Mobbing

Hva innebærer det å ta psykoanalysens ide om det ubevisste på alvor i tilnærmingen til mobbeproblemet i skolen? Artikkelen undersøker denne problemstillingen. I del 1 undersøkes meningsskapende strukturer og prosesser som er på spill i mobbingen og i kampen mot mobbing. I del 2 undersøker forfatterne muligheten av et slikt fokus-skifte i lys av Derridas begrepspraksis knyttet til rettferdighet og gjestfrihet.

Alle ansatte på en skole bør ha god kompetanse til å forstå, avdekke og løse mobbesaker, men i noen saker er det behov for ekstra støtte.

Jula ringes inn ganske snart, og mange av oss glir inn i modusen «lys og varme, snill og fredelig».

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes mange skoler som har gode rutiner for å avdekke og stoppe mobbing, men vi vet mindre om hvilke rutiner som eksisterer etterpå, sier hun.

Hva er et godt hjem/skole-samarbeid? Kan dette også hjelpe skolen i mobbearbeidet?

En tydelig styrer med lav terskel for mobbing og ansatte som er sensitive for barna, er to av fem grep for å forebygge mobbing i barnehagen.

Hva får en molekylærbiolog til å sende en spørreundersøkelse om mobbing på arbeidsplassen til 5000 personer? Og hvorfor får han tilsendt spyttprøver fra 1200 av dem?

Hvordan kan lærere hjelpe elever til å håndtere netthat og - trusler? Hør på Lærerrommets episode 13.

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Kan man forstå begrepet inkludering slik at det å bli inkludert kan innebære noe negativt? Kanskje er vi for overfladiske og for lite presise når vi snakker om inkludering.

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og anti demokratiske holdninger.

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.