- Internatskolene endret det samiske språket

Da norske myndigheter fra 1959 utvidet skoleåret kraftig, ble barn helt ned i 7-årsalderen boende på internatskoler, og de eneste gangene de fikk dra hjem var i skoleferiene. På mange av skolene i nord ble samiske barn også møtt med et forbud mot å snakke morsmålet sitt.

– I samme periode ser vi at det samiske språket endret seg. Barna som vokste opp i denne perioden har mistet nyanser i språket sitt, sier Laura Janda, professor ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

Sammenfall

Sammen med språkforsker Lene Antonsen har Janda gransket språket i skjønnlitterære bøker av nordsamiske forfattere født fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

– Da jeg skulle oversette en bok fra nordsamisk til engelsk, ble jeg nysgjerrig på språklige måter å uttrykke forskjellige former for eierskap. Da vi begynte å undersøke dette i større målestokk og brukte statistikk, var det ikke lenger noen tvil om at vi fant en endring i språket, og at den faller sammen med at barna bodde lengre på internatskoler, sier Laura Janda.

Fra 81 til 9

Mens det på norsk ikke finnes så mange språklige variasjoner for å uttrykke at man eier noe eller at man gjør noe med det man eier, åpner det samiske språket for mange flere måter å uttrykke dette på. Det som på norsk kan skrives som sin bok, kalles på fagspråk for bruk av et refleksivt eierpronomen (sin) foran substantivet (bok).

På samisk finnes det i tillegg til bruk av refleksivt eierpronomen, også anledning for å markere eieren med en endelse på substantivet, på fagspråket kalt en possessiv ending. Den første måten (refleksivt eierpronomen) har på nordsamisk ni forskjellige former, mens possessiv ending gir i nordsamisk 81 forskjellige bøyninger av substantivet.

Mer avansert

– 81 forskjellige alternativer gir et mye mer kompleks språk, sier Laura Janda.

Det var også den dominerende måten å skrive på i bøkene til samiske forfattere født på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, viser forskningen til Janda og Antonsen. Forfatterne født etter andre verdenskrig har gått over til å bruke den mindre kompliserte måten å skrive på. Forfatterne bruker oftest refleksivt eierpronomen, den norske måten å bruke språket på.

– Slike endringer er typiske når minoritetsspråk er under press, sier Lene Antonsen. Forskning på andre språk støtter opp under funnene til UiT-forskerne, og viser at bruken av de mest kompliserte delene av språket blir svekket når de som skal lære språket ikke blir eksponert for språkets fulle bredde over tid.

Flere endringer?

UiT-forskerne tror at det de har funnet nå kan være en av flere endringer i det samiske språket, skapt av den norske internatskolesatsingen.

– Barna som bodde på internat var lite hjemme og lærte ikke alle nyansene fordi de ikke brukte språket like ofte og på samme måte som før, sier Laura Janda. Funnet til Janda og Antonsen er nylig publisert i en artikkel i Diachronica, som er et av de fremste tidsskriftene i verden innenfor språkvitenskap.