Overraskende mange voksne i Norden har svake lese- og regneferdigheter
Utfordringen for politikerne er å sikre utviklingsmuligheter til de to millioner voksne med for svake ferdigheter til å klare seg i arbeids- og samfunnsliv. Det sier Anders Rosdahl, forskningsleder ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, og dansk representant i nettverket som har utarbeidet den første nordiske PIAAC rapporten.
Hensikten med den nordiske PIAAC rapporten er å sammenligne de voksne befolkningene i de nordiske landene når det gjelder hvor gode de er til å lese, regne og til å arbeide med problemløsning ved bruk av IT. Mens OECD rapporten har fokus på over 20 lande, sammenligner den nordiske rapporten fem land med hverandre: Danmark, Finland, Norge, Sverige og Estland
- Det mest slående er hvor mye de nordiske landene ligner hverandre når vi sammenligner den grunnleggende kompetansen i befolkningene, sier Anders Rosdahl. Estland avviker i noen grad fra de andre landene, men presterer likevel over gjennomsnittet i OECD.
Generelt ligger nordiske land i det øvre sjiktet i OECD. Når det gjelder leseferdigheter er Finland klart nummer en, Danmark ligger litt under OECD gjennomsnittet, mens de andre nordiske landene ligger mellom de to og over gennomsnittet. Når det gjelder regneferdigheter ligger alle de nordiske landene over gjennomsnittet i OECD. Når det gjelder evnen til å løse problemer, vurdere opplysninger ved bruk av IT eller arbeide med e-mail, ligger Sverige, Finland, Norge og Danmark helt i topp. Estland ligger derimot under gennomsnittet på dette området.
- Nordiske land er små og avhengig av internasjonal handel. Hvis kompetansen i nordiske land var lavere enn i andre land, ville vi ha vanskeligheter med å klare oss i den internasjonale konkurransen, sier Anders Rosdahl, som dessuten understreker at basiskunnskaper er viktige for at den enkelte skal kunne fungere i samfunnet.
- Det er en grunn til at vi interesserer oss spesielt for dette. Grunnleggende kompetanser er nødvendig for læring, og for å ha kontakt med offentlige myndigheter må en kunne lese informasjon fra det offentlige.
To millioner har svake leseferdigheter
Likevel er det et relativt stort antall som har svake grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og problemløsning ved bruk av IT. Nærmere 2 millioner mennesker har svake grunnleggende leseferdigheter.
- Man kan si at de skulle vært løftet til et høyere nivå, men det er en så kjempemessig oppgave at det vil ta mange år å fullføre noe sånt, så det kan man ikke gjøre. Det ville koste altfor mye, og det ville ikke være mulig å finne frem til alle.
- Det man kunne prøve å gjøre, mener Anders Rosdahl, er å prøve å finne frem til dem det gjelder når man støter på dem, for eksempel i jobbsøkesystemet i jobbsentrene, arbeidsformidlingen eller som arbeidsløse.
- Manglende grunnleggende ferdigheter kan ha bidratt til problemer med tilknytningen til arbeidsmarkedet. I utdanningssystemet og sosialsystemet og ikke minst på arbeidsplassene kan man finne personer som har vanskeligheter som henger sammen med svage ferdigheter. Når man møter mennesker med svake ferdigheter må man prøve å hjelpe dem der hvor de befinner seg, og med utgangspunkt i problemene de har.
Undersøkelsen viser også at det er flere med dårlige ferdigheter blant eldre enn blant unge, det er flere med dårlige ferdigheter blant folk med lav utdanning enn folk med lengre utdanning, blant innvandrere er det flere med dårlige ferdigheter enn blant ikke-innvandrere.
- Så det er ikke tilfeldig hvem som har dårlige ferdigheter. Likevel er konklusjonen at selv om svake ferdigheter er ulikt fordelt, finnes det folk med svake ferdigheter nesten alle steder i samfunnet. Det er derfor nødvendig å se etter svake ferdigheter i alle grupper i samfunnet og tilby dem hjelp der de er.
Pisa en god pekepinn for voksnes ferdigheter
I Danmark har man sammenlignet resultatene på Pisa 2000 med PIAAC 2012. Det vil si at man har sammenlignet leseferdighetene til 15 åringer som var med på Pisa undersøkelsen i år 2000, med leseferdighetene til de samme personene da de ble testet som 27 åringer i PIAAC 2012.
- Det er en kraftig sammenheng, sier Anders Rosdahl. Dess bedre du var til å lese i skolealderen, jo bedre er du til å lese tolv år senere. Det vil si at grunnlaget som blir lagt hjemme og i skolen, har langsiktig betydning.
