Unge innvandrere mobbes mer
Ungdom med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for mobbing enn etnisk norske ungdommer.
- Dette er ikke overraskende. Innvandrere kan i utgangspunktet være mer sårbare på grunn av den situasjonen de befinner seg i, sier førsteamanuensis Hildegunn Fandrem, ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS).
- De flytter til et nytt land, må bli kjent med et nytt språk og en ny kultur. Dette kan skape isolasjon og gjøre det mer utfordrende for dem å bli akseptert av jevnaldrende, sier Fandrem.
Hun fremhever at funnene stemmer overens med det som kalles Berry’s acculturative stress model, som legger vekt på at innvandring i seg selv er en stressende livshendelse.
Om innvandrerne mangler de nødvendige ferdighetene eller strategiene for å kunne takle denne endringen på en vellykket måte, vil den kunne forårsake psykiske helseproblem, og dermed gjøre dem mer sårbare.
Mobbeofrene er ikke isolerte
Fandrem og hennes medforskere undersøkte også hvilken betydning den etniske sammensetningen av jevnaldergrupper hadde for det å bli mobbet.
Resultatet var til dels overraskende.
- I tenårene har man en tendens til å velge venner som er lik en selv, men ut fra våre resultatene ser ikke dette ut til å gjelde etnisitet, sier Fandrem.
Studien viser i tillegg at alle de som var mobbeofre og hadde innvandrerbakgrunn var medlem av et jevnaldernettverk. Forskerne hadde heller ikke forventet dette.
- Med tanke på at tidligere forskning viser at unge innvandrere kan være isolerte og sårbare, og ha vanskeligere for å etablere vennerelasjoner, så vi for oss at denne gruppen med ungdom ikke var medlem av et nettverk. Spesielt hvis de var mobbeofre, sier Fandrem.
Selv om studien motbeviste dette, mener Fandrem at de gruppene som mobbeofre er en del av, ofte kan være preget av utrygghet.
Ikke mer deprimerte
Ungdom med innvandrerbakgrunn skåret høyere på å bli utsatt for mobbing, men de hadde ikke flere depressive symptomer.
- Det var en tendens til sterkere sammenheng mellom det å bli mobbet og det å ha depressive symptomer for innvandrerjenter enn for norske jenter, men resultatene var ikke signifikante, forteller Fandrem.
Hun mener dette delvis kan forklares ut fra studiens størrelse. Bare en flerkulturell ungdomsskole var med, og derfor deltok bare 156 elever i undersøkelsen.
- Når utvalget er så lite, må vi være forsiktige med å generalisere resultatene, poengterer Fandrem.
I tillegg ble spørsmålene kun stilt på norsk, noe som kan ha bidratt til å ekskludere de som ikke hadde gode nok norskkunnskaper.
Bør flytte fokus
Så langt er det gjort lite forskning på offerets rolle i en mobbesituasjon.
Og til tross for økt innvandring over hele Europa med bekymring for minoritetsspråklige barn og unges tilpasningsmuligheter, er det få studier som tar for seg sammenhengen mellom mobbing og ungdom med innvandrerbakgrunn.
Fandrem mener deres studie både bidrar til å sette fokus på offeret og en viss grad til å avmystifisere tanken om at innvandrere automatisk representerer problem.
- Med tanke på at studien viser at det ikke er mer mobbing i grupper av ungdom med ulik etnisk bakgrunn, er det viktig å se på andre faktorer som kan ha betydning for hvem som blir mobbeoffer.
Hun er allerede i gang med en ny studie som ser nærmere på hvem det er som mobber hvem. Målet er å få mer kunnskap om gruppemekanismer når det gjelder mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn.
Litteraturhenvisninger
Fandrem, H., Strohomeier, D. & Jonsdottir, K. A.: Peer groups and victimisation among native and immigrant adolescents in Norway. Emotional and Behavioral Difficulties, Volume 17, Issue 3-4, 2012, doi: 10.1080/13632752.2012.704308.