Jeg får ikke sove!

Folkehelserapporten fra 2014 viser at vi i Norge det siste tiåret har hatt en økning av mennesker med søvnvansker (insomni). For den enkelte elev får søvnvansker store konsekvenser for det faglige og sosiale utbytte av skolegangen. Hva  innebærer  denne  økningen  av  insomni  helt konkret? En undersøkelse foretatt i Hordaland i 2012 viser at mellom 14 og 24 prosent av ungdom (16–19-åringer) fyller kriteriene for insomni (Hysing, Pallesen, Stormark, Lundervold & Sivertsen, 2013).

Insomni er i Tidsskrift for Den norske legeforening definert som dårlig/lite søvn. Dette kan enten skyldes innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller at man våkner tidlig. Det er imidlertid et krav at søvnvanskene medfører nedsatt funksjon på dagtid (Bjorvatn, Sivertsen, Øyane, Nordhus & Pallesen, 2009). Her finnes det igjen ulike grader og årsaker. Men tenk deg at nesten en firedel av klassen din kan ha sovet så lite at de ikke klarer å motta, bearbeide eller huske den kunnskapen de får i timen!

Ungdommene i denne undersøkelsen (Hysing mfl., 2013) sover to timer mindre (i gjennomsnitt) på ukedagene enn det som er anbefalt. De sov seks timer og 25 minutter i snitt, mot anbefalt åtte–ni timer. Dette er et gjennomsnitt, så flere av elevene får den anbefalte mengden søvn. Det betyr at andre har betydelig mindre søvn. De ungdommene i undersøkelsen som var registrert med høyt fravær, sov fem og en halv time i gjennomsnitt.

Her finner vi et stort og viktig innspill til debatten om fraværsproblematikken i norsk skole.

Av ungdommene som ble undersøkt, svarer nesten syv prosent at de ikke sovner før klokken to minst tre netter i uken, og de opplevde store problemer med å komme seg opp om morgenen. 68 prosent av disse igjen sier at de forsover seg minst to ganger i uken og er svært trøtte gjennom skoledagen.

Hvorfor har vi hatt denne utviklingen med hensyn til søvnproblematikk i skolen, og i samfunnet for øvrig? Tallene fra Folkehelserapporten viser at søvnvanskene øker i hele befolkningen.

Den store «søvntyven»

Vi konstaterer at søvnmangel og søvnvansker er et økende problem.  Hvorfor?  Fra  Folkehelserapporten  som  kom i fjor viser de til tall fra USA som forteller at et av de viktigste utviklingstrekkene i samfunnet i denne perioden er den økte bruken av elektroniske medier og sosiale medier. Tall fra USA viser at 95 prosent av befolkningen nå benytter seg av elektroniske medier (mobiltelefon, nettbrett, videospill osv.) den siste timen før de legger seg.

… lyset fra den elektroniske skjermen forstyrrer søvnen …

De viser også til at bruk av elektroniske medier før sengetid var relatert til senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker (Cain & Gradisar 2010 i Folkehelserapporten, 2014).

En studie som ble gjort av norske studenter, viste også at mobiltelefonbruk i sengen har klar sammenheng med økt forekomst av insomni (Fossum, Nordnes, Storemark, Bjorvatn & Pallesen, 2014).

… det er klare indikasjoner på at lite søvn kan skape konsentrasjonsvansker

«Blått lys»

I januar i år (Biørnstad 2015) kunne vi lese på forskning. no at det er funnet flere bevis for at lyset fra den elektroniske skjermen forstyrrer søvnen og at dette gjør brukerne trøttere om morgenen. Lyset fra LED-lamper er det de kaller blått. Det er dette lyset vi finner i mobilen, nettbrettet, flatskjermen og datamaskinen. Dette lyset har samme blå bølgelengde som dagslyset. Det betyr at kroppen oppfatter at det er dag når vi bruker skjermene, og dette er med på å gjøre oss våkne.

Biørnstad skriver videre at søvnhormonet melatonin økes normalt når det blir kveld og mørkere, problemet blir da at de blå bølgelengdene fra skjermlyset hindrer produksjonen av søvnhormonet. Kroppen lures til å tro at det er dag, og man kjenner ikke at man blir trøtt.

I artikkelen til Biørnstad på forskning.no vises det til den amerikanske forskeren Van Gelder som har funnet frem til disse resultatene. Han mener at dette kan få følger for teknologiutvikling, og at resultater som dette kan påvirke retningslinjer for hvilken bølgelengde lys fra LCD-skjermer skal ha i fremtiden. Det er forståelig at ulike typer kommunikasjon via nettet kan holde oss våkne fordi de emosjonelt og sosialt «forstyrrer» nattesøvnen vår. Men at det blå lyset fra de digitale skjermene faktisk har en fysisk innvirkning på vår biologi, er en viktig nyansering og presisering.

Vi har en stor utfordring når vi vet at antall timer søvn går ned hos mange ungdommer, mens mengden aktiviteter og krav til prestasjoner øker jo høyere man kommer opp i utdanningsløpet. Kravet og behovet om å være tilgjengelig og å følge med på sosiale medier tar en stor del av oppmerksomheten til mange unge i dag.

