Bildets betydning for begrepslære

I forskningsprosjektet Ark&App har førsteamanuensis Øystein Gilje (ILS) og forskningsassistent Line Ingulfsen (IPED) gjennomført tre studier av læremiddelbruk i samfunnsfag.

Ett av funnene i disse tre studiene er at bilder som læremiddel har en sentral rolle ved begrepslæring, fra barnetrinnet og helt opp på videregående. - Gjennom å sette sammen tekst og bilder til PowerPoint-presentasjoner kan lærere «skreddersy» læremidler til undervisningen, slik at samtalene kan ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper om fenomenene som vises på tavla, sier Ingulfsen.

- I casen på barnetrinnet så vi hvordan bilder er spesielt godt egnet i undervisningen av minoritetsspråklige elever. Å se en båt i en sluse eller tømmer som fløtes på en elv, innebærer en annen tilnærming enn å lese eller høre en forklaring av begrepene. Når bildet er i sentrum for samtalen om begrepet, kan elevenes forståelse forankres i både en språklig og en visuell representasjon av fenomenet.

Studiene viser imidlertid at lærere må være nøye med hvilke bilder de velger ut når de planlegger undervisningen. Et bilde kan inneholde mye informasjon som ikke er nødvendig for å forstå fenomenet, men som likevel fanger elevenes oppmerksomhet.  - Når undervisningen dreier seg om kulturelt forankrede fenomener, som få elever har erfaring med, er det viktig at bildet presist illustrerer det samtalen i klasserommet skal fokusere på. Mange lærere har nok en vei å gå når det gjelder å håndtere mulighetene og utfordringene ved visuelle læremidler, fortsetter Ingulfsen.

Bilder som sier mer enn ord

De tre studiene belyser også hvordan elever velger bilder i sin egen tekstproduksjon. I casene i grunnskolen arbeidet elevene med å lage sammensatte tekster, både PowerPoint og digitale historier. Forskerne fant at arbeidet med den skriftlige delen av teksten ble vektlagt og foregikk etter tydelige kriterier, mens elevene var langt friere i arbeidet med å finne og sette sammen bilder.

- Elevene fikk i mindre grad til å skape en god sammenheng mellom språklige elementer og bildene tekstene sine, sier Gilje. På barnetrinnet ble det tydelig at elevene oppfattet bildet som et rent estetisk element. Og på ungdomstrinnet, hvor elevene skulle lage og lese inn en historie til en rekke bilder, foregikk valget av bilder uavhengig av skriving av manuset. Disse funnene er i tråd med tidligere studier, som har vist at elever trenger undervisning i sammensatte tekstsjangre, for å klare å utnytte potensialet i bildet som medium.

Casen på videregående trinn viser utfordringene ved å bruke bilder som kilde arbeidet med individuell oppgaveskriving.  Gjennom å søke på nett skulle disse elevene finne bilder som representerte en ideologi, for så å vurdere bildet i teksten sin. - Vi fant at elevene trengte veiledning for å forstå symbolikk og bildenes historiske kontekst, og kun et fåtall klarte å gjøre tolkningene om til et skriftlig resonnement i egen tekst. - Studiene våre viser at det er behov for en økt bevissthet omkring bildet som læremiddel, både i klassesamtaler og i elevers tekstproduksjon, avslutter Gilje.