Å lære om å lære i barnehagen

Metakognisjon

Vi hører ofte at en av de viktigste oppgavene innen utdanning er å lære barna hvordan de skal lære på egenhånd gjennom livet. Men hvordan lærer vi å lære? Hvordan vet vi hva vi har lært, og hvordan vi skal styre vår egen fremtidige læring? Alle disse spørsmålene omfattes av begrepet metakognisjon.

Begrepet metakognisjon kan høres skremmende ut, men vi bruker det faktisk i dagliglivet. Metakognisjon henspeiler på ”høyere ordens-tenkning” og innbefatter det å ta aktiv kontroll over de kognitive prosessene (tanke-prosessene) som er involvert i læringen. Det å planlegge hvordan man skal tilnærme seg en gitt læringsoppgave, overvåke egen forståelse, samt evaluere fremgangen i det å fullføre en oppgave, er i seg selv metakognitivt.

Siden metakognisjon spiller en avgjørende rolle for vellykket læring, er det viktig å fremme metakognitiv aktivitet og utvikling hos små barn. Enkelt fortalt betyr metakognisjon ”å tenke på sin egen tenkning”. Det er to aspekter ved metakognisjon (Flavell, 1979; Schraw & Moshman, 1995; Schraw m. fl., 2006; Whitebread m. fl., 2009):

1. refleksjon – tenkning omkring hva vi vet
2. selvregulering – å styre hvordan vi går frem for å lære

Refleksjon og selvregulering

Refleksjon og selvregulering er veldig viktige aspekter ved læringsutviklingen, og ved å støtte opp under disse evnene fra barnehagealder bidrar man ikke bare til å skape reflekterende læringsprosesser; man vil også hjelpe barna til å tilegne seg konkrete læringsstrategier. McClellands forskning viser at selvregulering i tidlig alder er svært viktig for å utvikle et godt ordforråd, for å lære seg å lese og for tidlig regning.

Whitebread m. fl. (2010) har analysert flere nye studier som viser at metakognitive evner finnes hos barn allerede ved 3-4-års alder. Et klassisk forskningseksempel dreier seg om treåringer som ble bedt om å huske hvilken kopp en leke var plassert under. Barna var i stand til å komme spontant opp med flere fremgangsmåter, som å plassere en hånd på koppen, eller flytte rundt på koppene for å hjelpe dem å huske hvor de var plassert. De var i stand til å benytte seg av strategier som hjalp dem med å tenke og huske, noe som viser at selv veldig små barn kan være målrettet i sine aktiviteter (Wellman, Ritter & Flavell, 1975).

Metakognitiv dialog

Små barns læring er ofte undervurdert. Barn som ikke er eldre enn 3 til 5 år er like fullt i stand til å overføre læring fra et enkeltstående problem, og basere dette på generelle prinsipper og ikke bare overfladiske egenskaper. Denne læringen kan fremskyndes ved å bruke en grunnleggende tilnærming: å be dem om å forklare. I slike tilfeller gjør 3-åringer det like bra som 4-åringer (og dobbelt så bra som 3-åringene som ikke reflekterte over handlingen). I en alder av 4 år viser barnas egne forklaringer høyere grad av overføringsevne til andre problemområder enn forklaringene gitt av voksne (Brown&Kane, 1988). Denne studien er et eksempel på hvor utrolig viktig barna egne forklaringer på deres problemløsning (metakognisjon) er for deres tidlige læring.

Små barns oppfatninger av læring endrer seg over tid. I alderen mellom 3 og 8 år utviklet barnas oppfatning om hva de lærer seg fra (a) å gjøre noe, (b) å vite noe, og (c) å forstå noe (Pramling, 1988). Denne utviklingen skyter fart når man benytter undervisningsøvelser myntet på å fremme barnas generelle bevissthet omkring egen læring (metakognisjon).

I en barnehagekontekst kan voksne gjøre dette ved å involvere en ”metakognitiv dialog” i hverdagsaktivitetene. Dette innebærer at barna blir spurt om hva de gjør og hvorfor de gjør det de gjør. Det å be barn reflektere over egen tankegang etter en hendelse/ aktivitet, uten å ha lært hvordan dette bør gjøres, vil ikke i seg selv gi metakognitiv erfaring. Små barn bygger seg en kunnskapsbase gjennom konkrete erfaringer med fysiske objekter som de kan manipulere. Når språk blir brukt for å beskrive det de opplever (“å, se – du har to steiner. Nå har du tre!”), utvikler barna begreper som, gjennom tilbakemeldinger og veiledning, samles til å bli mer systematisk kunnskap (Brown & DeLoache, 1978). Modellering, samt å si høyt måten de voksne tenker på eller å sette ord på barnas handlinger, vil bidra til at barna forstår hvordan tenkning fungerer. På områder der barna har en kunnskapsbase er de godt i stand til å regulere egen tenkning på forskjellige måter.

De grunnleggende metakognitive fremgangsmåtene er (Dirkes, 1985):

1. å koble ny informasjon til eksisterende kunnskap
2. å bevisst velge strategier for hvordan man skal gå frem med tenkningen
3. å planlegge, overvåke og evaluere tankeprosesser

De mest anbefalte teknikkene for bruk hos barnehagebarn vil være å la barna ta del i en aktivitet og deretter stille dem metakognitive spørsmål.

Forslag til aktiviteter

Aktivitet 1 – tur i skogen

Hvorfor dro vi på tur i skogen i går? Oppdaget du noe du ikke visste fra før? Hvordan ville du forklart til de andre barna hva du lærte i går? Hvis du skulle foreslått en annen tur i dag, hvor ville du dratt? Hvorfor det?

Aktivitet 2 – piknik i skogen

For eksempel kan du be barna om å delta i planleggingen av en piknik i skogen. Still dem spørsmål som: Hvorfor burde vi gjøre det sånn? Hva er formålet? Hva bør du tenke på? Hvordan skal du begynne med å planlegge aktiviteten? Hva trenger du for å gjøre det? Hva hvis det begynner å regne?

Etter aktiviteten: Hvor bra syntes du denne aktiviteten var? Hvordan vet du det? Hva var vanskelig, og hva var lett? Ville du gjort det annerledes neste gang? Hvordan og hvorfor?

Aktivitet 3 – fritegning

Etter å ha tegnet en tegning på egenhånd kan barna bli spurt: Hva er det du har tegnet? Hva tenkte du på mens du tegnet? Hvorfor valgte du å tegne akkurat det? Tenkte du på å tegne noe annet før du bestemte deg? Er du fornøyd med tegningen? Vil du at den skal være annerledes? Hvordan? Hvorfor det? Er du fornøyd med arbeidet ditt?

Aktivitet 4 – puslespill

Mens barna legger puslespil, spør dem hvordan de vet hvilke brikker som skal hvor. Kan de forsøke å forklare hvordan de gjør det? Prøvde barna andre fremgangsmåter som ikke fungerte?

Oppsummering om metakognisjon

Å veilede barn til å tenke over egne tenkemåter (metakognisjon) er veldig viktig for fremtidig læring. Det å lære hvordan man skal lære kan ikke overlates til barna alene. Det må læres bort (Gall m. fl., 1990).

Når man i en læringssituasjon blir oppmerksom på egen tenkning, kan man bli klar over sine egne sterke sider og hvilke fremgangsmåter som er hensiktsmessige med tanke på egen læring (Lauffer, 1994). Studiene som er nevnt i denne artikkelen understreker at det er mulig, og også veldig viktig, å skape et læringsmiljø for små barn i barnehagen som gjør læringen til et fokuspunkt og et emne for samtale.