– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

Tekst: Kari Aamli

Kritisk tenkning blir viktigere og viktigere etter som all tenkelig informasjon bare er noen tastetrykk unna.

– På nettet finner vi alt, ekstremistiske synspunkter og konspirasjoner, falske nyheter og kommersielt stoff forkledd som journalistikk. Derfor blir det viktig å ha en aktiv og spørrende holdning til informasjonen vi møter, sier førsteamanuensis Marlen Ferrer ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med kollega og førsteamanuensis Annika Wetlesen har hun redigert boka Kritisk tenkning i samfunnsfag.

– Viktig å ikke ta ting for gitt

– I stedet for bare å være opptatt av avsenderens motiver, må elevene lære å se på hva som blir sagt og hvilke argumenter og meninger som deles. De må kunne sette seg inn i andres argumenter og prøve å forstå andres tankegang.

Det er viktig at elevene ikke tar ting for gitt, men at de velger et alternativ på grunn av argumentene, i stedet for å gjøre det som er enklest, mener hun.

– Det vanskeligste for en hjerne er å være aktiv

– Det vanskeligste for en hjerne er å være aktiv og ikke passivt bare la seg drive med, sier Ferrer.

I boka ønsker forfatterne å sette søkelys på hvordan man i skolen kan jobbe med fagstoffet for å fremme ferdigheter slik at elevene selv kan se ulike alternativer før de velger.

Eksempler fra klasserommet

Det gjør de blant annet gjennom eksempler fra klasserommet på hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

– Om man har om norske fylker i et geografiprosjekt, kan man bringe inn ressurskonflikter som oljeboring i Nord-Norge og argumentere for ulike handlingsalternativer. Man kan lage folkemøter med debattinnlegg i klassen og diskutere, forklarer Wetlesen.

Kreativitet og kritisk tenkning kan fungere sammen, for eksempel i undervisningsmetoden storyline.

– Her kan for eksempel skoleklassen se for seg en middelalderbosetting og undersøke hvordan det var å leve på den tiden ved å bruke ulike kilder og leve seg inn i karakterene. Eller elevene kan velge en nyhet de mener er viktig og deretter kritisk undersøke denne.

Marlen Ferrer (t.v.) og Annika Wetlesen (t.h.) og drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning og knytter det til teorier om danning. Foto: Kari Aamli

Mer enn kildekritikk

– Elevene skal kunne tenke komplekst rundt hendelser og gjenkjenne trekk som svart-hvitt tenkning, for eksempel i forbindelse med Holocaust. I utformingen av oppgaver bør lærerne oppfordre elevene til å tenke selv. Men dette trenger de hjelp til, slik at de ikke bare blir opptatt av å reprodusere de riktige svarene, sier Wetlesen.

Wetlesen ser at kritisk tenkning ofte blir til kildekritikk, men hun ønsker også å løfte fram historisk tenkning, perspektivmangfold og samfunnskritikk.

– Elevene må kunne se seg selv i relasjon til andre steder og tider, sier hun.

– Kritisk tenkning er koblet til faginnhold og må være forankret i en konkret problemstilling. Lærerne må tenke gjennom hva som egner seg å tenke kritisk rundt og hva som oppleves relevant for elevene. Eksempler på dette kan være ressurskonflikter, nyhetssaker eller og fakta i læreboka, som det ikke alltid finnes en fasit på.

Sentralt i de nye læreplanene

Nylig ble de nye læreplanene for skolen (udir.no) klare. Her har kritisk tenkning fått en sentral plass. Forfatterne ønsker at fagmiljøet på OsloMet skal være med på å legge premisser for hvordan kritisk tenkning kan forstås og brukes i skolen.

– I både overordnet del og i læreplanene er kritisk tenkning viktig, men kompetansemålene er vage og gir lite retning. Mange lærere skal nå fortolke nye læreplaner og trenger kanskje støtte for å forstå hva kritisk tenkning innebærer rent praktisk i klasserommet, sier Ferrer.

– Vi ønsket å være i forkant av implementeringen av kritisk tenkning læreplanene. Skolens styringsdokumenter reflekterer samfunnsutviklingen, det gjør også forskningen vår, supplerer Wetlesen.

Kritisk tenking i ulike sammenhenger

I tillegg til Ferrer og Wetlesen skriver mange kollegaer ved lærerutdanningen i boka.

  • Universitetslektor Evy Jønsok og førstelektor Lisbeth Elvebakk skriver om bruk av aksjonsforskning for å skape muligheter for kritisk tenkning i klasserommet.
  • Førstelektor Eirik Ryen tar for seg nyheter og kritisk tenkning i samfunnsfag.
    Universitetslektor Siv Eie og Wetlesen skriver om geografisk dannelse: en reise gjennom fylkene i Norge, og Ferrer skriver om kritisk tenkning i møte med lærebøkene.
  • Førsteamanuensis Brit Marie Hovland og førstelektor Marit Storhaug tar for seg storyline: kreativ og kritisk tenkning i historieundervisning.
  • Førsteamanuensis Anders Granås Kjøstvedt skriver om å tenke kritisk i møte med det uforståelige med eksempler fra Holocaust.
  • Professor Per Anders Aas sitt kapittel handler om arkitektur, makt og medborgerskap.

Litteraturhenvisninger

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen (red.): Kritisk tenkning i samfunnsfag, Universitetsforlaget, 2019 (universitetsforlaget.no).

Foreslåtte artikler