Nasjonalt tiltak mot høye mobbetall

Våren 2013 pekte Utdanningsdirektoratet ut 250 grunnskoler med vedvarende høye mobbetall Dette ble gjort med utgangspunkt i Elevundersøkelsenes tall angående omfanget elever som krysset av at de ble mobbet to til tre ganger pr. måned eller oftere. Definisjonen på å ha vedvarende høye mobbetall fastsatte Utdanningsdirektoratet slik:

• For 7. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 15 prosent for tre år; 2010, 2011 og 2012.
• For 10. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 10 prosent for tre år.

Det er altså kun ett klassetrinn for hvert skoleslag som ligger til grunn for denne utvelgelsen. I tillegg til kriteriet ovenfor ble Fylkesmannen bedt om å delta i utvelgelsen med følgende tilleggskriterier: klagesaker og tilsyn av kommunene (Udir, 2014). Det er 11 rene barneskoler i prosjektet, 11 er 1–10-skoler og én er en ren ungdomsskole. Det iøynefallende angående skoleslag er den store andelen 1–10-skoler og at det bare er én ren ungdomsskole med. Prosjektet var kun for offentlige skoler, altså ingen privatskoler. De 23 skolene i Læringsmiljøprosjektet omfattet 10 kommuner. Skolene fordelte seg slik: Østlandet: 4 skoler, Sør – vest: 5 skoler, Midt-Norge: 3 skoler og NordNorge 11 skoler.

Sammenlignet med hele landet inneholder prosjektet omtrent den samme andelen skoler med under 100 elever; en langt større andel med elevtall 100–299; og kun 9 prosent av skolene har over 299 elever (mot 29 prosent på landsplan) (Udir 2013/2014).

Prosjektet var et pilotopplegg. Tilsvarende prosjekt skulle i etterkant tilbys andre skoler etter eventuelle justeringer. Pulje nr 2 startet opp i 2015.

Organisering

Det ble etablert fire veilederteam à 4–6 veiledere med hver sin teamleder. Hver gruppe bestod av fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret og andre fagpersoner. Dette veilederkorpset – kalt storteamet – hadde egne samlinger for å utvikle og samkjøre det faglige opplegget. Hvert av de fire teamene hadde ansvaret for deltakende kommuner i en landsdel. Stort sett hadde hver kommune to faste veiledere. Kommunene og skolene fikk tilbud om en felles samling og to besøk av sine veiledere hvert semester, og hvert besøk strakte seg normalt over to dager.

På hver av skolene ble det opprettet en prosjektgruppe, ledet av rektor. Skoleeier hadde ansvaret for å følge opp skolene og for andre kommunale initiativ knyttet til prosjektet som for eksempel kopling mot PPT. Arbeidsmåtene til veilederne var seminarer for skolens ansatte og veiledning. Veiledningen var prosessveiledning av skolens prosjektgruppe samt konsultasjon i noen mobbesaker. Skolene   gjorde eget arbeid i periodene mellom besøkene fra veilederne.

Faglig innhold

Hovedstrukturen i prosjektplanen var å arbeide med tre hovedtemaer; mobbing i det første semesteret, dernest klasseledelse og læringsmiljøet i det andre semesteret, og organisasjonsutvikling i det tredje og avsluttende semesteret.

Mobbing

Dette temaet skulle presenteres grundig for hele personalet på skolene gjennom en fagdag i starten på prosjektet. Deltemaene var:

• definisjon av mobbing
• sentrale årsaksmekanismer
• forebygging
• avdekking
• tiltak
• lovverket

Definisjonen

Skolene fikk en grundig innføring i hva mobbing er, og hva det ikke er. Definisjonen var denne:

Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid (Olweus & Roland 1983, Roland & Vaaland 2003, Smith 2005).

Her er det altså tre markører som definerer mobbing:

• krenkelser
• som gjentas
• mot en som ikke kan forsvare seg

Det ble lagt vekt på å holde fast ved denne standarddefinisjonen og ikke lage lokale varianter.

