De menneskelige relasjonenes betydning for lærernes ytelse

Jordbærplukkere får som oftest betaling per kurv de plukker. Arbeidsgiver innretter her insentivene etter jobbutførelsen, og arbeidstakernes ytelse er enkel å måle. Noe tilsvarende er ikke mulig for lærere. Om lærere har høy eller lav innsats i arbeidet i klasserommet, er vanskelig observerbart for rektor.

Heller ikke kontroll av tilstedeværelse og lignende er noen god indikator på arbeidsinnsats. Noen tiltak som «skolevandring» og måling av elevtilfredshet med undervisningen, kan riktignok gi arbeidsgiver noen inntrykk. Resultatmål som oppnådde karakterprestasjoner er heller ingen fullgod indikator på lærerinnsats, av ulike årsaker (se for eksempel Christophersen, Elstad & Turmo, 2010a).

Vi kommer likevel ikke unna den slutningen at lærere som har en innstilling om å yte godt i arbeidet, er en meget viktig ressurs for skolen. Dette fenomenet kalles i denne artikkelen utvidet rolle­atferd (eller på engelsk: «organizational citizenship behaviour»). Spørsmålet vi stiller, er hvilke ledelsesfaktorer som kan påvirke utvidet rolle­atferd på en positiv måte i skolen.

Vi avgrenser oss her til rektor–lærer­interaksjonen, og vi konsentrerer oss om to viktige aspekter ved ledelse: det ene vektlegger de gode relasjonene mellom skoleleder og lærere, her kalt rektor–lærer­relasjonen. Det andre aspektet kalles tydelig ledelse, altså klargjørende kommunikasjon om hva som er skolens krav og mål, hva skolen forventer av lærerne osv.

Nesten all atferd kan forstås som et slags bytte mellom parter. Vi tar her for oss to byttebegreper: lærernes oppfattelse av økonomisk bytte og sosialt bytte (Shore 2006). Det økonomiske byttet innebærer at skolen gir læreren jobb og arbeidsoppgaver, mens læreren yter innsats og får lønn (og eventuelt positive opplevelser) tilbake.

En lærerinnstilling preget av et økonomisk bytteperspektiv vil kunne innebære at læreren bare gjør en innsats etter det hun får betalt for, og ikke noe ut over dette. En innstilling preget av økonomisk bytte vil samsvare med en avmålt innstilling til jobbytelsen.

Det sosiale byttet omfatter imidlertid gjensidige forpliktelser mellom skolen og arbeidstaker som går ut over det umiddelbare byttet: arbeid mot lønn. Forpliktelsene har her sin basis i gjensidig tillit og sosioemosjonelle aspekter knyttet til byttet mellom jobbinnsats og arbeidsgivers ytelser. Man kan anta at en slik innstilling vil henge positivt sammen med det å hjelpe kollegaer, stå på for at skolen skal bli best mulig, bry seg om at skolen skal fungere godt osv.

Hvordan vi opptrer som arbeidstakere, avhenger av mange faktorer, blant annet arbeidsgivers politikk når det gjelder personalforvaltning, også kalt «human resource management» (HRM). En viktig innsikt fra dette teoriperspektivet er at forpliktelsesorientert HRM medfører mer lojale og engasjerte ansatte (Kuvaas 2008a og b). Også skolemyndighetene vet å verdsette de menneskelige faktorenes betydning for å utvikle den gode skole:

«Kjernen i enhver skoleutvikling er den menneskelige faktor. Denne faktoren i norsk skole er ikke satt høyt nok i en tid med hovedfokus på læreplaner og nasjonale prøver. Den trenden må snus» (tidligere statsråd Bård Vegar Solhjells tale under åpningen av Skole-Forum 2009).

Undersøkelsen

Vi baserer oss på en spørreskjemaundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen og den videregående skolen. Samtlige Osloskoler som var med i prosjektet «Lede, prioritere og organisere: Skoleutvikling gjennom fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet», ble invitert med i undersøkelsen, som ble gjennomført våren 2009 (se Elstad & Turmo 2009).

