Foreldreaktiv tilvenning skaper trygge barn

I en artikkel i Barnehagefolk 2/2014 stilte vi spørsmålet: «Kan foreldreaktiv tilvenning gi barna en base for nære og trygge relasjoner til tilknytningspersonen?» Etter å ha brukt Jåttåmodellen i to år er konklusjonen at ja, Jåttåmodellen er et viktig bidrag til å gi barna en god base for nære og trygge relasjoner.

Jåttå barnehage åpnet i 2011. Vi begynte med tradisjonell tilvenning, der foreldrene var tilstede sammen med barna noen timer den første dagen, for så gradvis å forlate barna mer og mer de to andre dagene. Etter hvert fant vi ut at denne type tilvenning ikke ivaretok barnets behov for tilknytning på en god nok måte. Den var heller ikke i tråd med nyere forskning eller vårt eget syn på barn.

Vi begynte å lese oss opp på blant annet tilknytningsteori. Blant annet fant vi en svensk masteroppgave om noe som ble kalt foreldreaktiv tilvenning. Med utgangspunkt i dette arbeidet utviklet vi den modellen for tilvenning som vi nå kaller Jåttåmodellen. Siden har vi erfart at også andre barnehager bruker modeller som ligner på vår, med foreldreaktiv tilvenning. Mens vi var i ferd med å prøve ut vår egen modell, leste vi en artikkel i Første steg nr. 3/2013 om en barnehage som arbeidet på lignende vis (reportasjen fra Utforskeren Kanvas-barnehage i Røyken kommune i Buskerud, Red.s anm.). Vi har ikke hatt ekstern hjelp til å utvikle modellen.

En livsnødvendig prosess

Tilknytning er en livsnødvendig prosess som resulterer i et bånd mellom barnet og omsorgspersonen. Tilknytning er nødvendig for å sikre egen trygghet og overlevelse. (Broberg, Hagström, Broberg 2013). De fleste barn har utviklet en trygg tilknytning til en eller to omsorgspersoner når de begynner i barnehagen. Viktige kjennetegn på trygg tilknytning er omsorgspersonens evne til å roe og trøste barnet, og barnets evne til å ta imot trøst, bli rolig og bruke tiden sin på lek og utforskning.

Tilknytningspersonens hovedoppgave er å fungere som en sikker havn, det vil si ta imot barnet når det har behov for trøst og omsorg, og å være en trygg base for barnets utforsking, lek og læring. Dette er tydelig beskrevet i Trygghetssirkelen, en modell utviklet for å se barnets behov og hvordan den voksne kan tilfredsstille disse på en god måte (Cooper, Hoffman og Powell i Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad 2013).

Med den tradisjonelle tilvenningen erfarte vi at vi ikke fikk den nødvendige tiden til å etablere oss som sikker havn eller trygg base for det enkelte barn. Hovedoppgaven for barnehagen i oppstarten må derfor være å organisere tilvenningen på en slik måte at barnet kan oppnå en sekundær tilknytning, det vil si utvikle en trygg tilknytning til en ny voksen i barnehagen. Personalet må få den nødvendige tiden til å lære barnet å kjenne, slik at han eller hun klarer å roe og trøste barnet. I tillegg må barnet få den nødvendige tiden til å bli kjent med personalet slik at det kan ta imot trøsten, bli rolig og kunne bruke tiden sin på lek og utforskning.

Jåttåmodellen

Jåttåmodellen vektlegger i mye større grad foreldrenes betydning for barnets tilvenning. Foreldrene er til stede med barnet i minst tre hele dager i barnehagen. Her har foreldrene ansvaret for barnet mens det stelles, når det spiser, sover, leker, og under aktiviteter. Tilknytningspersonen i barnehagen er til stede sammen med forelderen, eventuelt foreldrene, og tilknytningspersonen observerer hvordan barnet reagerer, og likeså hvordan foreldrene møter barnet.

Etter hvert blir barnet kjent med tilknytningspersonen, og denne overtar mer og mer av omsorgen for barnet. Forelderen er fortsatt med, og hjelper gjerne til med praktiske oppgaver i barnehagen. På denne måten blir forelderen også mer kjent med barnehagens organisering, og oppnår både mer realistiske forventninger og større grad av trygghet. Dette får store positive ringvirkninger for det videre foreldresamarbeidet, noe som igjen fører til større trygghet for barna.

