Relasjonsbasert klasseledelse
Forskning på relasjonsbasert klasseledelse hadde som mål å få mer kunnskap om hvordan lærere kan videreutvikle sin kompetanse, og hvilke elementer som er avgjørende for god klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og den enkelte elev.
Last ned rapporten i Brage (PDF): Ann Margareth Aasen, Thomas Nordahl, Ellen Nesset Mælan, May Britt Drugli og Lars Myhr: Relasjonsbasert klasseledelse: Et komplekst fenomen, Høgskolen i Hedmark, 2015
Rapporten baserer seg på to surveys med ett års mellomrom, fra ni skoler i ni kommuner, fordelt på to fylker. 10 lærere på fire av de ni skolene ble i tillegg observert. Det er også brukt kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Rapporten «Relasjonsbasert klasseledelse, et komplekst fenomen» er skrevet av Høyskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Relasjonsbaserte klasseledelse
Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Elever med og uten spesialundervisning, gutter og jenter, har alle en ganske lik oppfatning av lærernes relasjonsbaserte ledelse. Det ser ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Relasjonsbasert klasseledelse påvirker elevenes atferd og innstilling til skolen. Disse forholdene påvirker igjen innsats og til slutt læringsutbytte.
Lærernes opplevelse av egen praksis
Lærerne opplevelse av egen praksis knyttet til relasjoner og klasseledelse varierer mye på de to skolene med best relasjon elev-lærer og best skolefaglige resultatene. Det samme er tilfellet blant lærerne på de to skolene som skårer svakest på relasjoner og skolefaglige resultater. Lærerne på skolene med best relasjoner og best skolefaglige resultater skårer allikevel i snitt alltid bedre enn lærerne på de svakere skolene.
Gode skoler er gode for både elever og lærere
Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt i betydning har lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr, skriver forskerne, at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler, og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.
Hvordan utvikles skolene til å bli gode for elever og lærere?
Hvilke betingelser i utviklingsarbeidet er av betydning for at lærerne faktisk skal endre sin relasjonsbaserte klasseledelse?
- Utviklingsarbeidet bør være praksisnært og gi muligheten for refleksjon i lærergrupper.
- Utviklingsarbeidet må gjennomføres systematisk.
- Arbeidet må gå over lengre tid.
- Det er trolig viktig å jobbe med kvaliteten på det totale læringsmiljøet, ikke bare lærernes relasjonelle klasseledelse.