"Å være utlending er ingen fordel"

I løpet av de siste årene er høyere utdanning og forskning blitt preget av mer etnisk, kulturelt og språklig mangfold. Andelen utlendinger i norsk høyere utdanning og forskning har økt betydelig siden år 2000, fra 14 prosent i 2001 til 22 prosent in 2009. Økningen er spesielt markant for stipendiat- og postdoktorstillinger. Andelen utenlandsfødte vitenskapelig ansatte er drøyt 20 prosent på amanuensis- og professornivå.

I likhet med norske vitenskapelig ansatte splittes utenlandske forskere langs kjønnsdimensjonen. Vi finner flest kvinner i helse- og medisinfag og kvinneandelen er også blant de utenlandsfødte lav på professornivå. Samtidig er andelen utenlandske kvinnelige forskere innenfor de matematiske, naturvitenskapelige og tekniske (MNT) fagene og på professornivå relativt sett litt større enn andelen norske.

Hva sier nordisk forskning om etnisk mangfold blant ansatte i høyere utdanning og forskning?

Litteraturoversikten viser at nordisk forskning om etnisk mangfold blant ansatte i høyere utdanning og forskning er fragmentarisk og tynt empirisk basert. De fleste studiene om etnisk mangfold i Akademia er gjennomført i USA. UF-ansatte med innvandringsbakgrunn i akademia er en gruppe som spesielt er blitt «ignorert» i forskning om høyre utdanning.

Forskningen som allikevel er gjennomført i Norden viser blant annet et behov for nyansering av begrepet «etnisk mangfold» i diskursen om utenlandskfødte akademikere i Norden. Det er mer krevende for utenlandskfødte akademikere å få tilsetting i UH-sektoren enn for majoritetsbefolkningen i de nordiske landene. Utenlandskfødte akademikere opplever eksklusjon som skyldes intern rekruttering og uskrevne regler, samt at språkbeherskelse ut over engelsk er en viktig inngangsbillett til det akademisk fellesskapet.

Planer og ønsker om å arbeide med forskning – er det forskjeller mellom mastere med og uten innvandringsbakgrunn?

Mastere med innvandringsbakgrunn har i betydelige større grad ønsker om å arbeide med forskning og planer om å ta en Ph.D. enn mastere uten innvandringsbakgrunn. Forskjellen i forskningsambisjoner gjelder innenfor hvert sjikt av karakterer. Det betyr at mastere med innvandringsbakgrunn med svake karakterer i større grad har slike ambisjoner enn blant dem uten innvandringsbakgrunn, men det betyr også at mastere med innvandringsbakgrunn med gode karakterer i langt større grad har slike ambisjoner enn mastere med tilsvarende karakterer uten innvandringsbakgrunn.

Blant unge innvandrere som har fullført videregående er det mer vanlig med en direkte overgang til høyere utdanning enn det er i befolkningen for øvrig. Blant disse peker en del asiatiske grupper seg ut. Blant dem som har muligheten til det ved at de har fullført videregående, er altså studieambisjonene sterke.

Vi vet ikke om deres ambisjoner vil bli virkeliggjort, men man kan si med stor grad av sikkerhet, at det ligger et stort potensiale for nye forskerrekrutter blant mastere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn.

Hvilken betydning har innvandringsbakgrunn for sannsynligheten for å oppnå relevant stilling i norsk Akademia?

Analysene viser at personer med innvandringsbakgrunn har lavere sannsynlighet for å ha en stilling i akademia, sammenlignet med personer med majoritetsbakgrunn. Tendensen er lik innenfor alle fagfelt, men forskjellene varierer noe. Det er minst forskjeller innenfor tekniske fag, helsefag og samfunnsfag og juridiske fag. Forskjellene er større i humanistiske og estetiske fag, pedagogiske fag og økonomiske og administrative fag.

Kjønnsforskjellene er like på tvers av regionstilhørighet, og er jevnt over større enn forskjellene etter innvandringsbakgrunn. Videre forskning bør likevel gjøre interseksjonelle analyser på betydningen av kjønn og innvandringsbakgrunn, for å undersøke om barrierene for en stilling i akademia er de samme for kvinner med minoritets- og majoritetsbakgrunn.

Personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn og majoritetsbakgrunn har omtrent like lang gjennomsnittlig ansiennitet; likevel er personer med innvandringsbakgrunn underrepresentert i professorater, og overrepresentert i forskerstillinger og i lavere undervisningsstillinger ved universitet og høyskoler.

