Læringsstrategier for å utvide elevenes ordforråd – Læreren som arbeidsleder i klasserommet

Arbeid med ordforråd og begreper bedrer leseforståelsen og bør derfor være en sentral del av skolehverdagen. Blant leseforskere er det bred enighet om at ordkunnskap, generell bakgrunnskunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for leseforståelsen. Dersom det er flere ord eller begreper i en setning elevene ikke forstår, bryter ofte hele tekstforståelsen sammen (Roe i Elstad, 2010). Som «arbeidsleder», et begrep tatt i bruk av blant annet Eyvind Elstad, må læreren presentere og ta i bruk ulike læringsstrategier i klasserommet. Læringsstrategier defineres av Weinstein & Mayer som elevens «conscious strategies regarding how they work with the curriculum materials» (Elstad, Christoffersen & Turmo, 2012). I Norge er arbeidet med læringsstrategier blant annet forankret i Læringsplakaten. Den slår fast at skolen skal «stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking». 

Som språklærere bør vi derfor stille oss tre spørsmål når vi i august legger planer for skoleårets undervisning:

• Hvordan kan vi tilrettelegge for at elevene skal forstå nye ord?
• Hvordan kan vi tilrettelegge for at elevene skal tilegne seg nye ord?
• Hvilke ord bør elevene tilegne seg dette skoleåret?

Nedenfor foreslår jeg ti strategier vi som arbeidsledere bør formidle til våre elever¹. De tre første strategiene hjelper elevene til å forstå nye ord. De syv neste er strategier som setter elevene i stand til å tilegne seg nye ord.

1. Bli god til å gjette betydning av ord med ukjent meningsinnhold

Elevene må lære seg å gjette hva et ukjent ord betyr ut fra ordets kontekst. Daniel Kahnemans Thinking, Fast and Slow (2011, s. 52) forklarer kontekstens betydning slik:

If you have recently seen or heard the word EAT, you are temporarily more likely to complete the word fragment SO_P as SOUP than as SOAP. The opposite would happen, of course, if you had just seen WASH.

Hvis vi overfører dette til lesing i klasserommet, vil underoverskriften «Eat» gjøre det enklere for eleven å gjette og forstå betydningen av for eksempel ordene «soup» og «salmon». Kahnemans eksempel kan også legitimere bruk av blant annet førlesningsstrategien BISON-overblikk. Her skal elevene studere tekstens bilder, innledning, siste avsnitt og overskrifter før de går i gang med å lese hele teksten. Dermed kan de lettere gjette seg til betydningen av ukjente ord.

Dersom elevene leser en fagtekst, kan også førstesetningsstrategien fungere godt: Når elevene begynner på et nytt avsnitt, leser de første setning i avsnittet tre ganger og forsikrer seg om at de forstår hva de leser. Veldig ofte er første setning i et avsnitt en temasetning som angir avsnittets tema. Førstesetningsstrategien vil derfor kunne gi elevene et nyttig overblikk og være til hjelp dersom eleven støter på ukjente ord i avsnittet.

Dersom elevene har et overblikk over teksten og likevel ikke kan gjette betydningen av et ukjent ord, må elevene oppfordres til å undre seg over det ukjente ordet (Cook, 2001): Er det et substantiv, verb eller adjektiv? Ut fra konteksten, tror jeg det er et positivt, negativt eller nøytralt ord? Ligner dette ordet på andre engelske ord jeg kan? Eller ligner det kanskje på et ord jeg kan på norsk?

2. Lev med en viss usikkerhet

Glenn Ole Hellekjær hevder at dersom du dveler ved et ukjent ord mer enn 25–30 sekunder, er det sannsynlig at du glemmer det du tidligere har lest (Hellekjær, 2007). Det er derfor viktig at elevene ikke bruker for lang tid på å gjette seg til betydningen av et ord. En viktig lesestrategi er derfor evnen til å overse uviktige ord. Hvis en elev forstår hovedinnholdet i en setning eller avsnitt, må hun eller han læres opp til å overse ord som er uviktige for tekstens hovedbudskap. Det blir enklere for elevene å skille mellom viktige og uviktige ord dersom de allerede har et BISON-overblikk. «N» i BISON står for NB-ord, det vil si «notabeneord». Dette er altså ord som leseren må legge spesielt merke til. Det er lærerens jobb å trekke fram de viktigste, meningsbærende ordene i en tekst før elevene starter med å nærlese teksten. Hvis en elev med BISON-overblikk likevel ikke forstår et ukjent ord, kan eleven sette et lite spørsmålstegn ved ordet og eventuelt komme tilbake til det etter at avsnittet eller hele teksten er gjennomlest. Alternativt kan eleven slå opp noen ord i en ordbok.