Sentrale årsaksmekanismer

På fagdagen skulle en arbeide med å forstå grunntrekkene i årsaksmekanismene; at mobbing i hovedsak ikke drives av sinne mot den som mobbes, men av utsikter til sosiale gevinster som makt, tilhørighet og status (Roland 2014). Og at disse gevinstene er lettest å oppnå når læringsmiljøet i klassen er preget av uklar ledelse og negative normer (Nordahl 2005, Moen 2014, Roland 2014).

Avdekking og tiltak

Verktøyet for avdekking som skulle presenteres på fagdagen var et kort, ikke-anonymt spørreskjema til elevene, samt oppfølgende samtaler (Læringsmiljøsenteret). Deretter skulle en standardmetode for tiltak i mobbesaker gjennomgås grundig (Roland 2014) og en film om dette skulle vises. I tillegg skulle det juridiske grunnlaget for avdekking og tiltak gjennomgås.

Etter denne fagdagen skulle skolene så snart som mulig gjennomføre spørreundersøkelsen og elevsamtalene. Og de skulle sette inn tiltak dersom mobbing ble avdekket.

Skolenes arbeid og erfaringer om avdekking og tiltak var sentralt i neste besøk fra veilederne, senere på høsten.

Prosjektet startet altså med et sterkt trykk på avdekking og tiltak, og dette var fokus i første semester. I semester to skulle mobbing belyses videre gjennom klasseledelse og læringsmiljøet.

Klasseledelse og læringsmiljøet

Tanken var at god klasseledelse ville bedre læringsmiljøet og forebygge mobbing (Nordahl 2005, Moen 2014, Roland 2014). Fokuset ble altså flyttet fra avdekking og tiltak til forebygging. Arbeidsmåtene til veilederne var også her seminar for hele personalet og prosessveiledning av prosjektgruppen på skolen. På noen av skolene ble det også i dette semesteret gitt konsultasjon i mobbesaker.

Organisasjonsutvikling

Prosjektet var nå i tredje og siste semester, og oppmerksomheten skulle rettes mot varig forbedring. Derfor ble det lagt stor vekt på planverket til skoleeier og skolene og herunder særlig på virksomme rutiner og prosedyrer knyttet til forebygging, avdekking og tiltak mot mobbing. Arbeidsmåtene til veilederne var i hovedsak prosessveiledning av prosjektgruppen på skolen og samordning med skoleeier.

Forskningsmetode

Vi brukte data fra Elevundersøkelsen til å vurdere utviklingen i mobbetallene, som er andel elever som svarer at de blir mobbet 2–3 ganger per måned eller oftere. Elevundersøkelsen ble endret på to måter i 2013, noe som kompliserte sammenligningen fra årene før 2013 med årene fra og med 2013.

Tidspunktet

I 2013 ble tidspunktet for gjennomføringen flyttet fra våren til sent på høsten. Dette kan ha trukket mobbetallene litt ned fra og med 2013 fordi referansen til elevene er kun høstsemesteret. Men antagelig har revisjonen av selve skjemaet i 2013 hatt større betydning.

Revisjon i 2013

Spørsmålet om mobbing ble ikke endret, men flere spørsmål om ulike former for «krenkelser» var satt inn rett før definisjonen av mobbing, og spørsmålet om mobbing kom. Problemet er at slike «krenkelser» nettopp er den negative atferden som definerer «innholdet» i mobbing.

Det er derfor svært sannsynlig at dette har fått en del elever til å tro at mobbing var noe annet enn de ulike variantene av «krenkelser» som de alt hadde svart på og at Elevundersøkelsen fra og med 2013 derfor måler for lavt når det gjelder omfanget av mobbing. Dette påpekes også av Wendelborg (2014) i analysen av Elevundersøkelsen. Disse vurderingene underbygges sterkt av mobbetallene for hele landet, som går markert ned nettopp fra 2012 til 2013. Dette gjør at en eventuell endring i mobbetallene på pilotskolene og i Norge fra 2012 til 2013 og videre også må vurderes ut fra endringene i Elevundersøkelsen, noe vi kommer tilbake til.

