Lesemiljøet i hjemmet avgjørende for barns leseferdigheter

Hvor langt barna har kommet i leseutviklingen når de begynner på skolen, har sterk sammenheng med hvordan lesemiljøet er i barnas hjem fra de er små. Det viser en studie utført i forbindelse med forskningsprosjektet På Sporet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

– Det er stor forskjell på seksåringer. Mens mange ferske førsteklassinger allerede kan lese på egen hånd, har andre ennå ikke skjønt at bokstaver representerer lyder. Fra forskning vet vi at det er viktig at barna er godt forberedt på å begynne å lese når de begynner på skolen og skal gå i gang med formell leseopplæring. Denne studien viser at foreldrenes holdninger til lesing, hvor mange barnebøker barna har hjemme, hvor tidlig foreldrene begynte å lese høyt for barna og hvor ofte de leser for dem, avgjør hvor godt stilte barna er til å gå i gang med å lære å lese ved skolestart, sier Vibeke Bergersen (til venstre).

Bergersen har skrevet masteroppgaven ”Kan du lese for meg? En studie av elevers leserelaterte ferdigheter ved skolestart sett i sammenheng med lesemiljø i hjemmet” (Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, 2015).

Bedre vokabular

Forskningsprosjektet På Sporet undersøker hvordan man bedre kan forebygge lese- og skrivevansker. Det har tatt utgangspunkt i 1171 førsteklassinger og deres foreldre fra 19 skoler i Rogaland. Elevene ble testet i ulike lese- og skriverelaterte ferdigheter da de begynte på skolen høsten 2014. Foreldrene måtte svare på hvor ofte de selv leste, hvor mange barnebøker de hadde i hjemmet, hvor ofte barnet ble lest for og hvor gammelt barnet var da de begynte å lese for det.

Resultatene fra denne studien viste klart at jo større betydning bøker har i barnas liv fra de er små, jo mer forberedt er de til å lære å lese når de begynner på skolen.

– Årsaken er at det å lese tidlig og ofte til barna er med på å påvirke barns vokabular og fonologiske bevissthet. Fonologisk bevissthet handler om å bli oppmerksom på de forskjellige lydene i språket, og er viktig for den første bokstavinnlæringen. Barn som blir lest for mye, møter språklige leker eller rim og regler i barnebøkene. Da blir de mer bevisste på sammenhengen mellom bokstaver og lyder. Ved å sitte med en voksen som leser i bøker, blir barna kjent med hva bokstaver og ord er, og vil ha lettere for å lese selv, forklarer Bergersen.

Mer lesing betyr større ordforråd

Å lese høyt for barnet fra før det kan snakke, gir store utslag i hvor mange ord barnet lærer seg.

– Fra barn er halvannet til de er rundt tre år, er de aller mest påvirkelige når det kommer til språkinnlæring. Derfor er det viktig å lese mye for dem fra tidlig alder. Barn som har mange barnebøker hjemme, og som har blitt lest for fra før de fylte to år, har nesten dobbelt så stort ordforråd ved skolestart som dem med få barnebøker hjemme og som først har blitt lest høyt for etter at de fylte fire år, sier Bergersen.

– Barn med stort ordforråd forstår mer av det som skjer på skolen og henger bedre med i læringen. Barn med dårligere ordforråd får med seg mindre, og det kan ødelegge for videre læring. I løpet av skoleårene skal elevene lese for å lære i de forskjellige fagene. Da er det veldig viktig å ha et godt grunnlag og god forståelse av tekstene. Man kan stimulere barns ordforråd i positiv retning ved å legge til rette for et godt og rikt lesemiljø hjemme.

Hun var overrasket over hvor mye foreldrenes egen motivasjon for lesing påvirket barnas ferdigheter.

– Over 1 million nordmenn har utilstrekkelige leseferdigheter. Hvis man som forelder ikke liker å lese, bør man allikevel forsøke å gi barna tilgang til bøker på andre måter. Kanskje kan man gi barnehagen beskjed om at barnet kan trenge ekstra lesestimulering. Man kan også sitte sammen med barnet når det leser lydbøker med tekst og bilde på nettbrett, sier hun.

Store variasjoner

Bergersens studie viser at 80 prosent av foreldrene har lært barna bokstaver før de begynner på skolen, og at så mange som 20 prosent av ferske førsteklassinger allerede kan lese.

– Det vil si at i en skoleklasse på 30, vil seks elever allerede være i gang med lesingen ved skolestart. Disse elevene må få tilpassede lesetekster, og undervisningen bør legges opp slik at både elever som kan lese og elever som ennå ikke har oppdaget at bokstavene representerer lyder får utfordringer på sitt nivå.

Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, mener disse funnene bør gi konsekvenser for den første lese- og skriveopplæringen i skolen.

– Når elevene har så forskjellige ferdigheter ved skolestart, bør det få konsekvenser for hvor mye av fellesundervisningen som brukes på for eksempel bokstavinstruksjon. Mange elever kan alle bokstavene ved skolestart, og kan skrive en hel del, men de vet ikke nødvendigvis hvordan bokstavene skal formes. For at elever skal slippe å avlære tungvinte skrivemåter, og for å utjevne forskjeller kan det være lurt å gå noe raskere fram i bokstavinnlæringen enn det som har vært vanlig, sier Lundetræ.

– Vi må også legge til rette for lese- og skriverelaterte aktiviteter som gir rom for differensiering. Elever som allerede kan lese en hel del og elever som skal inn i skriften trenger ulike utfordringer, og de trenger tilgang på forskjellige tekster. Alle elever trenger å oppleve både mestring og utfordringer, ellers vet vi at elevene kan få redusert motivasjon og venne seg til å yte lite i læringssituasjoner.

Lundetræ poengterer også viktigheten av å få oversikt over de enkelte elevenes ferdigheter ved skolestart i første klasse.

– Ved skolestart bør lærerne bruke tid på å bli kjent med hver enkelt elev og foreta en kort individuell, dynamisk kartlegging.