Ungdom som spiller mye dataspill på nett blir bedre i engelsk enn andre. Noen av elevene scorer langt bedre i engelsk enn i norsk. Totalt 10 331 elever ble undersøkt i to nasjonale undersøkelser.

Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Hun har samlet inn data om hvordan 10 331 elever som går førsteåret i videregående skole leser på norsk og engelsk.

Kritisk dårlig i norsk – men bra i engelsk

Blant elevene som har tatt leseprøven i både norsk og engelsk, viser sammenligningen av leseferdigheter og tekstforståelse hos elever på vg1 i videregående skoler over hele landet, at en gruppe elever gjør det kritisk dårlig når de leser på norsk, samtidig som de leser klart bedre på engelsk.

– Vi ser at 74 prosent av elevene leser relativt likt på begge språk. Er elevene svake lesere i norsk, så er de ofte svake lesere i engelsk. Scorer eleven høyt i det ene faget, scorer de ofte også høyt i det andre. Disse funnene stemmer med internasjonal leseforskning.

– Det som imidlertid er oppsiktsvekkende er at det er en gruppe på 4,5 % som scorer under kritisk grense når de leser på i norsk, men samtidig hadde en score på 60 % eller mer på leseprøven i engelsk. Dette er oppsiktsvekkende blant annet fordi de fleste av disse elevene har norsk som sitt førstespråk, sier Brevik.

Velger engelsk som fritidsspråk

Brevik har også foretatt intervjuer med noen av disse elevene, for å finne ut hva det kunne skyldes at de er mye bedre lesere i engelsk enn i norsk. Elevene Brevik har intervjuet bekrefter også selv at de oppfatter at de er bedre i engelsk enn i norsk.

Førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Lisbeth M. Brevik.

– Dette forklarer de med at de utenom skolen velger seg engelsk som sitt fritidsspråk.

Mye tid på dataspill

Elevene forteller at de i gjennomsnitt bruker mer enn tre timer daglig på spill på nettet. Kun en sa at han spilte daglig, men mindre enn tre timer. I tillegg ser de på engelske og amerikanske filmer og tv-serier, både med og uten undertekst. De lytter på engelsk musikk og de leser nyheter på engelsk daglig.

– Det er viktig å få et mer helhetlig bilde av elevenes kompetanse enn bare å få fanget opp svake elevresultater. Da er det også avgjørende å få frem om det er andre sider disse elevene er sterke på. Slik kan vi få muligheten til å bygge på styrker i elevens kompetanse, sier Brevik.

– Hvordan kan skolene og lærerne benytte seg av dette?

– Undersøkelsen kan tyde på at dataspilling på fritiden også har positiv påvirkning på skoleprestasjoner.

– Det finnes mange dataspill som er laget for undervisning som kan være relevant å vurdere om man kan bruke. I tillegg er det viktig å trekke elevenes interesser inn i undervisningen og på den måten gjøre engelskundervisningen relevant for elevene. De må bli bevisste på hvorfor engelsk er nyttig for dem og hvorfor de selv ønsker å utvikle sine språkferdigheter. Lærere kan gjerne diskutere dette med elevene og ikke minst hvorfor engelsk er et viktig språk for dem.

Litteraturhenvisninger

Brevik, L. M. (2015). How teachers teach and readers read. Developing reading comprehension in English in Norwegian upper secondary school (Unpublished doctoral thesis). University of Oslo, Oslo.