Useriøse svar

Christian Wendelborg har ledet arbeidet med rapportering av Elevundersøkelsen, og han opplyser i en e-post (21. nov. 2014) at han i 2012 begynte å ekskludere «useriøse» svar (se kommentar til tabell 1).

Resultater

Læringsmiljøsenteret disponerte rådata fra Elevundersøkelsen for de skolene som deltok i Læringsmiljøprosjektet. Dette gjaldt årene 2010– 2014. Vi har data fra 20 av skolene og bruker dem i beregningene her. Filene inneholder alle data fra Elevundersøkelsen på disse skolene, fra og med 5. til og med 10. årstrinn. Vi har ikke rådata fra resten av landet og bruker de offisielle tallene for 7. trinn og 10. trinn.

Tabell 1. Hele landet: Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2–3 ganger pr. måned eller oftere i perioden 2010–2014.

År	2010	2011	2012	2013	2014
B-trinn	10,0	9,9	8,8	6,1	5,6
U-trinn	9,2	9,6	7,2	4,5	4,0

Tabell 1 viser at mobbetallene er praktisk talt uendret fra 2010 til 2011. Men så skjer det en nedgang i 2012. Og dette er det måletidspunktet da elever med «useriøse svar» for første gang ble tatt ut. Dette var elever som hadde krysset i øverste kategori for å ha blitt mobbet av både medelever, lærere og andre voksne på skole. Wendelborg opplyser (2014) at dette var cirka 1 prosent av elevene, noe som forklarer mesteparten av nedgangen fra 2011 til 2012.

Så skjedde altså endringen av Elevundersøkelsen i 2013; tidspunktet ble (a) forskjøvet til førjulstiden og (b) «krenkelser» kom før definisjonen av mobbing og spørsmålet om mobbing. Tabellen viser en markert nedgang i mobbetallene både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet nettopp da.

Siden det også er en viss nedgang fra 2013 til 2014, da undersøkelsen ikke ble endret, kan man anta at noe av nedgangen fra 2012 til 2013 var reell; altså en svak positiv trend. Men en må dessverre anta at Elevundersøkelsen fra og med 2013 måler et par prosentpoeng for lavt. Og dette må en også ta høyde for når effekten av pilotprosjektet skal vurderes. Tabell 2 viser trenden for pilotskolene.

Tabell 2. Prosjektskolene: Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2–3 ganger pr. måned eller oftere i perioden 2010–2014

År	2010	2011	2012	2013	2014
B-trinn	19,9	17,3	14,7	6,2	5,5
U-trinn	16,2	12,9	11,4	7,2	7,1

I tabell 2 ser vi at skolene som deltok i pilotprosjektet, hadde svært høye mobbetall i 2010, men trenden videre er mer positiv enn i landet for øvrig fram til 2012, der også bortfall av «useriøse svar» fra og med 2012 ligger inne.

Så inntreffer en svært sterk nedgang på barnetrinnet ved målingen før jul i 2013, da prosjektet hadde vært i gang i et knapt semester. Framgangen på barnetrinnet fortsetter ved målingen i 2014, men omtrent som i landet for øvrig (tabell 1). På ungdomstrinnet er trenden den samme, men mye svakere og omtrent som i landet for øvrig. Tabell 3 gir endringer i prosentpoeng og i prosent.

