Læreboka har de siste årene mistet sin suverene posisjon i norsk undervisning. Og lærerens rolle er styrket i den nye digitale skoledagen.

Forskerne Anniken Furberg og Ingvill Rasmussen fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO står bak to studier av arbeidsformer og læremidler i norske klasserom.

Økt kompleksitet

Studiene viser at inntoget av digitale ressurser har gjort skoledagen mer kompleks.

- Vi oppdaget at oppgavene elevene jobbet med utfordret læreboka som eneste kunnskapskilde og elevene måtte på nettet for å finne mer informasjon og mer nyansert kunnskap enn det læreboka formidlet, sier Rasmussen.

Oversetterjobb

Når elevene bruker kilder fra nettet, finner de imidlertid ofte informasjonen som ikke er laget for bruk i skolen.

-Elevene strever med å finne og velge ut kilder som passer i skolesammenheng, og i denne prosessen er lærerens innspill viktige. Elevene må oversette mye av stoffet de finner, slik at det egner seg til skolearbeidet

Hjelp til kildekritikk

Flere kilder setter også nye krav til elevenes evne til å vurdere informasjonenes troverdighet. Og i dette arbeidet spiller læreren en helt sentral rolle, i følge forskerne.

-Lærerne hjelper elevene med den bakgrunnskunnskapen de trenger for å tolke kildene, og de stiller kunnskapsorienterte spørsmål som får elevene til å reflektere over kildene de arbeider med, sier Rasmussen.

Nødvendig fagkunnskap

Studiene viser også lærerens betydning i situasjoner der elever finner motstridende forklaringer og perspektiver på faglige temaer.

- Lærernes evner til å bygge videre på elevenes erfaringer og forståelse av informasjonen de møter, er helt avgjørende i disse situasjonene, sier forskerne.

- Læreren er limet som holder alt sammen. I våre studier så vi hvor viktig læreren var både i forbindelse med strukturering av elevenes arbeidsforløp og som støttespiller i utviklingen av elevenes faglige forståelse, sier Furberg.

Litteraturhenvisninger