Teori - praksis i yrkesopplæringen

1. Innledning

I den offentlige debatten er ofte fordelingen mellom teori og praksis i den skolebaserte yrkesopplæringen et tema, uten at disse begrepene nødvendigvis blir definert eller forklart. Oppfattes andelen fellesfag for stor i forhold til programfag, eller handler det om hvordan læringsaktivitetene i de yrkesfaglige programfagene organiseres? Eller begge deler?

Hva begrepet teori og praksis innebærer er en større diskusjon, men teori kan antydningsvis forstås som kunnskap om noe. Det blir en form for tilskuerkunnskap (Eikeland, 2006). Praksis, på den annen side, knyttes gjerne til konkrete og observerbare handlinger og aktiviteter. Praksisbegrepet oppfattes gjerne som kontekstuelt, pragmatisk, realistisk og virkelighetsnært i motsetning til det teoretiske, abstrakte, normative og ideelle.

Diskusjonen omkring forholdet mellom teori og praksis i yrkesfag er likevel på mange måter en skinndiskusjon, for det er vanskelig å hevde at yrkespraksis er fri for teoretisk kunnskap. Kunnskap vises i handlingen (Molander, 1996) og blir dermed et utgangspunkt for både artikulasjon og refleksjon (Eikeland, 2006; Schön, 1983) i velfungerende yrkespraksis.

Når teori­praksis diskusjonen fremdeles er aktuell, er dette kanskje et sidespor for det som er den egentlige diskusjonen.  Nemlig en diskusjon om undervisningskonteksten yrkesfagelevene er i. Teori forbindes gjerne med det som skjer av undervisning og læringsaktiviteter i klasserommet, mens praksis handler om det som skjer i skolens verksteder eller i arbeidslivet for øvrig. Noe som oppfattes som den «egentlige» og riktige formen for yrkesopplæring.

Teori­praksis diskusjonen er derfor et ullent område der implisitte forforståelser gjør det lett å snakke forbi hverandre siden debatten både kan handler om fordelingen mellom fellesfag og program fag i yrkes opplæringen, og samtidig hvordan innholdet og  organiseringen i program fagene best bør gjennomføres.

Denne artikkelen er i første rekke et forsøk på navnsette og tallfeste ett av diskusjonstemaene i teori­praksis debatten, nemlig fag­ og timefordelingen i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.  Notatet viser fordelingen mellom programfag (studieretningsfag) og fellesfag (allmennfag) fra før Reform94, etter Reform94 og fordelingen etter innføringen av Kunnskaps løftet i 2006 med hovedvekt på fag­ og timefordeling i restaurant­ og matfagene. Innholdet kan imidlertid også generaliseres ut over dette.

2. Fag og timefordeling i utdanningsprogrammet  Restaurant- og matfag

Å lage en oversikt over fag­ og timefordeling fra 1976 og fram til i dag omfatter i hovedtrekk tre fag­ og timefordelinger. Fag­ og timefordeling  fra før Reform94, etter Reform94 og fordelingen etter Kunnskaps løftet i 2006.

Med fag­ og timefordeling forstås i hovedtrekk fordelingen  mellom program fag (tidligere studieretningsfag) og fellesfag (tidligere felles allmenne fag). Det er også nødvendig å gjøre noen sammenstillinger siden fag­ og timefordelingen ikke er organisert likt i alle periodene. Før og etter Reform94 var det for eksempel tilbud om valgfag, noe det ikke er etter Kunnskapsløftet. Da kom det en ny variant av valgfaget som ble kalt Prosjekt til fordypning (PTF). Både det tidligere valgfaget og PTF oppfattes som yrkesfaglige fag, og blir dermed integrert i studieretningsfag.

For å kunne sammenlikne fag­ og timefordeling fra tiden før Refom94, etter Reform94 og etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, viser tabellen under prosentvis timefordeling av det vi i dag kaller fellesfag og programfag.

Tabell 7. Prosentvis fordeling av fellesfag og programfag i yrkesfag

Kommentar: Tabellen viser sammenslåtte prosenter for Grunnkurs/Vg1 før Reform94 og VK1/Vg2 etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
*Prosentfordelingen etter Reform94 omfatter bare grunnkurs og er derfor ikke direkte sammenliknbart

Etter disse tallene å dømme er det vanskelig å konkludere med at det benyttes flere timer til fellesfag etter innføringen av Kunnskapsløftet i forhold til tiden før Kunnskapsløftet. Det som imidlertid er klart er at andelen fellesfag/felles allmennfag har økt etter Reform94 i forhold til andelen studieretningsfag (inkl. valgfag) og programfag (inkl. PTF) i perioden 1976­-1993.