Tabell 3 Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2–3 ganger pr. måned eller oftere i 2012 og 2014. Tall fra hele landet, Norge, og fra skolene i Læringsmiljøprosjektet

Utvalg	2012	2014	Differansen 2012-2014	%-vis endring i antall mobbeofre
Barnetr. Norge	8,8%	5,6%	-3,2%	-36,3%
Barnetr. Prosjekt	14,7%	5,5%	-9,2%	-62,5%
Ungdomstr. Norge	7,2%	4,0%	-3,2%	-44,4%
Ungdomstr. Prosjekt	11,4%	7,1%	4,3%	-37,7%

Vi ser altså at prosjektskolene på ungdomstrinnet har omtrent samme utvikling som ungdomsskolene i landet for øvrig. Denne er svakt positiv, når en tar høyde for at Elevundersøkelsen måler for lavt fra og med 2013.

På barnetrinnet har skolene i prosjektet hatt en svært positiv utvikling fra 2012 til 2014 og klart sterkere enn landet for øvrig. Og her kan vi opplyse at fremgangen på pilotskolene på barnetrinnet faktisk er enda litt sterkere enn det som framgår av tabellen. Grunnen er en endring i elevsammensetningen i svarene fra pilotskolene. 7. klassetrinn har plikt til å delta i Elevundersøkelsen. Noen skoler lot også 5. og 6. trinn delta, men i 2012 var overvekten av 7.-klasseelever stor. I 2013 og 2014 deltok også 5. og 6. klassene omtrent for fullt, etter oppfordring fra oss for å få mer robuste data.

Dermed påvirket resultatet fra hvert av disse trinnene omtrent like mye i 2014, og siden andel elever som mobbes går systematisk ned med økende alder på barnetrinnet i Elevundersøkelsen (Wendelborg 2015), betyr det at vi måler litt for høyt mobbenivå i 2013 og 2014 på pilotskolene sammenliknet med 2012 og dermed litt for lav effekt. Korrigert for dette er endringen på pilotskolene – barnetrinnet – nesten 70 prosent. På ungdomstrinnet har innslaget av flere yngre elever i 2013 og 2014 på pilotskolene ikke denne virkningen, siden mobbetallene der ikke synker systematisk med økende alder i Elevundersøkelsen (Wendelborg 2015).

Drøfting

Metoden

Vi har brukt de offisielle dataene fra alle skolene i Elevundersøkelsen (Wendelborg 2015) som grunnlag for å sammenlikne med prosjektskolene, siden vi ikke har hatt tilgang på rådata fra hele landet. I disse nasjonale resultatene ligger altså også prosjektskolene inne. Men denne metodefeilen påvirker ikke resultatene mye; forskjellen i endring mellom en ren kontrollgruppe uten prosjektskolene og prosjektskolene ville bare blitt marginalt større i favør prosjektskolene enn det tabellene viser.

En annen gruppe skoler som ligger i «kurven» for nasjonale tall, er de andre skolene med høye mobbetall, som ikke ble med i prosjektet av ulike grunner. En slik viktig grunn var at skolene ble vurdert til å selv ha bedre ressurser til å redusere mobbetallene. I tillegg ble det satt inn regionale tiltak fra Fylkesmannen rettet mot disse skolene og skoleeier. NOVA, som har hatt tilgang til rådata, har i et notat til Utdanningsdirektoratet opplyst at disse skolene har hatt en betydelig reduksjon i mobbetallene fra 2012 til 2014 (Seeberg, Eriksen & Bakken 2015). Dersom også disse skolene hadde vært tatt ut av «kurven», ville altså de nasjonale tallene blitt ytterligere noe svakere og «merframgangen» på pilotskolene tilsvarende litt sterkere.

En annen sak er at disse skolene i «gul sone», altså de med høye mobbetall som ikke ble med i prosjektet, kunne fungert som kontrollskoler for prosjektskolene. Men en slik sammenlikning ville være metodisk problematisk av to grunner. Det ene problemet er at de i «gul sone» er få og at deres data stort sett er begrenset til ett trinn også i 2013 og 2014. Dermed blir de som kontrollgruppe en mye mer usikker referanse enn nasjonale tall. Men mer problematisk er det at skolene i «gul sone» både ble vurdert til å ha bedre forutsetninger enn prosjektskolene til å redusere mobbingen og at de deltok i Fylkesmannens oppfølging.