Elleve skoler totalt responderte på henvendelsen. Lærerne besvarte et elektronisk spørreskjema ved å krysse av på en sjupunkts svarskala fra «Svært uenig» (1) til «Svært enig» (7), der svaralternativet 4 representerer et nøytralt midtpunkt. Den totale svarprosenten på lærernivå ble 54 prosent.

Analyser

Figur 1 viser en modell for hvordan ulike variabler predikerer læreres utvidete rolle­atferd. Variablene ble målt ved grupper av enkeltspørsmål. Påliteligheten (indre konsistens) til målingene er gjennomgående svært høy.

Tallene i figur 1 kalles stikoeffisienter. Positive stikoeffisienter indikerer en positiv relasjon, og absoluttverdien avspeiler styrken. Negative stikoeffisienter uttrykker en negativ relasjon. Analysene viser at variablene i figur 1 til sammen forklarer 31 prosent av variasjonen i læreres utvidete rolleatferd.

Figur 1 viser at det er en forholdsvis sterk relasjon mellom rektor­lærer­relasjonen og tydelig ledelse. Med andre ord synes disse fenomenene i stor grad å opptre samtidig. Tydelig ledelse predikerer videre både læreres sosiale bytteinnstilling og deres utvidete rolleatferd direkte og positivt.

Det er imidlertid i praksis ingen sammenheng mellom tydelig ledelse og læreres økonomiske bytteinnstilling. Positive relasjoner mellom rektor og lærere har videre en relativt sterk direkte og positiv effekt på lærernes sosiale bytteinnstilling, men en negativ effekt på læreres økonomiske bytteinnstilling. Med andre ord synes læreres økonomiske bytteinnstilling å være sterkest der relasjonene mellom rektor og lærere ikke er så gode.

Videre viser figur 1 at læreres sosiale bytteinnstilling synes å predikere deres utvidete rolleatferd positivt, mens det er en tilsvarende svak negativ relasjon for læreres økonomiske bytteinnstilling.

Vi har dessverre ikke et empirisk materiale som kan vise om lærernes utvidede rolleatferd faktisk fører til høyere læringsutbytte hos elevene eller ikke. Det er vanskelig å få godkjenning av undersøkelser som kopler data fra en spørreundersøkelse blant lærere med data som måler elevenes læringsframgang for de samme lærerne. Derimot kan vi vise til annen forskning som gir belegg for at utvidet rolleatferd er empirisk assosiert med bedre læringsresultater (for eksempel DiPaula & Hoy 2005).

Konklusjoner

En studie basert på spørreskjema utfylt av lærere har opplagt flere begrensninger, blant annet knyttet til selvrapporterte opplysninger, et øyeblikksbilde av hvordan lærere vurderer en rekke spørsmål (og ikke data målt over tid), data fra en kommune osv. Til tross for disse begrensingene mener vi at studien har praktiske implikasjoner. For tiden legges det vekt på å bygge ut kvalitets­ sikringssystemer som i noen grad ansvarliggjør skolens aktører.

Denne studien er en påminner om hvor betydningsfull relasjonsbygging mellom skolens sentrale aktører er for å virkeliggjøre visjonen om den gode skole. Positive relasjoner mellom rektor og lærere henger (via sosialt bytte) sterkt sammen med læreres utvidete rolleatferd i denne studien. Dette understreker (i likhet med annen forskning, for eksempel Bryk & Schneider 2002) betydningen av relasjonell tillit mellom skolens aktører. Vi trenger utvilsomt mer forskning for å forstå de underliggende mekanismene som kan forklare slike sammenhenger, men våre analyser har vist at en betydelig andel av variasjonen i læreres utvidete rolleatferd kan predikeres av sentrale begreper hentet fra sosiale bytteteorier. Også tydelig lederskap kan se ut til å ha stor betydning for læreres utvidete rolleatferd.

Dersom vi tror på at den gode skole avhenger av lærere som yter en høy innsats, må konklusjonen bli: Å satse på å kultivere positive menneskelige relasjoner innad i skolens organisasjon bør være en relevant strategi for forbedringsarbeidet i skolesektoren. Analysene er omtalt i større detalj i Christophersen, Elstad & Turmo 2010b.