Interkulturell læring og inkludering i kroppsøving

Det mener postdoktor Marc Esser-Noethlichs ved Senter for Profesjonsstudier og ansatt ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med Per Midthaugen har han skrevet om interkulturell læring og inkludering i kroppsøving.

– Dette er et område som er lite undersøkt i Norge, sier Esser-Noethlichs. – Men faget har store muligheter hvor elevene arbeider med oppgaver med hele kroppen i bevegelse, alene og i samarbeid med andre.

Esser-Noethlichs forteller om gymtimen der to lag skal konkurrere om å komme raskest over gymsalen med en tjukkas over hodet.

– Da er det samarbeidet som settes i hovedfokus, sier Esser-Noethlichs. – Vinnerlaget er de som samarbeider best, spiller på alle på laget og jobber med forskjellighet. Alle må løpe med tjukkasen over hodet, og laget må organiseres etter elevenes styrker.

– Samarbeid er et tema som elevene her får føle på kroppen, og dette kan senere tas opp i tverrfaglige sammenhenger eller i andre fag. Det handler om anerkjennelse og tilhørighet til tross for forskjeller.

Plutselig nye regler

Elever kan også møte nye og uvanlige aktiviteter i kroppsøvingstimen. Da er det ingen som kjenner reglene eller har et fortrinn. Alle må finne ut hva som er nytt eller hvordan oppgaven kan mestres. En slik oppgaveorientering skaper bedre muligheter til å få med alle enn en konkurranseorientert kroppsøving.

– På ungdomstrinnet kan noen flinke elever tas på gangen, mens de andre på laget blir enige om nye regler i et ballspill, sier Esser-Noethlichs. – Elevene må da selv finne ut av de nye reglene, og det kan bli sterke frustrasjoner.  Elevene får virkelig føle på kroppen hva det vil si å være utenfor, være en minoritet i et majoritetsspill der de ikke kjenner kodene og reglene. Å diskutere opplevelsene i etterkant er avgjørende for å skape forståelse for hva man lærer.

– Det man opplever med egen kropp gir sterke opplevelser, sier Esser-Noethlichs. – Interkulturell læring skjer i møtet mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn, og målet er å forstå hverandre bedre.

Ta hensyn til forskjellighet

Esser-Noethlichs mener at man ikke kan skape et felleskap uten å ta hensyn til forskjellene. – Det er viktig at vi er forskjellige. I kroppsøving er kroppen veldig synlig, og man viser fram sin egenart. Alle er forskjellige og som lærer gjelder det å møte dette.  Når det gjelder inkludering, fokuserer vi ofte kun på likhet ved å overse forskjellighet.

Esser-Noethlichs ønsker å åpne øynene til lærerne slik at de skal forstå bedre og få til inkluderende læring uten at det kreves å snu faget på hodet.

– Jeg ønsker at kroppsøving skal forbli et pedagogisk fag og ikke bli et fag som bare fokuserer på fysisk aktivitet og helse, sier Esser-Noethlichs.

Han mener at helsefokuset kan gjøre at man går glipp av pedagogiske verdier. – Kroppsøving er mer enn fysisk aktivitet i en halv time hver dag. Helsebiten vil alltid være med i kroppsøving, men man må jobbe mer med å få til et mer pedagogisk blikk, men gjerne uten at det går på bekostning av aktivitetsnivået.

– Å håndtere forskjellighet i kroppsøving er knyttet til identitetsutvikling. Å møte en person som er annerledes i kroppsøving kan av noen oppfattes som en trussel. Da er det viktig at læreren kan ta hensyn til forskjeller og velge øvelser der elevene får mulighet til å oppleve at alle i mer eller mindre grad er forskjellige, sier Esser-Noethlichs.