Den snakkende pennen - Leketøy eller verktøy for læring?

Talking Pen fra Mantra Lingua er en mp3-spiller som kan ta opp og spille av lydfiler. Den har en spiss som ikke kan skrive, men lese små mikropunkter som er impregnert i papiret. Forhandleren presenterer det som et allsidig verktøy som er spesielt godt egnet i tilpasset opplæring (Activium 2010). Til pennen finnes lesebøker og annet materiell med lydfiler på ulike språk. Bøkene inneholder mikropunkter med nødvendig informasjon som pennens skanner bruker til å spille av riktig lydfil på rett sted. Pennen kan også brukes til å produsere egne lydfiler som knyttes til nummererte klistrelapper med mikropunkter (eller: «snakkende klistremerker»). Når pennen berører et gitt klistremerke, spilles lydfila av.

I løpet av 2010 har om lag 500 lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo prøvd ut og uttalt seg om Talking Pen. Et knippe elever i alderen 6 til 11 år har også prøvd verktøyet. Pennen har blitt benyttet til opplesing, lydopptak og kreativ produksjon av sammensatte tekster.

Talking Pen i læringsarbeidet

Etter vår mening har pennen mange bruksområder som det kan være verdt å teste ut i undervisning. Pennen kan være nyttig i arbeid med flere av de grunnleggende ferdighetene, spesielt å lese og uttrykke seg muntlig. Vi har testet ut pennen i begynneropplæring og mener at den i en pedagogisk kontekst kan være en støtte til leseopplæring. Brukerne kan blant annet gjøre egne opptak, for deretter å lytte til egen uttale. De kan også sammenligne egen uttale med lydfilene som medfølger i trykt materiale. Elever i en tidlig fase av leseopplæringen kan også få en tekst opplest før de selv leser den. Vi har også sett at pennen kan stimulere muntlige ferdigheter i form av forbedret fortellerkompetanse. Vår erfaring tilsier at pennen kan være et nyttig middel for elever som møter utfordringer i leseopplæring generelt og i fremmedspråkopplæring spesielt. At det i dag finnes ferdigprodusert materiale på mange språk, kan utnyttes til fordel for minoritetsspråklige elever i norskog morsmålsopplæring. Videre har vi sett hvordan pennen kan utnyttes i kreativ bruk ved at elevene selv produserer sammensatte tekster som bildebøker med lyd, tegneserier med lyd, digitale fortellinger og matematikkhistorier. For mange elever er tekstbaserte oppgaver i matematikk en utfordring, og pennen kan her gi lesestøtte. Vi har også diskutert hvordan bruk av Talking Pen kan være med på å skape et elevprodusert klassebibliotek som representerer ulike språk og kulturer.

I det videre skal vi se spesielt på den kreative bruken av verktøyet, der elevene selv produserer egne tekster framfor å bruke ferdigprodusert materiale.

Eksempler på elevers kreativ bruk av Talking Pen

På bildene knyttet til påfølgende eksempler kan leseren se nummererte klistremerker på elevenes produserte materiell. Pennens berøring aktiviserer ulike lydfiler.

Utvikling av tegneserie

Eleven i eksempel 1 (se illustrasjon over) har førskolealder vært opptatt av å produsere tegneserier på nett. Først bare med bilde, og etter hvert som skrivekompetansen har økt, har mer og mer tekst blitt lagt inn i både snakkeog tankebobler. Eleven har benyttet et tverrfaglig tegneserieverktøy som ligger fritt tilgjengelig på Internett. I dette konkrete eksemplet har eleven selv laget historien innenfor de gitte rammene som programmet gir, skrevet inn tekst, samt lest inn teksten ved bruk av Talking Pen. Denne arbeidsmåten utfordrer elevens innlevelse og fortellerevne. Det er her benyttet ulike stemmer, tempo og ikke minst variasjoner i volum. Eleven vurderte selv lydopptaket og gjorde nye opptak der hun ikke var fornøyd.

Utvikling av bildebok

Eksempel 2 viser et gruppearbeid hvor elevene gjenforteller historien fra en bok de har lest om Albert Åberg. De har selv laget illustrasjoner samt valgt ut et kort sammendrag av boka. Så har de brukt Talking Pen til å lese inn den valgte teksten. Også i denne produksjonsprosessen lyttet elevene til egen innlesning og vurderte kvaliteten. Dersom den ikke var god nok, gjennomførte de et nytt og forbedret opptak. Resultatet ble en bildebok på fjorten sider.

Utvikling av matematikkfortelling

Eleven har fortalt og skrevet ned en matematikkhistorie. Deretter har eleven sammen med en lærer vurdert hvordan historien kan presenteres muntlig. Som bildet viser har eleven brukt Talking Pen til å lese inn to lydfiler; én som formulerer den matematiske problemstillingen (lydfil nr. 99), og én som stiller det matematiske spørsmålet i historien (lydfil nr. 101).