Men kan ikke den kraftige reduksjonen i skoler med høye mobbetall skyldes et kjent statistisk fenomen; at en særlig høy eller særlig lav måling neste gang trekker mot gjennomsnittet. Argumentet svekkes ved at prosjektskolene har hatt «vedvarende» høye mobbetall. Men det hadde også de i «gul sone». Imidlertid er de i «gul sone» noe mer sårbare for «tendens mot middelverdien» fordi bare ett trinn er med i målingen. Likevel er det sannsynlig at det har vært en viss «naturlig» nedgang på pilotskoler grunnet særlig høye målinger før prosjektet startet, som kan forklare litt av framgangen.

Et svært viktig metodisk spørsmål er dette: Når skal første måletidspunkt settes? NOVA har i sin vurdering ment at målingen før jul i 2013 skulle være «førmålingen» (Seeberg et al. 2015). NOVA måler altså effekt ved å sammenlikne 2013 med 2014 i hele landet og på prosjektskolene. Problemet her er at prosjektet ble startet høsten 2013. Dette er grunnen til at vi setter 2012 til siste måling før prosjektet ble startet.

Resultatene

Ut fra målingene med Elevundersøkelsen og de metodiske forbeholdene ovenfor, kan man med stor sikkerhet si at barnetrinnet i Læringsmiljøprosjektet har hatt en klart mer positiv utvikling angående mobbing på skolen enn resten av landet. Fra å ha vedvarende høye mobbetall i perioden 2010–2012, har de fra og med 2013 kommet ned på et nivå som gjennomsnittet for landet. På prosjektskolene er nedgangen på 63,0 prosent fra våren 2012 til senhøsten 2014. Selv når vi tar høyde for metodeendringen for Elevundersøkelsen i 2013, er reduksjonen i mobbing svært sterk. Vi må også anta at forskyvningen til yngre elever på prosjektskolene (se ovenfor) faktisk har trukket opp tallene litt på prosjektskolene i 2013 og 2014. Dette gjør resultatene enda sterkere.

Også på ungdomstrinnet har prosjektskolene hatt en positiv utvikling. I prosentpoeng er avstanden til landet for øvrig blitt mindre, men prosentvis endring er litt svakere enn i landet for øvrig. Og prosjektskolene på ungdomstrinnet ligger fortsatt over landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en allmenn erfaring at det er vanskeligere å få positive resultater for mobbing i prosjekter på ungdomstrinnet (Roland 2012, Smith, Pepler & Rigby 2004).

Det er interessant at den sterke reduksjonen på barnetrinnet i all hovedsak kom allerede ved målingen før jul i 2013, altså ved slutten av semester 1 i prosjektet. Det var i dette semesteret at fokus ble satt direkte på mobbing, med vekt på avdekking og tiltak. Forebygging var ikke noe eksplisitt tema i prosjektplanen i dette semesteret. Dette er en sterk indikasjon på at kompetent avdekking og tiltak i seg selv har en sterk og umiddelbar effekt på mobbing på barnetrinnet.

I perioden mellom målingen i 2013 og den i 2014 viser prosjektskolene omtrent samme utvikling som landet for øvrig. Dette kan tolkes slik at arbeidet med forebygging og organisasjonsutvikling ikke har gitt ytterligere effekt på skolene samlet. Men her må en understreke at dette er skoler som i alle fall gjennomgående har hatt ganske stabile høye mobbetall tidligere. Derfor kunne mobbetallene ha steget igjen, dersom prosjektet hadde blitt avsluttet etter første semester (Ertesvåg 2012, Ertesvåg & Roland, P. 2011, Ertesvåg & Roland, E. 2014). Antagelig har prosjektet bidratt i fase to og tre til at skolene fikk mer bærekraftig kompetanse og rutiner.

Det vil være ønskelig å kontrollere dette ved å analysere nøkkeltall fra neste Elevundersøkelse, som gjøres før jul i 2015.