3. Er yrkesopplæringen blitt mer teoretisk?

Før det eventuelt kan slås fast at yrkesfagelever opplever en mer teoretisk yrkesopplæringen fra 1976 og frem til i dag må noen forhold nyanseres.

Før Reform94 var det riktignok bare to felles allmennfag, norsk og kroppsøving, men fagene yrkesteori, engelsk, matematikk og rettslære ble langt på vei undervist i klasserom, altså teoretisk. Fag­/yrkesfaglærer som underviste i for eksempel yrkesrettet matematikk kunne oppnå formal kompetanse i dette faget både ved den daværende Stabekk høgskole og ved Statens yrkespedagogiske høgskole. Slik læreplanen presenteres ble ikke mer enn 57% av uketimene satt av til praktisk arbeid i verksteder eller bedrifter. Etter Reform94 ble skillet mellom felles allmenne fag og studieretningsfag skarpere. Innholdet i allmennfagene ble mer allment og allmenn faglærere overtok også undervisningen i engelsk og matematikk. Fagområder som tidligere hadde vært yrkesrettede studieretningsfag ble også ofte undervist av yrkesfaglærere .  Læreplanen anbefalte samtidig at opptil 40% av studieretningsfagene burde undervises teoretisk, altså i klasserom. Slås timene i allmennfag sammen med denne andelen, antydes det at 21 uke timer undervises teoretisk i klasserom. Da er det bare 40%  uketimer igjen til praktisk arbeid. Altså en markant nedgang i forhold til før innføringen av reformen i 1994.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet er andelen fellesfag og programfag så å si lik situasjonen før Kunnskapsløftet. Det er imidlertid ingen føringer for hvor stor andel av programfagene som skal undervises teoretisk i klasserom.

En analyse av Vg1 og Vg2 læreplanmålene i utdanningsprogrammet restaurant­ og matfag, viser at over 80% av læreplanmålene har praktiske taksonomibegreper. For eksempel begreper som å lage, produsere, rengjøre og så videre. Under 20% av læreplanmålene benytter «skolske» verb som redegjøre, analysere og beskrive (Spetalen, Johansen & Johnsen, 2014). Dette betyr at læreplanen legger til rette for at en større del av læreplanens innhold kan læres i en praktisk setting.

En større observasjonsundersøkelse fra 2011­2014 viste at elevene i RM­fag fremdeles tilbringer ca. 33% av skoletiden som er satt av til programfag/PTF i klasserom (Spetalen et al., 2014). Selv om lære plan målene i all hovedsak er praktisk rettet betyr dette at eleven tilbringer mer prosentvis tid i klasserommet enn det kompetansemålene i lære planen skulle tilsi. Dette kan ha mange årsaker, men det kan synes som om fordelingen mellom verksted­ og klasseromstid i stor grad er avhengig av skolekultur og hvordan skolene selv fordeler tiden mellom klasserom og verksted. Læreplanene er derfor ikke alene årsaken til at elevene tilbringer mye tid i klasserommet.

4. Oppsummering og konklusjon

Oversiktene i dette notatet viser tilsynelatende at fag­ og timefordelingen i yrkesfag har gått i fellesfagenes favør fra 1976 og fram til i dag. Når de offisielle fag­ og timefordelingene nyanseres innebærer ikke dette nødvendigvis at elevene i denne perioden har opplevd en stadig økning av klasseromsundervisning.

Som vist i notatet er det flere av det vi i dag kalles fellesfag som tidligere var organisert innenfor studieretningsfagene før Refom94. Dog med et adskillig sterkere yrkesrettet fokus og ofte under vist av yrkesfaglærere. At timene til felles allmenne fag styrket seg betraktelig etter Reform94 skyldes derfor delvis en overføring, og allmenngjøring av allerede eksisterende teoretiske studieretningsfag. Kombinert med anbefalingen om å undervise 40% av studieretningsfagene teoretisk er det vanskelig å entydig si at Reform94 førte til en teoretisering av yrkesopplæringen. Det må eventuelt undersøkes mer eksplisitt. 

Det er også hevdet at innføringen av Kunnskapsløftet har satt ytterligere fart på teoretiseringen av yrkesopplæringen, men når antall timer til fellesfagene ligger fast og over 80% av læreplanmålene er av praktisk karakter, er det også her vanskelig å skulle konkludere at yrkes opplæringen er blitt mer teoretisk. Det vil avhenge av hvordan de enkelte skolen organiserer opplæringen. Alt i alt er det derfor vanskelig å si om yrkesfagelevene i perioden fra 1976 og fram til i dag opplever mer eller mindre teoretisk undervisning i klasserom. Det som imidlertid er klart er at den offisielle fag­ og timefordelingen har endret karakter der andelen fellesfag har økt i forhold til programfagene.