Myte at barnehagebarn lærer nytt språk automatisk
Små barn lærer ikke et andrespråk bare ved å være i barnehagen. Barnehagelæreren må legge til rette for språklæring.
Stadig flere minoritetsspråklige barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Fra politisk hold blir barnehagen betraktet som en sentral språklæringsarena og språklæring regnes som en av barnehagens viktigste oppgaver. Det har vært en utbredt holdning at språket kommer på plass bare barna går i barnehagen.
– Men språklæring krever grundig arbeid fra både barnehagelærere og barn. Gode læringssituasjoner kan skapes på mange måter, men forutsetter fagkunnskap og metodisk bevissthet, sier Gunhild Tomter Alstad.
I sitt doktorgradsarbeid har hun analysert barnehagen som språkarena, og sett på hvordan barnehagelærere arbeider når de skal lære barn et nytt språk.
Mange veier til målet
Gjennom intervjuer og videobaserte observasjoner har Alstad undersøkt hva barnehagelærerne selv vurderer som gode språklæringssituasjoner og -aktiviteter. Studien viser hvor sammensatt og mangfoldig språkopplæringen er i barnehagen.
– Gjennom de valgene barnehagelærerne tar, har de et handlingsrom for å skreddersy språkarbeidet til det enkelte barnets behov. Enkelte ganger undervises barn i smågrupper eller individuelt. Eksempelvis ved å sitte ved et bord, vise barna et bilde eller gjenstand og si ”Dette er en banan - BANAN”, forklarer Alstad.
– Andre ganger integreres språkarbeidet i hverdagslige aktiviteter som for eksempel rollelek. Dette er en språklæringssituasjon som krever et langt mer avansert språk. I rolleleken er det språket i seg selv som gjør leken til en lek, for eksempel som i «nå er jeg liksom lærer».
Kombinere læring og lek
– Det er behov for systematisk arbeid med språk, men ikke nødvendigvis som voksenstyrte og planlagte aktiviteter. Å kunne improvisere og gripe språklæringsmulighetene i løpet av barnehagedagen er også viktig, sier Gunhild Tomter Alstad.
Barn lærer ikke et andrespråk fra det enkle hverdagslige til det krevende. De må lære både det enkle og det mer krevende parallelt og om hverandre.
– Fordi lek og læring henger sammen kan språkopplæring med fordel integreres i alle barnehageaktiviteter og involvere alle barna.
Ulike språklige utgangspunkt
Alstad har brukt tre barnehagelærere som case i arbeidet. Alle tre skal lære barna et nytt språk i barnehagen, men de har ulike rammer for arbeidet.
Den ene deltar i et prosjekt der barn med norsk som morsmål skal lære engelsk. Barnehagelæreren behersker både engelsk og norsk selv.
De to andre barnehagelærerne skal lære minoritetsspråklige barn norsk som andrespråk. De snakker ikke barnas morsmål. Den ene av dem har tilgang til tospråklig assistent på fast basis, den andre har det ikke.
– Flerspråkligheten er viktig i alle barnehagene, og ses på som en ressurs. Barnehagen med tospråklig assistent arbeider aktivt for å fremme det enkelte barnets morsmålsferdigheter. Når utgangspunktet i morsmålet er godt, styrker det også grunnlaget for en god utvikling i andrespråket.
I barnehagen med engelsk brukes norsk og engelsk på tvers for å lette engelskopplæringen.
Alle språk like viktige
Den tredje barnehagen arbeider aktivt for å fremme barnas flerspråklige identiteter.
Barnehagelæreren kan verken somali, kurdisk eller burmesisk, og hun skulle gjerne styrket barnehagens kompetanse med en tospråklig assistent. I mangel av en, velger hun å trekke veksler på den språkkunnskapen hun har – spansk, engelsk, tysk, samt sin egen norske dialekt.
– Gjennom å bruke mange forskjellige situasjoner i løpet av barnehagedagen til å skape bevissthet rundt ord og språk, dannes en mangfoldig arena der alle språk er like mye verdt. Hvert eneste barns kjennskap til språk blir trukket frem, anerkjennes, og deles med gruppen. Målet er å øke språkbevisstheten, styrke identiteten og ikke minst barnas stolthet over språkene de bringer med seg, forteller Alstad.
Tester forteller ikke alt
Hun er skeptisk til en stadig økende praksis med måling av barns ferdigheter.
– Kanskje får vi gjennom tester vite at et barn kan mange ord. Men måler vi egentlig det som er viktigst? Og får kartleggingen fram kompleksiteten i flerspråklige barns språkutvikling? spør Alstad.
– Arbeid med andrespråk og flerspråklighet er ikke nøytralt, men kan knyttes til ulike syn på hva språk og flerspråklighet kan og bør være. Det er behov for en debatt rundt hvilke verdiforestillinger vi har om arbeid med andrespråk i barnehagen.