Denne gjennomgangen av forskning på ledelse i barnehage og skole viser flere interessante funn også utenom de studiene som sier noe om hva som kan betegnes som god ledelse. Blant annet viser den to forskningsfelt som er svært ulik både når det gjelder omfang i studier og publiseringer. Mens gjennomgangen av forskningen på skoleledelse gir et bilde av et forskningsfeltmed svært mye aktivitet, er bildet svært annerledes når det gjelder ECEC.

Rapporten er en kunnskapsoppsummering gjort av SINTEF for Utdanningsforbundet høsten 2014. Formålet har vært å utarbeide en kunnskapsoversikt om ledelse i barnehage og skole, for å få et samlet forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om ledelse i sektoren, med vekt på faglig-pedagogisk ledelse og tilrettelegging for læreres profesjonsutøvelse. Et overordnet spørsmål med kunnskapsoversikten har vært hva nyere forskning sier om hvilken rolle relasjonen leder–lærer(e) spiller for kvalitet i opplæringen.

Ledelsesbegrepet

Ledelsesbegrepet har blitt et stadig viktigere moment både i utdanningsforskningen og i organisasjonsforskning generelt. Rollen har befestet seg som avgjørende både for de ansattes individuelle utvikling, så vel som for organisasjonsutvikling i et bredere perspektiv. Rollen som leder både i oppvekst- og utdanningsinstitusjoner har over lengere tid beveget seg fra å være "den beste blant likemenn" til den "profesjonelle leder". I takt med denne dreiningen har tilbudet om utdanning for ledere i sektorene vokst betraktelig, (i større grad i skolesektoren enn i barnehagesektoren), evalueringer og forskning på lederrollen har økt, og fokuset generelt på betydningen av god ledelse i både barnehager og skolen har økt. 

De to sektorene som diskuteres her (skole og barnehage) er på mange måter lik, men også svært forskjellig. Dette vises blant annet gjennom kulturen for ledelse, muligheten for etterutdanning for lederne, og rammebetingelsene for lederne. Like fullt finnes det også ulikheter internt i sektorene, hvor eksempelvis størrelse på barnehagen/skolen, organisering av den resterende ledelsen, organisasjonskultur samt ledelsens faglige kompetanse vil ha betydning for ledelsespraksisen. 

Oppvekst- og utdanningssektoren har tradisjonelt vært preget av en flat ledelsesstruktur, og har også i dag flere ulike lederstillinger internt ved den enkelte enhet. Dette blir også tydelig når man søker etter ledelse i litteraturen. I skolen har man blant annet rektorer, trinnledelse, inspektører, fagledelse, kontaktlærere og klasseledelse. Hvem som inkluderes i skolens ledelse er svært kontekstuelt, både mellom landegrenser men også mellom fylker eller kommuner. Ledelse er slik sett betinget både av rammefaktorer og kultur ved den enkelte enhet. Det samme kan man si om barnehagene. Her finner man eksempelvis daglige ledere, styrere, pedagogiske ledere, avdelingsledere og førskolelærere som har delegert ansvar. Også innenfor denne sektoren finner man store ulikheter i organisering både internasjonalt og nasjonalt.

Det kan se ut som om at ledelsesbegrepet er enda mer uklart og kontekstuelt betinget i barnehagesektoren enn i skolesektoren, noe som har sin naturlige forklaring i at sektoren er nyere, og at den først i de senere år har blitt profesjonalisert på et nasjonalt nivå. Denne kunnskapsoppsummeringen begrenser seg til ledelse som enhetsledelse. Dette vil si at den omhandler styrere/daglige ledere og skoleledere/rektorer.

Rapporten søker å gi kunnskap om følgende spørsmål:

  • Hva kjennetegner god ledelse i henholdsvis barnehage og skole?
  • Hvilken betydning spiller faglig ledelse i barnehage og skole?
  • Hva bidrar til å utvikle gjensidige tillitsrelasjoner mellom leder og lærer i skole og barnehage?
  • Hvilke rammebetingelser og prosesser er viktige i denne sammenheng?
  • Hvilke fellesnevnere finnes på tvers av barnehage og skole?
  • Hva er de vesentligste forskjellene?
  • Hvilke konsekvenser har sammenslåing til større enheter og det al. lederen ikke er daglig til stede i institusjonen?

Les hele rapporten "Ledelse i barnehage og skole - en kunnskapsoversikt"