Hvordan påvirker søvnmangelen konsentrasjon og fagvansker?

Lisbeth Iglum Rønhovde skriver i boken « … og noen går det trill rundt for» at søvnmangel gir elevene store utfordringer kognitivt. Hjernen yter ikke slik som den skal, og elevene kan ikke prestere det de i utgangspunktet har forutsetninger for. Hun skriver:

Et av områdene som blir svekket er frontallappen som blant annet er sentral for å holde fokus og oppmerksomhet over tid. – elevene blir mindre mentalt utholdende, lettere avledbare, mindre nøyaktige og effektive i skolearbeidet. (Rønhovde, 2010, s. 85).

Rønhovde påpeker videre at dette har uheldige konsekvenser for selve innlæringen. Elevene vil ha problemer med å huske det de nettopp har lært, de har vansker med å konsentrere seg, og de har vanskelig for å tenke nye og kreative løsninger på problemstillinger de skal ta stilling til. De «sitter fast» i løsninger og tanker som ikke fungerer. Disse symptomene som beskrives i Rønhovdes bok, er situasjoner jeg kjenner igjen hos flere av mine elever. Vi har fokus på tilpasset opplæring i all vår undervisning, og de som ikke når måloppnåelsen i faget, kan vi hjelpe med spesialundervisning. Så tenker jeg: Er dette fagvansker eleven/hjemmet kunne løst selv, rett og slett ved å få nok søvn?

I dette arbeidet er det mange faktorer som spiller inn, og det er vanskelig å identifisere hva som er hva. Men vi må ta på alvor at søvnmangel fører til at hjernen ikke fungerer som den skal, og at det er klare indikasjoner på at lite søvn kan skape konsentrasjonsvansker, som over tid gir fagvansker, men også sosiale vansker. Kan hjelpen da være at de burde få sove en time på skolen – eller kan de med høyt fravær begynne senere på dagen?

Hva med søvn, fravær og fagvansker?

Sammenhengen mellom søvn og fravær er påvist i en undersøkelse foretatt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research Helse og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Studien omfatter mer enn 8300 ungdommer i Hordaland som har svart på spørsmål om søvn og psykisk helse. Svarene er etterpå sett på i sammenheng med skolens fraværsoversikt.

… søvnmangel og søvnvansker er et økende problem.

Det er påvist en sammenheng mellom depressive symptomer, søvnvansker og skolefravær hos ungdom, men de depressive tendensene er ikke den eneste faktoren som påvirker søvnen negativt, sier Hysing. (Hysing mfl., 2013)

En ny forskningsrapport fra Universitetet i Stavanger som kom i 2014, peker på at det er mye unødvendig fravær i skolen, eller rettere sagt fravær som skyldes diffuse plager som vondt i magen og trøtthet. Disse fraværsgrunnene viser seg å være årsak til dobbelt så mye fravær som sykdom. Dette ble belyst i en artikkel fra Universitetet i Stavanger der de har tatt utgangspunkt i denne rapporten. Stipendiat Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret ved UiS har skrevet artikkelen sammen med professor Edvin Bru og professor Sigrun Ertesvåg (2014). De er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet, dette fordi diffuse helseplager blir en økende grunn til fravær også i arbeidslivet.

De påpeker også at denne type fravær igjen gir fagvansker. Dette er en stor utfordring for den enkelte elev som mister sin mulighet til en ønsket utdannelse og senere yrke. I forskningsrapporten fra UiS kom de også fram til at de så sammenhenger mellom fravær og behov for ekstra skolefaglig hjelp. Det var en tendens til at studenter som rapporterte om spesialpedagogiske behov, også rapporterte om flere grunner for skulking. Jenter rapporterte om mer skolevegring (Reilstad, 2014).

Hva så?

Vi står overfor en utfordring i norsk skole som skyldes at elevene våre ikke får nok søvn. En viktig årsak til insomni er digital skjermbruk på kvelden og natta. Dette hindrer søvnhormonet melatonin i å virke som det skal i kroppen. Elevene som lider av søvnmangel, har ikke forutsetning for å kunne tilegne seg og jobbe med fagstoff på skolen slik det er tenkt.

Mange er så trøtte at de ikke orker å komme på skolen og får et stort fravær. Dette er ofte et sammensatt problem for den enkelte elev, og hvilken rekkefølge de ulike faktorene oppstår i, varierer. Men det vi kan merke oss, og som er et helt konkret og fysisk bevisbart funn, det er at digital skjermbruk før man skal legge seg og i løpet av natta er negativt med hensyn til en god natts søvn.

Så blir den store utfordringen: hvem tar tak i dette? Dette må løftes opp som et viktig område innenfor skole-hjem-samarbeid. Skolen må oppfordre til god søvnhygiene hos elevene, samt at i alle kartleggingssamtaler med elever, må søvn og rutiner rundt søvn være et helt sentralt spørsmål.

For den enkelte elev og for skolen som helhet, vil bevissthet rundt dette være ressursbesparende og frigjørende.