3. Bruk ordbok på viktige ord

En del skoler har kjøpt lisenser til Ordnett+ eller Clue. Mange lærere og elever opplever disse programmene som nyttige, fordi de kan brukes i ulike fag gjennom hele skoleåret og til eksamen. Det finnes også mange gode ordbøker online, blant annet www.oxforddictionaries.com og www. dictionaries.com. Min favoritt er appen Oxford Advanced Dictionary hvor du kan høre hvordan ordet uttales, lese en definisjon av ordet og se ordet i ulike kontekster. Dersom du slår opp et ord du gjerne vil lære deg, kan du legge til det nye ordet i din personlige ordbok inne i appen. Ulempen ved online-ordbøker og apper er at disse ikke kan brukes på eksamen.

De tre ovennevnte strategiene hjelper elevene til å forstå nye ord. De syv neste strategiene setter elevene i stand til å tilegne seg nye ord, og elevene utvider dermed sitt aktive ordforråd.

4. Bygg kognitive broer

Som arbeidsleder i klasserommet må læreren tilrettelegge for at elevene kan bygge broer mellom ordene de allerede kan og ordene de skal lære seg (Cook, 2008). På VG1 jobbes det ofte med temaet «African Americans». Dette temaet har elevene allerede mye kunnskap om fra ungdomsskolen og fra nyhetsbildet generelt. Det kan selvfølgelig utnyttes. En måte å gjøre dette på er å be elevene, i par, skrive ned navn og ord som de assosierer med ordet «African Americans». Deretter deler klassen sine ord, og læreren skriver dem opp på tavla. Til slutt presenterer læreren ordene/frasene som hun forventer at elevene skal lære seg. Kanskje ender klassen opp med ord som vist i tabell 1.

Tabell 1

People	Words we already know	Words and phrases we need to learn this week
Barack Omaba	slaves	the struggle for equal rights
Beyoncé	slavery	the Decleration of Independence
Jay-Z	discrimination	self-evident
Martin Luther King Jr.	bus boycott	segregation
Rosa Parks	violence	non-violence
Tupac	freedom	sit-ins
		to see in stereotypes
		slavery was abolished
		unconstitutional

5. Utforsk ordets kompleksitet

Dersom læreren ønsker å utforske ordet «illegitimate» i klassen, kan hun sammen med elevene undre seg over følgende spørsmål: Hvordan uttaler man ordet «illegitimate»? Er det substantiv, adjektiv eller verb? Er det et formelt eller uformelt ord? Har det negative eller positive konnotasjoner? Kan vi identifisere noen prefikser eller suffikser i ordet? Hva skjer hvis vi tar vekk «il-»? Kan adjektivet «legitimate» gjøres om til både et substantiv og adverb? Andre ganger kan elevene utforske ordenes kompleksitet ved å selv jobbe med de ulike kategoriene i tabellen som er presentert ovenfor (tabell 2).

Tabell 2

Words	Grammatical category (Noun, verb, adjective, adverb?)	What is the stem of the word? Does it contain any prefixes or suffixes?	Formal, informal or word?	Positive or negative connotations? Neutral?	Word in context (fit the word into a sentence)	Can the word be turned into a noun, adjective, verb or adverb?

6. Lag ordbanker

Vivian Cook poengterer at «Words do not exist by themselves, however, but are always in relationship to other words» (Cook 2008, s. 54). Dette må utnyttes i klasserommet. Dersom temaet «crime» står på planen, bør elevene lære nye ord som er knyttet til dette temaet. Dette kan gjøres på mange måter. Læreren kan innledningsvis gi elevene en oversikt – en ordbank – over ordene hun forventer at elevene skal lære seg i denne perioden. Andre ganger kan læreren sammen med elevene underveis i perioden stadig legge til nye ord i ordbanken.

