– Lærer mer med lávvu-matematikk

– Matematikk har ikke vært mitt favorittfag, men straks vi kom ut av klasserommet og begynte å bruke lávvuen som eksempel for å snakke matematikk, så jeg at matematikken er en naturlig del av vår hverdag. Denne måten å jobbe på gjør faget mye mer interessant, sier Johan Nikolai Triumf.

Han er vant til å bruke lávvu på fjellet, men hadde ikke koblet den med matematikk før klassen hans ble en del av det Kautokeino ungdomsskole kaller Kulturbasert matematikk.  

Ble lærer

– For meg har lávvuen kun vært en naturlig del av å dra på fjellet, men nå ser at den inneholder både vinkler, areal og volum, sier Triumf. Torsdag var tiendeklassingen i Tromsø sammen med resten av klassen sin for å vise samisklærerne og –elevene ved Prestvannet skole at lávvuen passer inn også i skolehverdagen.

– Det har vært moro å være lærer, sier Triumf, som hadde hovedansvar for å vise elevene hvordan de setter opp en tradisjonell lávvu, der stengene er av bjørkestokker som er kappet og barket og kvistet. Triumf lot ungene hjelpe til med stokkene og forklarte at det aller viktigste er først å lage en stabil trekant, en grunnkonstruksjon hvor de tre stokkene står passe langt fra hverandre på bakken, men møtes og hviler på hverandre i toppen.  

Neve salt

I tillegg til den tradisjonelle lávvuen, hadde Kautokeinoelevene med seg fire moderne helårs lávvuer med aluminiumsstenger, som ble klasserom og en arena for å lære  matematikk gjennom samiske fortellinger, historien til lávvuen, regler for hvem som skal sitte hvor i en lávvu og tradisjonell matlaging.

– Når vi skal lage mat i naturen må vi bruke andre måleenheter enn liter og kilo, for eksempel en neve salt. Det er mye matematikk i ting vi vanligvis ikke tenker på, sier Anne Line Guttorm, også hun tiendeklassing ved Kautokeino ungdomsskole. Fredag skal hun og resten av klassen fra Kautokeino til UiT Norges arktiske universitet i Tromsø for å vise lærerstudenter og skoleklasser fra Tromsø kommune om matematikk og lávvu som et ledd i Forskningsdagene.  

Tverrfaglig

– Koblingen mellom lávvu og matematikk har vært svært lærerikt og spennende for oss, sier lærer ved Prestvannet skole, Mirja Päiviö. Det samme sier matematikklærer ved Kautokeino ungdomsskole, Ole Einar Hætta.

– Vi opplever at elevene våre har fått økt forståelse for matematikken etter at vi startet dette prosjektet, sier Hætta. Skolen har også lyktes godt med å inkludere matematikk i mange flere tverrfaglige undervisningsopplegg.

– Mens vi før hadde problemer med å få faget til å passe inn i tverrfaglige prosjekter, inviterer vi nå andre fag til å jobbe sammen med oss. Matematikken har fått en naturlig del i andre fag, sier Hætta.  

Kultur i fokus

Det kulturelle utgangspunktet for matematikken er sentralt i et forskningsprosjekt som ungdomsskolen har sammen med førsteamanuensis Anne Birgitte Fyhn ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet.

I det siste nummeret av tidsskriftet for matematikkundervisning, Tangenten, har hun og åtte av lærerne skrevet artikkelen Med kultur i fokus – eksemplet lávvu. – Undervisningsopplegget er mer enn bare praktisk matematikk, det tar utgangspunkt i samiske verdier og lar det være premissleverandør for matematikken, sier Anne Fyhn.

På den måten blir undervisningsopplegget også et prosjekt som styrker og utvikler elevenes språk og deres kulturelle identitet.