– Grip inn tidlig og intensivt når barnet strever med lesing

En intervensjonsstudie gjennomført av forskere på Institutt for spesialpedagogikk på tredje- og fjerdeklassinger, viser at de som får intensiv hjelp til å forstå ordene og se mønster i språket, får det til.

Lesekoden er knekt, så hvorfor strever barnet fortsatt?

De aller fleste barn lærer å lese i første eller andre klasse. De knekker lesekoden sier vi, og vi ser barnets progresjon ved at de leser stadig lengre setninger og tykkere bøker. Lesingen er viktig i alle fag.

– Dessverre er det ikke like lett for alle barn, sier Ellen Irén Brinchmann.

Sammen med stipendiat Hanne Næss Hjetland og professor Solveig-Alma Halaas Lyster har hun fått publisert en forskningsartikkel i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Reading Resarch Quartely. Den tar for seg intensiv lesetrening blant tredje- og fjerdeklassinger.

- Det er viktig å se at leseferdigheter ikke bare handler om å knekke koden eller avkode ord til lyder. Det er like viktig med andre språkferdigheter, som å forstå hva ord betyr, hvordan de er bygd opp og hvordan ord kan settes sammen til setninger.

– Oppdagelsen over at samme ord kan ha forskjellig betydning er viktig. Alt handler om å se mønster – og når mønstre blir kjent, blir ikke et nytt ord like nytt, forklarer Brinchmann.

Viktig at foreldre og lærere griper inn

Brinchmanns beskjed til foreldre og lærere er å gripe inn tidlig, når en ser at barnet strever med lesing.

– Å være bevisst på at leseferdigheter har mange komponenter, og viten om at øvelse gjør mester, spesielt for de som strever, er veldig viktig.

Læringseffekt av lesetrening

Brinchmann ferdigstiller i løpet av våren sin doktorgradsavhandling om språklig bevissthet hos barn med lesevansker.

– I mitt doktorgradsarbeid sammenligner jeg to grupper barn som strever med lesing. Den ene gruppen fikk følge vanlig undervisning, mens den andre gruppen får følge et bestemt opplegg med sikte på å forbedre leseferdigheter.

Det ble gjennomført intensiv lesetrening i en time, tre ganger i uken, i 10 uker. Barna ble testet før og etter 10 uker.

– Intervensjon betyr å gripe inn, forklarer Brinchmann. Vi grep inn med et opplegg hvor intensjonen var å gjøre en forskjell.

Funnene er tydelige: intensive leseøkter med fokus på å øke språklig bevissthet forbedrer leseferdighetene.

– Vi ser at morfologisk bevissthet og semantisk bevissthet øker mest. Fokus på å forstå hva en leser, og forstå hvordan ord er bygd opp viser seg å være essensielt

Brinchmann påpeker at det nå er viktig å fortsette med gode lesestrategier, når mestringsfølelsen og motivasjonen er på topp.

– Trening er en ferskvare, også lesetrening. Jo mer du holder treningen ved like, desto bedre.

– Når du opplever mestring og ser resultater av hard trening, gir det også motivasjon til å trene videre. Intensivøkter med fokus på språklig bevissthet ser ut å være en fin metode for å se resultater og gi økt motivasjon til videre lesing.

118 barn med på undersøkelsen

Det var totalt 118 tredje- og fjerde klasseelever som strevde med lesing med i studien. De ble plukket ut fra 12 forskjellige skoler.

– For å måle effekten av lesetreningsopplegget brukte vi et mangfold av tester. Vi testet barnas morfologiske kunnskaper, vokabular, ortografiske kunnskaper, avkoding, samt leseforståelse.

Treningsopplegget

Opplegget ble fulgt systematisk ved at alle lesetreningsgrupper fikk lik lesetrening i alle uker. Hver uke hadde et tema, ukens ord, og en tekst som utgangspunkt. Barnas oppgave var å diskutere rundt temaet, ordene og teksten. Det ble brukt mye tid på lek med forskjellige ordspill.

– Forståelse, mestring og motivasjon var gjennomgående det viktigste hele tiden. Det skal være gøy å lære, sier Brinchmann.

Tilpasset skolens virkelighet

Brinchmann forteller at overføringsverdien av forskningsfunn til praksisfeltet er stor, siden de tok hensyn til hvordan en læreres hverdag ser ut, når de designet studien.

– Det var viktig for oss å designe et opplegg som kunne brukes i praksis, hvis det ga effekt.

– Vår studie tok utgangspunkt i at elever i en klasse er på forskjellige nivåer i sin leseprogresjon, og at læreren må hjelpe flere samtidig. Derfor designet vi et treningsopplegg som kunne brukes på grupper barn, fremfor et én-til-én-treningsopplegg, sier Brinchmann, som håper at skolene nå tar denne kunnskapen til seg.

Avslutningsvis vil Brinchmann presisere at denne typen forskning er på gruppenivå, hvilket betyr at forskerne ikke kan konkludere noe om akkurat ditt barn.

Online first: Ellen Irén Brinchmann, Hanne Næss Hjetland and Solveig-Alma Halaas Lyster (2015): Lexical Quality Matters: Effects of Word Knowledge Instruction on the Language and Literacy Skills of Third- and Fourth-Grade Poor Readers