Ordbanken bør bestå av både enkeltord og fraser. Skal elevene lære ordet «kettle», kan de like gjerne lære frasen «to put the kettle on». Som vist overfor i eksemplet med «African American», er det nyttigere å kunne frasen «the struggle for equal rights» enn å bare kunne ordene «equal» og «rights». Veiledningen til kartleggingsprøven i engelsk på VG1 anbefaler at substantiver skal introduseres sammen med verb som de ofte brukes sammen med. Appen Oxford Advanced Learners Dictionary er en god støtte i arbeidet med å knytte substantiv sammen med verb og har blant annet disse frasene knyttet til «crime»:

commit a crime, combat crime, fight crime, support the victims of crime, report a crime, witness a crime, confess his crime, carry out the perfect crime, hate crimes are not punished severely enough

Det er viktig å holde bevisstheten om ordbanken «varm» hos eleven. Det er mange måter å gjøre dette på. For å avslutte en undervisningsøkt, kan elevene for eksempel, i par eller plenum, ramse opp alle ord og fraser de til nå kan om temaet «crime».

7. Memorer ordbanken

Dersom elevene skal lære seg nye ord, må de fleste bruke noe tid på pugging. Dette kan gjøres på en morsom måte ved å la elevene bruke nettsiden www.quizlet.com. Nettsiden er gratis, og her kan læreren selv med litt trening raskt legge inn ordene hun vil at elevene skal lære seg. Ved å bruke online «flashcard», får eleven høre hvordan ordet uttales og se hvordan det skrives. Jobber elevene med konkrete objekter som «tiles» eller «foreman», kan læreren også enkelt legge inn bilder av dette. Elevene logger seg så på lærerens «flashcard» og kan konkurrere mot hverandre for å se hvem som greier å lære seg ordene raskest. Elevene kan konkurrere under eget navn eller bruke pseudonymer. Jeg har med stor suksess også brukt dette i nynorsk for å få bukt med typiske feil som «man» i stedet for «ein». Læreren kan spille på elevenes prestasjonsmotivasjon ved å introdusere en konkurranse. Når det gjøres anonymt ved pseudonym, blir ikke blamasjen for de som ikke når opp i konkurransen, så stor.

Tabell 3

HAPPY	SAD	UNKIND/EVIL	AFRAID	KIND
blissful cheerful content joyful in high spirits optimistic	depressed desolate disappointed downhearted downtrodden heart-breaking gloomy miserable unhappy	awful hateful horrible rotten selfish terrible mean unfriendly hostile cruel unpleasant	anxious demoralized insecure jumpy nervous scared	affectionate appreciative helpful loving warm-hearted generous compassionate considerate kind-hearted benevolent

8. Utforsk hvordan ordet forholder seg til andre ord

Her er det mange muligheter. For eksempel kan ord organiseres i synonymer og antonymer. Læreren gir elevene adjektiver med positive og negative konnotasjoner og ber dem om å organisere ved hjelp av kategoriene: «happy», «sad», «unkind/evil», «afraid» og «kind». Ovenfor (tabell 3) ser du et eksempel på dette.

Signposting, eller «skilting av teksten», er en viktig del av skriveopplæringen i English Language Teaching (ELT). Tanken bak signposting er at alle som skriver, har et ansvar for å tydeliggjøre for leseren hvordan de ulike setningene i teksten henger sammen. Dette gjøres blant annet ved bruk av bindeord på engelsk kalt «linking words» og «connectors». På engelsk kan bindeordene for eksempel deles inn i sequence indicators, adding information indicators, contrast indicators, cause and effect indicators og conclusion indicators (Pihlstrøm, 2013). Bruker forfatteren bindeordet «firstly» (sequence indicator), forstår leseren at det kommer flere argumenter eller eksempler. Dersom forfatteren bruker bindeordet «thirdly», blir leseren minnet på at hun nettopp har lest to argumenter eller eksempler. Andre ganger kan forfatteren i begynnelsen av en setning bruke bindeordet «however» (contrast indicator) og dette forteller leseren at et kontrasterende argument eller eksempel vil bli presentert. Bindeordene «to sum up» og «to conclude» (conclusion indicators) gjør det klart for leseren at dette avsnittet er tekstens konklusjon og at de viktigste ideene i teksten nå vil blir oppsummert. Ved å introdusere og systematisere ulike bindeord i klasserommet, vil elevene bli mer bevisste på hvordan ulike setninger i en tekst henger sammen.