Legge til lyd på trykte bøker

Eksemplene over viser utdrag fra to ferdigproduserte bøker for småskoletrinnet/begynneropplæring. Fire elever har i fellesskap lest inn lydfiler til begge bøkers skrevne tekst. Vår hensikt med å få elevene til å lese inn bøkene var i utgangspunktet å skape et materiale der lærerstudentene skulle få høre elever på ulike nivåer i leseopplæringen, samt å gi dem et eksempel på en sammensatt tekst. Elevene skulle lese inn teksten på det nivået de var i leseopplæringen, uten forhåndsøvelse. De fire elevene foretok likevel på eget initiativ flere innspillinger og ga hverandre respons ved at de vurderte egen og andres innleste tekst. De sa også at de ønsket å øve slik at resultatet skulle bli best mulig. De eldste elevene ga dermed de yngste råd og tips og hjalp dem til å automatisere ord og bli bedre lesere.

Elevenes praktiske bruk og tilbakemeldinger

I utprøvingen forsøkte vi i å ta utgangspunkt i noe de utvalgte elevene var interessert i fra før som lesing, tegneserier, bestemt litteratur, matematikk med mer, og introduserte Talking Pen slik at lyd ble lagt til for å koble bilde og tekst. Alle elevene som testet ut pennen, syntes det var morsomt og motiverende å bruke den. En av elevene hadde på uttestingsstadiet utfordringer i leseutviklingen. Hun fant god støtte i bruk av pennen både til å få lest opp tekst og lytte til egen lesing. De andre elevene ble også bevisst sin lesekompetanse ved å lytte til egen innlest tekst. Det vi så i alle tilfeller, var en uoppfordret egenvurdering. Dette resulterte i at elevene ønsket å lese inn flere ganger før de ble fornøyde med resultatet. På denne måten ble tekst repetert og automatisert.

Det å ha pennen tilgjengelig, førte automatisk til at elevene begynte å øve på lesing med innlevelse og jobbe med sin fortellerkompetanse. Elevene som leste inn tekst til ferdigproduserte bøker, oppfattet at de skulle hjelpe andre til å lære, og de la følgelig stor vekt på å være tydelige i sin uttale av bokstaver, bokstavlyd, ord og setninger. For å få til mer kreativ bruk (utvikling av bildebøker, tegneserier osv.) var elevene avhengig av mer støtte og bevisstgjøring av kontekst.

Selv om pennen i utgangspunktet virker enkel å ta i bruk, er det – etter vår erfaring – behov for noe teknisk innføring og støtte til å organisere det konkrete arbeidet. Pennen har to modi, en for avspilling og en for opptak. Når lyd skal leses inn, settes pennen i opptaksmodus. Når egenprodusert lyd skal spilles av, skal pennen fortsatt være i opptaksmodus. Det er kun ved avspilling av ekstern produsert lyd at avspillingsmodus virker. Dette var ikke logisk verken for elevene, studentene eller lærerutdannere.

Hva studentene sier

300 allmennlærerstudenter har prøvd ut pennen i sitt arbeid med faget grunnleggende lese-, skriveog matematikkopplæring (GLSM), og 200 studenter i den nye grunnskolelærerutdanningens 1.–7. trinn har testet ut pennen i arbeid med begynneropplæring. I tillegg har 40 videreutdanningsstudenter i lesing testet og vurdert verktøyet. De siste er lærere i grunnskolen.

Mange førsteårsstudenter nevner at pennen er god til bokstavinnlæring i kombinasjon med konkreter og derfor svært godt egnet i begynneropplæring. De nevner også at pennen kan være et godt læremiddel til støtte for å innøve riktig uttale i fremmedspråksundervisning. Studentene kom med forslag til bruksområder i alt fra helt enkel innlæring av tall og bokstaver til mer kreativ bruk i produksjon av sammensatte tekster. Det ble poengtert at dersom et slikt verktøy skal ha noen hensikt i leseopplæringen, må den brukes bevisst ved at elevene ikke bare lytter, men selv følger med på teksten når den blir lest opp.

Pennen som lesestøtte var også noe studentene var opptatt av. De diskuterte hvordan verktøyet kunne støtte elever med leseproblemer, blant annet ved opplesning av tekstbaserte oppgaver i både matematikk og andre fag. Under lesestøtte ble også verktøyets egnethet som hjelp til å koble fonem–grafem trukket fram ved at elevene koblet bokstavkombinasjoner og lyd. Det ble understreket at man til slik bruk er avhengig av svært gode innlesninger. Øve på å lese med innlevelse ble også nevnt av flere studenter. Studentene la også vekt på at pennen kunne brukes til å legge til rette for å lytte til egen stemme, samt dokumentere leseframgang. Flere mente at selv om pennen er godt egnet for alle elever, er en relevant brukergruppe minoritetselever og elever med dysleksi. Studentene mente også at lydstøtte for å mestre lesing kan være en viktig motivasjonsfaktor for elever som har lese- og skrivevansker. Tekstbaserte oppgaver i ulike fag kan, som nevnt, være en ekstra utfordring for denne elevgruppa. Pennen kan bidra til at elever ikke bruker lang tid til å få oversikt over oppgaveteksten.

