Teknologi og digitale læringsressurser er blitt en del av hverdagen i norsk skole. Hva betyr dette for elever med særlige behov? Og på hvilken måte kan digitaliseringen av skolen bidra til inkludering?

Digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole. Mange klasserom er allerede digitale, læreboka finnes elektronisk og flere og flere lærer seg mulighetene med den interaktive tavla.

I det samfunnet barn og unge skal vokse opp i, blir det helt nødvendig å orientere seg og beherske en digitalisert hverdag. Dette innebærer at alle elever, også de med særlige behov, skal ha muligheter til å lære digitale ferdigheter og trene på å håndtere en digital hverdag.

Fra særskilte til universelle verktøy

Teknologi knyttet til elever med spesielle behov handler om mer enn å håndtere en digital hverdag. Den teknologiske revolusjonen gir disse barna noen helt nye muligheter som vi ikke har hatt på samme måte tidligere. Den nye teknologien gir muligheter for tilpasning og støtte som kan gi økt mestring, økt læringsutbytte og ikke minst økt inkludering.

Før var særskilte læremidler ofte spesielt utstyr, spesielle bøker eller spesiell programvare som krevde spesiell tilrettelegging og spesiell kunnskap. Læremidlene kunne være nyttige, men særskilt utstyr og læremidler kan også bidra til stigmatisering og gjøre elevene mer spesielle en de trenger å være. I dag finnes det en flora av digitale muligheter i ordinære verktøy som nettbrett, pc-er, apper og vanlige programmer. Dette bygger ned terskelen. Alle elevene kan bruke de samme verktøyene – men på ulik måte og med ulik tilrettelegging. Vi snakker om digitale verktøy som inkluderingsverktøy. Talesyntese, øyestyring og stemmestyring er andre muligheter for digital tilrettelegging

Erfaring og forskning

Det finnes etter hvert mye pedagogisk erfaring som viser at ny teknologi og nye læringsressurser åpner helt nye muligheter for kommunikasjon og læring for barn med spesielle behov. Det er også noe forskning på området.

Blant annet viser en studie at talehjelpemidler med lyd på en særlig måte støtter språk og kommunikasjonsutvikling. Det samme gjør forskning i bruk av pc for barn med språkvansker (1). Forskning viser også mer generelt at bruk av digitale læringsressurser bidrar til økt motivasjon og at elevene konstruerer sin egen kunnskap fremfor å rekonstruere kunnskap. Nettbrett, apper og kommunikasjonsteknologi gir barna tilgang til helt nye lærings- og kommunikasjonsmuligheter.

Her er noen eksempler:

Inkluderende lese- og skriveopplæring

Enkle endringer i innstillingene kan gjøre nettbrettet til et lesebrett eller et skrivebrett. Syntetisk tale ligger i operativsystemet på Apples produkter. På Androide enheter kan den lastes ned som en app. Elever med lesevansker kan få lest opp all digital tekst. Når skolen bruker digitale lærebøker, er disse tilgjengelige for alle elevene, også de som strever med lesing. Dette betyr at de elevene som trenger litt ekstra får det, uten at de må benytte andre læreverk og på den måten skille seg ut. De får ubegrenset tilgang til informasjon på lik linje med dem som leser.

Det finnes også skrivestøtteapper som gir forskjellige typer hjelp i skrivingen, for eksempel stavekontroll, prediksjon eller ordfullføringshjelp, og auditiv tilbakemelding på det du skriver på lyd-, ord- og setningsnivå. I tillegg er det mulighet for å diktere på norsk i Apples operativsystem og appen Dictus i Androide. I Windows kan du bruke Dragon Notes. Det vil si at du kan snakke inn det du vil skrive. Hvis skolene benytter de mulighetene som finnes, og samtidig går inn for å lære elevene å utnytte dem, vil elever med lese- og skrivevansker kunne fungere i samfunnet på like vilkår som andre, selv med de høye kravene som stilles til lese- og skriveferdigheter.

Muligheter i smarttelefon for blinde

Gjennom smarttelefonens innebygde WIFI, GPS, kamera, mikrofon og forskjellige apper har blinde fått en unik mulighet til å tolke informasjonen fra omgivelsene og dermed kunne delta. Teknologien gir eksempelvis mulighet for å skanne og få lest opp tekst via kameraet (knfb Reader), skanne og høre hvilken farge et objekt har via kameraet (Color Readers Voice), skanne og høre hva slags objekt man ser på via kameraet (TapTapSee) og få hjelp av en seende via mikrofon og kameraet (Be my eyes). Smarttelefonens innebygde talesyntese og diktering gjør det også mulig å ta del i digital kommunikasjon på lik linje med andre via e-post, SMS og sosiale nettverk. Smarttelefonen bidrar til å redusere avstanden mellom språket og verktøyene blinde og seende bruker.

Inkluderende verktøy for elever med utviklingshemming

Digitale verktøy og apper gir barn og unge med utviklingshemming muligheter for visuell og auditiv støtte. Dette kan både øke forståelsen, læringsutbytte og bidra til deltakelse og inkludering. Ved at informasjon blir konkretisert og eksemplifisert gjennom blant annet bilder, illustrasjoner, film og praktiske oppgaver, appellerer formidlingen til forskjellige læringsstiler. Dermed blir ulike typer innlæringsbehov tilfredsstilt. Nettbrett, pc og interaktive tavler er gode redskap for å presentere og produsere innhold med bilder og lyd.

Eksempler på aktuelle verktøy er appene Inspiration Maps, Book Creator og iMovie, programvaren SMART Notebook m.m. Innstillinger og apper gjør det mulig å strukturere hverdagen med bruk av alarmer, kalendere, påminnelser, sosiale atferdskart og programmer som visualiserer oppgaver og tidsforløp. Størrelsen på de digitale enhetene gjør at man lett kan ta dem med seg og anvende verktøyene der man trenger dem. Det gjelder både på skolen og generelt i hverdagen og i kommunikasjonen mellom for eksempel hjem og skole. For utviklingshemmede med sansetap, kan blant annet øyestyring og bryterstyring gi mulighet for å delta og kommunisere på egne premisser.

Tilpasning av verktøyene

I diskusjonen om tilpasset opplæring bør også tilpasning av utstyr få fokus. Mange tar i bruk nettbrett, pc-er eller Mac-er til barn med særlige behov uten å kjenne til mangfoldet av tilpasninger som finnes. Lydstøtte eller VoiceOver med mulighet for å få lest opp tekst, er ikke bare nyttig for synshemmede elever, men kan være nyttig for elever med lese- og skrivevansker og elever som trenger auditiv støtte.

Muligheter for zoom, innstillinger av kontrast, forstørrelse av tekst og diksjon av tekst som skrives, er bare noen av mulighetene. I tillegg finnes en rekke muligheter for å spesialtilpasse tastatur på nettbrett eller til pc.

Litteraturhenvisninger

Arendal, E. (2010): PC-læsning – prosjektrapport. Hjælpemiddelinstituttet .