Elever har en tendens til å overforbruke enkelte ord som «do» og «say». Derfor kan det også være nyttig å utforske ulike ord med omtrent samme betydning. «Speak» og «utter» kan være synonymer til «say». Ordene «express, articulate, declare, pronounce, state» er også synonymer, men oppfattes kanskje som mer formelle enn både «speak», «utter» og «say». Ord kan også rangeres etter styrke og intensitet (Simensen, 2007). Holder vi oss til «say», kan vi tenke at «shout, scream, yell, screech, shriek» er mer intense. «Whisper, mumble, sigh» er derimot mindre intense. Dette kan presenteres visuelt i en tabell som vist i tabell 4, eller ved bruk av grafiske hjernekart som www.mindomo.

Som nevnt tidligere er det effektivt å lære elevene fraser, ikke bare enkeltstående ord (Karlsen, 2008). Norske lærebøker fokuserer i stor grad på innlæring av enkeltstående ord, og det blir derfor lærerens eller lærerteamenes oppgave å sette sammen gode fraser, på engelsk ofte omtalt som «chunks» eller «collocations». Ellers finnes det gode opplegg på arbeid med «collocations» på nettsidene til TeachingEnglish.

Tabell 4

				whipser	mutter	mumble	sigh
express	declare	pronounce	state	SAY	speak	Utter
				shout	sream	yell	screech	shriek

9. Hold deg og elevene faglig oppdatert ved å bruke TeachingEnglish 

Nettsiden TeachingEnglish (www.teachingenglish.org.uk) er laget av BBC og British Council. Her finner du undervisningsopplegg om blant annet ordforråd, mange korte og nyttige videoer, lett tilgjengelige artikler om engelsk fagdidaktikk samt artikler og videoer om temaer som «Global English». For å holde deg oppdatert på det nyeste materialet kan du enten abonnere på ukentlige nyhetsbrev, eller få daglige oppdateringer på Facebook.

Best av alt, for alle gutter og jenter som er fotballinteresserte, er Premier Skills. Denne delen av TeachingEnglish er laget i samarbeid med Premier League. Her kan elevene se korte intervjuer med fotballstjernene Petr Cech og Didier Drogba og lære seg fotballengelsk ved å bruke spennende flashcards.

10. Gi gloseprøver

Min erfaring er at elevene fatter større interesse for å pugge gloser dersom de anser det som sannsynlig at læreren gir uforberedte gloseprøver. Gjør litt stas på de elevene som jobber jevnt og trutt: Den eleven som får flest poeng på gloseprøvene et semester, blir klassens «Master of Vocabulary».

Avsluttende kommentar

I denne artikkelen har jeg argumentert for at et bredt ordforråd og god begrepsforståelse gjør det enklere for eleven å lese seg inn i nytt fagstoff. Videre vil et bredt ordforråd og god begrepsforståelse gjøre det enklere for eleven å tenkeskrive, det vil si skrive fritt og gjerne tidsbegrenset for å utvikle sin egen kunnskap om emnet. (Kringstad & Kvithyld, 2013). I tillegg vil elever med bredt ordforråd og god begrepsforståelse enklere kunne presentere sin kompetanse for medelever, lærere og arbeidsgivere. Det er derfor viktig at ordforråd og begrepsforståelse ikke bare er noe som eleven jobber med «på privaten». Som arbeidsleder i klasserommet bør læreren systematisk og over tid presentere og ta i bruk ulike læringsstrategier som bidrar til å utvide elevenes ordforråd og deres forståelse av ulike begreper.