Å bade i språk

Å bade i språk vil si at barnet møter et rikt språk i ulike kontekster, og på denne måten tilegner barnet seg nye språklige ferdigheter og utvikler sin egen språkkompetanse.

Lek er språk og språk er lek

Språklek kan være så mangt. Å utforske rim, regler, rytmer, lyder og stavelser i ord er noe man ofte forbinder med språklek. Formålet med språklek er å stimulere den språklige bevisstheten hos barna. Barn som er språklig bevisste og kan leke med språkets formside, har som oftest et bedre utgangspunkt for å lære å skrive og lese enn barn som er lite språklig bevisste (Frost og Lønnegaard, 2004).

Å la barns iboende nysgjerrighet være utgangspunkt for språkleken kan medføre at de selv er aktive og deltakende. Hva er det som opptar barna akkurat nå? Er de opptatt av biler, tog eller dinosaurer? Det at ansatte lytter og observerer barnas lek gir gode muligheter til nettopp å fange opp hva som rører seg i barnegruppa. Varierte, kreative og spennende opplevelser kan være et springbrett for barnas egen skaperlyst, og kan være med på å utfordre dem til å utrykke seg både muntlig og «skriftlig».

Leken er i stor grad preget av barnas språklige erfaringer og hvor de er i sin egen språkutvikling. Gjems (2014) sier blant annet at språk er et redskap for å organisere og systematisere våre erfaringer. Derfor er det viktig at barn får delta i aktiviteter og samtaler med andre, slik at erfaringer blir til kunnskap for barnet. Språklig bearbeiding og kommunikasjon er prosesser som støtter oss i å strukturere og ordne begreper, derfor er språk viktig for læring (Gjems, 2014).

Det fysiske miljøet har også betydning for barnas språklek

Et godt tilrettelagt fysisk miljø og voksne som aktiviserer og stimulerer språkutviklingen er viktig for alle barn, men kanskje ekstra viktig for flerspråklige barn og barn med språkvansker.

Personalets kunnskaper om språk har også betydning for hvordan barnehagens inne- og uterom utformes som en viktig del av språkmiljøet som barna daglig ferdes i. Litteratur og materiell satt i barnehøyde kan bidra til at barna får lyst til å utforske skriftspråket.

Det å bade i språk for de yngste barnas bør være en naturlig del av den daglige omsorgen. Det er i de nære relasjonene gode språkbad skjer. De voksne skal støtte hvert enkelt barns initiativ. Gjennom å sette ord på dagligdagse hendelser, får barna stadig møte nye ord i en naturlig kontekst.

Å utnytte små øyeblikk har betydning for hvert barns opplevelse av språk her og nå, og i tillegg har det betydning for utvikling av språkferdigheter senere i livet. Dette er tidlig innsats i barnehagen.

Språkbad hver eneste dag!

Det finnes ikke bare en god oppskrift på hvordan denne badinga kan foregå.

Kanskje kan oppskriften på ei god språksåpe se slik ut:

• Mange nysgjerrige og lekende barn
• Engasjerte, observante og kunnskapsrike voksne
• Alle voksne benevner det de gjør
• Noen deler kreativitet
• Rom som inviterer til språklig aktivitet
• Stor tilgang på materiell og litteratur
• Mye tid til i fortelling, dialog og aktiv deltakelse
• Utallige møter med nye spennende og nye ord

Man rører så inn litt språklig bevissthet, før man blander det hele med en god porsjon med undring, lek og fantasi. Til slutt tilsetter man en stor dose med humor og språkglede. Når så dette har stått over natten, er språksåpa klar til å brukes i hvilken som helst barnehage.

Det finnes mange måter å bade i språk på, men hvordan brukes egentlig språksåpa?

Såpa skal ikke spares på, men brukes hver dag i mindre eller større doser. Bevisste voksne tilpasser dette for hvert barn, slik at dosen med språksåpe blir akkurat passe. Noen barn har kanskje i perioder behov for mer såpe enn andre.

Vi kan tenke oss at et slikt språkbad kan være virkningsfullt for de aller fleste barna som går i barnehagen, men at den for noen er ekstra viktig.

I starten trengte Sofia litt ekstra

Da Sofia på fem år startet i barnehagen, hadde hun vært i Norge i kun tre uker. Hun kunne noen få ord på norsk, men hun kommuniserte på andre måter for å gjøre seg forstått. I Sofias barnehage jobbet det observante og engasjerte voksne som benevnte og konkretiserte. I rommet hang det tall, bokstaver og bilder. I tillegg fikk Sofia mange og varierte opplevelser sammen med de andre barna.

Sofia fikk også muligheten til å utforske det norske språket ved hjelp av iPad, noe hun ofte gjorde i samspill med andre barn. Personalet var tett på alle barna, også når de utforsket digitale verktøy. Barnehagen brukte en del tid på å velge gode programmer og ulike apper. Det tok ikke lang tid før Sofia hadde lært seg navnene til de andre barna og mange nye ord.

De hadde også med iPad på turer. Den brukte barna til å ta bilder som de senere lagde små tekster til. Disse tekstene ble hengt opp på avdelingen, noe som igjen førte til at både barn og voksne hadde noe felles å snakke om. Tekstene ble også sendt hjem slik at også foreldrene fikk mulighet til å lese om turen. Det å knytte førstehåndserfaringer opp mot daglige situasjoner for enkeltbarnet og gruppa er med på å gi barna varierte språkerfaringer, som for eksempel ved å delta på en natursti ute i skogen. Språk er kommunikasjon.

Språklek er et bindeledd mellom barnehage og skole

Systematisk og god tilrettelegging av språkarbeid i barnehagen har effekt på barnas språklige utvikling og kompetansen de tar med seg inn i skolen. Når skolen bygger på og viderefører det barna lærte i barnehagen, bidrar det til kontinuitet i læringsprosessen.

Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp (Kunnskapsdepartementet, 2008 s. 8).

Språklek har med andre ord betydning for barnet her og nå, men også for fremtiden. Suksessfaktorene i oppskriften for å lykkes med godt språkarbeid ved bruk av språklek er språklig bevisste voksne sammen med et inspirerende språkmiljø som barna kan bade i hver dag.