Bruker grammatikk for å forstå språkvansker

Hva er normal kommunikasjon? Hva er det som kjennetegner normal språkkompetanse og språkbruk? Slike spørsmål er sentrale for språkforskere som ønsker å skaffe ny innsikt i hvordan språk brukes av ulike personer.

– Alle som skal studere eller behandle språkvansker bør ha kunnskap om hva som kjennetegner normal språkkompetanse og språkbruk. Å kjenne til grammatiske begreper og analysemetoder må være en del av basiskunnskapen, mener språkforsker Marianne Lind.

Sammen med kollega Kristian Emil Kristoffersen har hun skrevet boken Når språket svikter, en grammatikkbok for studenter og praktikere innen logopedi og spesialpedagogikk.

Språkvansker kan oppstå gjennom hele livet

Noen er født med sykdommer eller skader som gjør at språket ikke utvikler seg normalt. Det gjelder blant annet barn som er født med Cri du chat syndrom eller Down syndrom. Noen barn kan ha språkvansker uten at vi kan peke på en klar årsak. Dette kalles spesifikke språkvansker.

Språkvansker hos barn kan innebære både vansker med å uttrykke seg og vansker med å forstå språk.  Hos noen er språkvanskene ikke så omfattende, mens andre har en sterkt nedsatt språkfunksjon.

Skader eller sykdommer som ikke er medfødte, som hjerneslag, kan også føre til språkvansker. Årlig rammes 15 000 personer av hjerneslag her i landet, og hver tredje av disse får afasi. De opplever at det blir vanskelig å snakke, lese, skrive eller forstå hva andre sier. Afasi påvirker ikke intelligensen, men tilstanden hemmer normal kommunikasjon – slik alle former for språkvansker gjør.

Grammatikk er grunnmuren

Når språket svikter er skrevet spesielt med tanke på alle de leksikalske og grammatiske utfordringer som kan dukke opp når språket ikke er som forventet, uansett om årsaken er medfødt eller skyldes skader og sykdom som oppstår senere i livet.

Et kapittel viser hvordan ord, fraser og setninger som bærer mening, antas å være lagret i «det mentale leksikonet», og hvordan disse kan hentes fram når vi trenger dem. Boken viser også hvordan språkvansker henger sammen med grammatikken, illustrert med autentiske eksempler fra personer med språkvansker.

To mål med klinisk lingvistikk

Marianne Lind arbeider ved Statped sørøst og Senter for flerspråklighet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN). Kristian Emil Kristoffersen er professor i lingvistikk og instituttleder ved ILN. Begge er med i forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved instituttet.

Feltet har et teoretisk og et praktisk mål. Det teoretiske er å innhente og analysere språklige data fra personer med ulike former for språkvansker for å bygge en lingvistisk teori. En fullverdig lingvistisk teori må kunne favne om alle former for språklig kunnskap og praksis, uavhengig av hvem som har kunnskapen, og hvordan den brukes.

Det praktiske målet er å bidra til best mulig kartlegging og utvikling av ressurser for personer med språkvansker.

Praktiske øvelser

– For den som virkelig ønsker å forstå grammatikken og bruke de grammatiske begrepene i utforsking av språket hos personer med språkvansker, er det helt nødvendig å øve opp egne ferdigheter i grammatisk analyse, forklarer Kristian Emil Kristoffersen.

Han viser til instituttets nettsted Språkvansker, som siden 2011 har samlet betydelige ressurser innen feltet. Her kan studenter og fagpersoner finne øvelser som gir innsikt i norsk grammatikk i forhold til språkvansker.

Påfyll for logopeder

I 25 år har Statped sørøst samarbeidet med forskerne innen klinisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Den nye boken som gir en helhetlig innføring i norsk grammatikk i et klinisk perspektiv, er et av resultatene av samarbeidet mellom forskning og praksisfelt.

Når språket svikter ble lansert 13. november i fjor under Afasidagene, der nær hundre logopeder fra hele Norge var samlet for faglig utvikling.

Et uutforsket felt

Ifølge de to forskerne er klinisk lingvistikk et fascinerende fagområde som på langt nær er ferdig utforsket, verken i Norge eller internasjonalt.

– På nær sagt alle lingvistiske nivåer, fra språklydene til tekster, er det hvite flekker på kartet og problemstillinger å gå løs på. Den faglige utviklingen av klinisk lingvistikk avhenger av samarbeid med andre fagfelt og med praksisfeltet, og derfor er det en sentral utfordring å opprettholde og videreutvikle slike relasjoner, sier Marianne Lind.