I Jåttåmodellen foregår tilvenningen i grupper på to til fire barn. Barn og foreldre sammen blir tatt imot i barnehagen av sin faste tilknytningsperson. Dette innebærer at foreldrene og tilknytningspersonen som en representant for personalet også blir kjent med hverandre og får anledning til å bygge nettverk. Barna blir trygge på hverandre og de får bli kjent med andre foreldre.

Erfaringer

Høsten 2014 begynte 59 nye barn i Jåttå barnehage. De pedagogiske lederne evaluerte tilvenningen ved hjelp av et skjema for hvert enkelt barn. Foreldrene har også evaluert ordningen med tilbakemeldinger i foreldresamtaler, i tillegg til en samlet evaluering i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU).

Generelt sett er personalet i barnehagen svært godt fornøyd med tilvenningen. Vi synes at vi har lykkes med å ta i bruk den nye modellen, og at den er på god vei til å bli implementert i driften vår. Tilvenningsperioden oppleves som svært smidig. Barna blir fortere trygge og perioden oppleves å ta langt kortere tid enn det vi opplevde før med den tradisjonelle tilvenningen.

Barna virker mer fornøyde og gråter mindre. Dette har klar sammenheng med at de lar seg trøste og søker trygghet hos sine tilknytningspersoner i barnehagen. Personalet oppgir også at det er enklere å være en sensitiv voksen, det vil si å lese barnas signaler og se barnets behov når de er sammen med foreldrene over lengre tid. Når personalet tilbringer mer tid med foreldrene, får de også mer informasjon om barnet og familien, noe som er en god hjelp i den videre tilknytningsprosessen.

Ytterligere en god hjelp i tilknytningsprosessen er bruk av overgangsobjekter som tutt, fille, kosedyr og bruk av «huset mitt». Her får foreldrene lime inn bilder av familiemedlemmer og andre viktige personer i barnets liv. Evalueringen vår viser at omtrent to tredeler av barna bruker overgangsobjekter og huset aktivt. Her må barnehagen arbeide videre for å få opp bruken, både gjennom bedre informasjon til foreldrene om betydningen av dette, men også gjennom å legge bedre til rette for at alle kan ta med bilder til barnehagen. Kanskje vi må ta bilder selv, eller eventuelt låne kamera hjem til noen familier?

Ut fra de pedagogiske ledernes vurdering gikk tilvenningen veldig bra for hele 54 av 59 barn. For fire barn ble det oppgitt at det var «noen utfordringer», og kun ett barn hadde en vanskelig tilvenning, ifølge de pedagogiske lederne.

God planlegging og god informasjon nødvendig

Også foreldrene er stort sett meget fornøyde. De oppgir at de blir godt kjent både med barnehagen, personalet, andre foreldre og barna på avdelingen. Det at foreldre og barnehage har god kjennskap til hverandre er med på å skape sammenheng i barnas liv, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet.

Nesten alle foreldre klarte å sette av en hel uke til tilvenningen. I tillegg til dette hadde mange barn kortere dager i tiden etterpå. Erfaringen vår tilsier at for å få dette til må vi informere godt på forhånd, både om Jåttåmodellen og begrunnelser for den, men også om våre forventninger til foreldrene. På denne måten klarer foreldrene som regel å planlegge tilvenningen slik at de får til å være tilstede i barnehagen den første uken. 70 prosent av de nye foreldrene deltok på informasjonsmøte i juni 2014. Dette tallet kunne med fordel vært høyere, men det hadde til en viss grad sammenheng med ferieavvikling for noen, og at alle barn ennå ikke hadde fått tildelt plass på det tidspunktet. 85 prosent av foreldrene deltok på besøksdag før oppstart, og 90 prosent hadde fått god informasjon på forhånd. Her er selvsagt målet at vi skal klare å gi alle foreldre informasjon på forhånd.