Men resultatene viser også at man må bruke sine ferdigheter for å utvikle dem videre.
- Noen unges leseferdigheter utvikler seg bedre enn andres. De som ikke bruker ferdighetene sine, blir dårligere. Folk som tar utdanning utvikler for eksempel bedre leseferdigheter, enn de som ikke tar utdanning. De som arbeider utvikler sine ferdigheter bedre enn som ikke er i jobb. De som utvikler leseferdighetene dårligst, er de som har lange perioder med arbeidsløshet eller sykdom. Så hvis du bruker ferdighetene i arbeidslivet eller tar utdanning, øker ferdighetene, men hvis du er langvarig arbeidsløs eller syk, faller ferdighetene sett i forhold til kameratene i samme generasjon.
I Danmark har 16 prosent av de voksne mellom 16 og 65 år, svake leseferdigheter, i Finland 11 prosent og i de øvrige nordiske lande 13 prosent. Til sammen dreier det seg om over to millioner personer. Når det gjelder regneferdigheter er det 13 prosent som fungere svakt i Finland og 14-15 prosent i de andre nordiske landene. Totalt er det 10 prosent av befolkningen i alderen 16-65 år som både har svake lese- og regneferdigheter, flest i Danmark, færrest i Finland. Folk med lave lese- og regneferdigheter er også overrepresentert blant dem som er svake i problemløsning.
Ferdigheter og alder
Det kan se ut til at basisferdigheter som leseferdighetene, blir dårligere med stigende alder etter 35 – 40 års alderen. Hvorfor det er sånn, har vært mye diskutert sier Anders Rosdahl.
En mulig forklaring han ser er at eldre generasjoner generelt har lavere utdanning enn yngre. En annen kan være at det har sammenheng med det enkelte menneskets liv. Det kan være en biologisk forklaring, jo eldre du blir, jo svakere blir ferdighetene fordi den mentale kapasiteten svekkes, men det kan også være en sosial forklaring, for eksempel at både arbeidstakere og arbeidsgivere er mindre interessert i å investere i medarbeidernes etter- og videreutdanning i høyere aldre.
- Men hvis du eksempelvis ser på berømte dirigenter kan de fortsette å dirigere i svært høy alder, så det er også noen ferdigheter som øker med alderen. Så det er komplisert. Det er ikke alle ferdigheter som svekkes med alderen. Man kan godt lære nye ting i høy alder hvis man har mulighet og motivasjon til det. I OECDs PIAAC undesøkelse kan vi se at det satses mye på voksen og etterutdanning i de nordiske landene.
Over- eller underutdanning?
Et av kapitlene i den nordiske rapporten handler om overutdanning. I Norden og flere andre land har utdanningsnivået steget de seneste årtier. Spørsmålet noen stiller er om det er nødvendig, eller om mange har mer utdanning enn det som er nødvendig for å utføre jobben. På bakgrunn av skjønn sier rapporten at minst 15-20 prosent av dem som er i arbeid er overutdannet.
- Skjønnet er usikkert. Det kreves mer forskning for å kunne vurdere om det er snakk om reell overutdanning med samfunnsøkonomiske tap som følge, sier siger Anders Rosdahl.
I PIAAC undersøkelsen spurte man også: Synes du at du mangler visse kvalifikasjoner for å utføre arbeidet ditt på en god måte? I Danmark svarte 24 prosent av de spurte over 30 år ja, I Estland 48 prosent, men det i resten av landene er mellom 31 og 36 prosent som svarer ja på dette spørsmålet.
- Hvis vi skal tro på det folk svarer, er det et utbredt behov for kompetanseutvikling blant voksne som er i arbeid. Hvis jeg selv fikk spørsmålet, ville jeg svare ja, for jeg synes det er flere områder der jeg føler behov for å lære mer. Det behøver ikke bety at man utfører arbeidet dårlig, men at behovet for læring er tilstede, sier Anders Rosdahl.
Han undervurderer likevel ikke at det koster:
- Oppkvalifisering koster penger, men man kunne vurdere om det likevel er en god ting også for arbeidsgiveren. Det er ikke tvil om a mange arbeidstakere gjerne vil lære mer, og arbeidsgiverne kan godt kan ha sine øye åpne for dette.
Sosiale konsekvenser av gode basisferdigheter
Nordisk PIAAC viser at det er høy grad av sammenheng mellom gode basisferdigheter og sosial tillit. På dette området skiller Estland seg fra de fire andre landene. Både sosial tillit, frivillig arbeid og følelsen av politisk innflytelse er lavere i Estland enn i de andre nordiske landene der resultatene er mer like.