Klasseledelse må defineres

Redaktørene av den internasjonale Handbook of Classroom Management fra 2006 definerer klasseledelse som: De handlingene læreren gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for faglig og sosial-emosjonell læring. De ser på klasseledelse som en moralsk og sosial aktivitet.

John Hattie sier: Klasseledelse handler om å skape gode betingelser for faglig og sosial læring.

I bakgrunnsdokumentet for klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen (pdf) som er initiert av Utdanningsdirektoratet heter det at: Klasseledelse handler om å skape et positivt læringsmiljø hvor elevene kan konsentrere seg og bli motivert for læring.

Alle definisjonene beskriver klasseledelse som målrettet og situasjonsbetinget, og at det forutsettes en leder – læreren.

Klasseledelse er praktisk arbeid

Klasseledelse er praktisk og viser seg gjennom handling, men bak denne handlingen ligger teoretiske forståelser basert på ervervet kunnskap integrert med lærerens erfaring og lærers personlighet.

Hva som betegnes som god klasseledelse, har endret seg gjennom tidene og ulike teoretiske retninger har vektlagt ulike sider av klasseledelse. Et økologisk perspektiv på klasseledelse, er kanskje det som best fanger kompleksiteten i klasserommet, relasjonene mellom aktørene og mellom aktører, læringsaktiviteter og organisering.

Hva sier forskningen om effektiv klasseledelse?

Forskning på hva som er effektiv klasseledelse, som altså skaper et læringsfremmende miljø, har pågått i mer enn førti år. Det aller meste av dette er amerikansk forskning, men mange ulike studier finner noen dimensjoner i effektiv klasseledelse som er konsistente:

• Lærer-elev relasjoner
• Regler og prosedyrer
• Lærers mentale tilstedeværelse
• Lærers didaktiske kompetanse

Er klasseledelse og læringsledelse det samme?

Mens klasseledelse legger vekt på lærers håndtering av og samspill med den organisatoriske enheten klasse, legger læringsledelse vekt på elevers læring, som er produktet av det som skal skje i klasserommet. Dette er to sider av samme sak.

Klasseledelse uten ledelse av læringsaktiviteter, vil være utenkelig når målet er læring. En ledelse av læringsaktiviteter uten å ta hensyn til at dette skjer i en gruppe av flere elever, er like utenkelig. Lærers didaktiske kompetanse ble av Nordenbo med flere funnet som den tredje av de avgjørende kompetansene en lærer trenger for å øke elevers læring (Nordenbo et al., 2008).

Vi velger å bruke klasseledelse som begrep fordi det tar utgangspunkt i den strukturen skolen er basert på. Dersom denne strukturen ikke fungerer, blir faglig og ønsket sosial læring i klasserommet vanskelig.