Nesten alle foreldre hadde en oppstartssamtale med kontaktpersonen sin eller med pedagogisk leder. Her utveksles det nødvendig informasjon både om barnet og om barnehagen. Evalueringen av disse samtalene får fram et behov for å kartlegge barnets hjemmeforhold enda bedre. Ved å spørre om hvordan barnet og foreldrene har det hjemme, kan vi åpne opp for å få viktig informasjon som gjør oss enda bedre i stand til å gi tidlig innsats ved behov. I noen tilfeller kan det også være viktig med hjemmebesøk. Dette er elementer vi vil ta med oss i videreutviklingen av Jåttåmodellen.

Når det gjelder foreldrenes deltaking i praktiske gjøremål på avdelingen, ser vi at vi har et forbedringspotensial. De pedagogiske lederne oppgir at kun 65 prosent av foreldrene deltok i hverdagsaktiviteter i større eller mindre grad. Dette tror vi har sammenheng med personalets informasjon og tilrettelegging, noe vi vil se nærmere på til neste års tilvenning. Vi må på forhånd planlegge og klargjøre arbeidsoppgaver det er ønskelig og naturlig at foreldrene gjør, og hvorfor vi mener dette er viktig.

Utfordringer framover

Vi implementerte Jåttåmodellen i barnehagen vår høsten 2014 og vinteren 2014/2015. Vi har forbedringsområder; blant annet når det gjelder informasjon til alle nye foreldre på forhånd, både om modellen og om våre forventninger til deltagelse i det praktiske arbeidet.

I tillegg ønsker vi å videreføre modellen til også å gjelde for barn som skifter avdeling internt i barnehagen. Her tenker vi oss at tilknytningspersonen på eksempelvis småbarnsavdelingen må ha tilvenning med sine barn til den nye avdelingen og den nye kontaktpersonen der. Noen foreldre har også gitt uttrykk for at de vil være med på denne tilvenningen til ny avdeling, noe vi selvsagt vil invitere til framover. Vi ser at det kan være en god mulighet til å bedre foreldresamarbeidet også på de store avdelingene. Også her har foreldre og personalet et behov for å bli kjent med hverandre og foreldrene har behov for å bli kjent med nye rutiner på ny avdeling.

Jåttåmodellen avdekker også et behov for veiledning hos noen foreldre. I dag må vi henvise foreldrene videre til ulike tilbud i kommunen, blant annet veiledning på helsestasjonen. Vi mener vi i barnehagen kjenner familien bedre og har den nødvendige kompetansen for å veilede foreldre, men her stopper de økonomiske rammene oss foreløpig. Dette vil vi se nærmere på framover, eksempelvis på mulighet for å søke prosjektmidler til slik veiledning.

Jåttå barnehage opplever stor interesse for den nye tilvenningsmodellen, både nasjonalt og lokalt. Den er blitt presentert for Utdanningsdirektoratet, internt i Stavanger kommune, og for Universitetet i Stavanger. Vi tror at mange ser behov for endring når det gjelder oppstart i barnehagen, for å kunne ta imot barn og foreldre på en måte som er mer i tråd med nyere forskning.

En base for trygge relasjoner

Vi mener Jåttåmodellen er en svært god tilvenningsmodell, fordi den ivaretar barnets behov for tilknytning på en god måte. Målsettingen med modellen er å gi barna en base for nære og trygge relasjoner til en tilknytningsperson. Dette opplever både personalet i barnehagen og foreldrene at vi lykkes med.

Modellen krever at personalet har god kunnskap både teoretisk og praktisk om tilknytning og om selve modellen. I tillegg krever den refleksjon over egen praksis i lys av teorien. Jåttå barnehages visjon er: «Vi kan se barnet innenfra», og hovedmålet er «Alle barn skal utvikle god selvfølelse og få støtte til tilknytning og utforsking».

Jåttåmodellen er et viktig tiltak for å oppnå både visjonen og hovedmålet i praksis. For å lykkes i en implementering kreves langvarig involvering. Utfordringen framover blir derfor også å opprettholde konsentrasjonen på dette viktige området. Selv om barnehagen skal satse på mange viktige områder, må hovedvekten alltid være på relasjonsbygging med både barn og foreldre. Vi får ikke bare nye barn i barnehagen – vi får nye familier.