Flere studenter mente at bruk av pennen kan fremme kreativitet hos elevene. De kom med forslag til produksjon av bøker, tegneserier, radioprogrammer, musikkopplæring samt presentasjon av tema- og prosjektarbeid. Andre bruksområder som ble nevnt var lydstøtte til egenproduserte tekster. Studentene antok også at pennen kunne fungere som et virkemiddel til å stimulere leselyst fordi det var noe nytt og spennende. De understreket imidlertid at verktøyet ikke kan erstatte en lesestund. Kort oppsummert kan det sies at det store flertallet av grunnutdanningsstudenter er positive til bruk av pennen i læring, selv om de påpeker enkelte små tekniske utfordringer. Et fåtall av studentene poengterer at pennen nok ville fungere best i individuelt arbeid eller smågrupper, helst med hodetelefoner slik at lyden blir tilfredsstillende. Noen poengterer også at pennen er enklest å bruke med elever fra 3. trinn og oppover.

Videreutdanningsstudentene (lærerne), er også svært positive og framhever muligheter for motivasjon og kreativitet knyttet til mange bruksområder. De mener pennen kan bidra til variasjon, og til å hjelpe elevene til å bli klar over egen uttale. Videreutdanningsstudentene uttaler seg likevel i noe mer kritiske ordelag enn grunnutdanningsstudentene. De mente at lydkvaliteten må bedres, samt at prisen må nedjusteres for at de skal ha mulighet til å ta pennen i bruk på sin skole. Veldig mange sier at pennen egner seg i spesialpedagogikk eller for elever i smågrupper. Flere nevner stasjonsundervisning samt i undervisning for liten gruppe med lesesvake. Én påpeker at Cpen er bedre til skolebruk, mens en Talking pen er godt egnet for bruk hjemme og som støtte for foreldre med lesesvake barn. Flere påpeker også at klistrelappsystemet er noe tungvint til skolebruk.

Oppsummerende tanker

Vi ser at uttesting av Talking Pen har vært et bidrag til å øke leselyst, forbedre uttale og til skaping av kreative prosesser rundt produksjon av sammensatte tekster hos elever. Verktøyet har motivert elevene til å arbeide med lesing, det er med på å variere arbeidsformene samt støtte elever med leseproblemer ved å gi en mestringsopplevelse. Vi har observert hvordan verktøyet har gitt støtte til utvikling av multimodal skrivekompetanse ved at elevene selv har produsert egne tekster framfor å bruke ferdigprodusert materiale. Hvordan kan bruken av Talking Pen påvirke konteksten og elevenes utvikling av deres multimodale skrivekompetanse? Multimodalitet defineres som tekster der man kombinerer enheter som skaper mening på forskjellig måte (Løvland 2007:20). Løvland skriver i et nyere arbeid (2010) at dette kan være en kombinasjon av ord som blir forstått fordi vi kjenner det verbalspråklige systemet og bilder som vi forstår fordi vi synes det ligner på noe virkelig. Løvland sier videre (2010:1):

Man kan skape mening på uendelig mange måter. Stemmekvalitet og kroppsspråk kan fortelle mye om den intensjonen en språkbruker har med en ytring. Farger, musikk, typografi, scenografi, grafikk og klær kan gi andre bidrag til meningsdannelsen. Når man kombinerer flere slike uttrykksmåter i en multimodal tekst, er det som å legge flere transparente meningslag over hverandre. Ingen lag blir forstått isolert, men spiller sammen.

Vi mener at bruk av Talking Pen i begynneropplæring kan være ett av flere hjelpemidler for å bistå barn i utvikling av den kompetansen de trenger for å delta i samfunnets mange arenaer og for å kunne ytre seg i den mengden av ulike tekster de møter. Verktøyet er også godt egnet til arbeid med alle de fem grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag og på alle trinn i grunnskolen; å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og å kunne bruke digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet 2006).

Dette lille utviklingsprosjektet har også fått studenter til å tenke ut mulige bruksområder for denne slags verktøy i læring. Det har gitt dem selv og oss lærerutdannere innsikt i hva som fungerer og ikke fungerer i praktiske situasjoner. Vi har sett hvordan pennen har gitt gode resultater i mindre grupper og i stasjonsundervisning, men vi har også erfart hvordan den ikke egner seg i et rom med mye lyd og stor aktivitet. Det er i dette tilfellet som i de fleste situasjoner, pedagogens planlegging og veiledning som blir avgjørende for om pennen blir et leketøy eller et verktøy for læring. Elevene må få tydelige retningslinjer samtidig som rammene er så åpne at de ikke kveler kreativiteten.

Til tross for at læreren må gi en innføring i bruk av pennen, hjelpe til med å holde orden på klistrelapper og annet materiale, samt gjøre noen uheldige erfaringer i forhold til filhåndtering, er dette etter vår mening et verktøy som gir pedagogisk merverdi ved bevisst bruk. Vi oppfordrer derfor både lærere i grunnskolen og lærerutdannere til i større grad å prøve ut forskjellige digitale verktøy i ulike læringskontekster, samt å dele sine erfaringer og ideer med hverandre.