ligger i skuffen

På Wæges arbeidsplass, NTNUs Program for lærerutdanning, lærer lektorstudentene nå metoden som en del av pensum.

Sammen med lektor Anne Mari Jensen laget Wæge et støttehefte med forslag til oppgaver for videregående skoler. Alle skoler fikk et par eksemplar tilsendt sommeren 2010. Det fulgte også med fem videoer som demonstrerte undervisningsmetoden.

Wæge har snakket med mange lektorer etter dette, men ingen av er kjent med materiellet.

– Det er trist at elevene ikke får tilgang til denne måten å lære på, synes Wæge, som håper metoden tas i bruk snart. Hun lurer på hva som har skjedd med det verktøyet hun og kollegaen laget for de videregående skolene.

– Heftet må ha blitt liggende et sted. Ingen av de lektorene jeg har snakket med, har kjennskap til det. Det er jo mest synd for elevene, da.

Tekst; Hege Tunstad

Litteraturhenvisninger

Jensen, A.M., og Wæge, K. (2010). Undersøkende  matematikk - Undervisning i videregående skole. Oslo: Matematikksenteret. 

Foreslåtte artikler