Utenlandsfødte vitenskapelig ansatte i Norge: utfordringer i karriereløpet og HR-respons

Det kan være mer krevende for innvandrere å oppnå fast stilling og gjøre karriere i norsk høyere utdanning og forskning. Dette skyldes manglende eller ikke tilfredsstillende norskkunnskaper, manglende nettverk og referanser samt manglende kultur- og kontekstforståelse, som kreves særlig i undervisningsstillinger og generelt i akademia som informantene oppfatter som «for norsk». Det kommer også av forutinntatthet ved rekrutteringer, eller manglende evne og vilje til å vurdere søknader fra utenlandsfødte akademikere, som kan være skrevet i en annerledes stil og inneholde en kompetanseprofil som i mindre grad er gjenkjennelig og dermed vanskeligere å vurdere enn den norsk «fasiten». Informantene ved caseinstitusjonene framhevet også opplevd strukturell diskriminering i rekrutteringer til akademia. Denne kom til uttrykk gjennom opplevelser av kulturell kloning og lukkede ansettelsesprosesser.

Selv om kjønn, klasse og landbakgrunn trolig samvirker på forskjellige måter for ulike gruppers og individers opplevelser av og erfaringer med muligheter og barrierer i akademia, ble dette snaut nok tematisert av informantene – selv på direkte spørsmål. I den grad kjønnstematikken vakte gjenkjennelse og engasjement var det blant informantene som fremholdt at det er «hardere å være kvinne enn å være utlending» i norsk akademia.

I satsingen på mangfold i UH-sektoren gjøres det mye for å legge til rette for mangfold blant de ansatte. Både HR og ledelse jobber bevisst for å sikre gode rekrutteringsprosesser som slipper ettertraktet kompetanse inn, uansett bakgrunn. Casestudien kan dokumentere at rekrutteringsprosessen for de fleste informantenes vedkommende har vært opplevd som god, men at inkluderingen på arbeidsplassen oppleves som mangelfull. Informantene opplever at det gjøres lite i deres miljøer for å skape inkluderende arbeidsplasser.

Informantene opplever manglende inkludering på arbeidsplassen som en flaskehals for karriereutviklingen i akademia, og i forbindelse med dette påpekes behov for støttende mangfoldsledelse.

Studien viser også at tilretteleggingsbehov blant utenlandskfødte ansatte ikke kartlegges, og at det åpenbart er mangel på verktøy som kan hjelpe HR-medarbeidere og ledere med personalansvar med å identifisere behovene. HR-informantene er åpne på det at det er der de sliter. De har ikke god kjennskap til særskilte behov innvandrede UF-ansatte kan ha.

Å kunne mestre norsk betraktes som en nøkkel til inkludering. Samtidig avdekker det også spenningsfeltet mellom mangfoldsambisjoner (hvor det er viktig å kunne norsk) og excellence/konkurranse­dyktighet (hvor engelsk er arbeidsspråket).

Casestudiene peker i retning av at det er behov for å få avklart og sondert mellom mangfoldsambisjoner i høyere utdanning og forskning og andre ambisjoner som står høyt på forskningssektorens agenda – herunder spørsmålet om språk, forholdet mellom mangfold, ikke-diskriminering og inkludering. Våre caseinstitusjoner i UH-sektoren har begge valgt å benytte et «utvidet likestillingsbegrep» i mangfoldsarbeidet. Dette kan være problematisk med tanke på de særskilte barrierene for karriereløpet utenlandskfødte akademikere kan utsettes for. Vendingen mot mangfold i likestillingsarbeidet innebærer ikke bare mer kompleksitet, men er også utfordrende ettersom den er knyttet til en vending i retning av mer fokus på individuell karriere.

Funnene i rapporten danner bakteppe for både refleksjoner rundt mangfold og mangfoldsarbeidet i høyere utdanning og forskning og munner ut i en rekke anbefalinger til tiltak og videre forskning på feltet.

Anbefalinger av tiltak

• Fokusskifte fra rekruttering til inkludering
• Forsterket fokus på mangfoldsledelse
• Kritisk blikk på symbolikk og erklæringer
• Kartlegging av tilretteleggingsbehov blant ansatte
• Etablering av mentorprogrammer for innvandrere i Akademia
• Sterkere involvering og bevisstgjøring av forskningsinstitusjonene
• Nytenkning rundt akademisk mobilitet

Anbefalinger til videre forskning

Rapporten peker på en rekke kunnskapshull og formulerer konkrete anbefalinger til videre forskning, blant andre:

Det er behov for studier av inkludering og ledelse av etnisk mangfold i akademia i norsk og nordisk kontekst.

Litteraturstudien som er gjennomført for dette prosjektet tyder på at det er behov for en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning på feltet.

Det er behov for forskning på likheter og forskjeller mellom ulike fagområder når det gjelder karriereløp både for kvinner og akademikere med innvandringsbakgrunn.

Det er behov for kunnskap om innvandrere og norske med innvandringsbakgrunn som søker, men ikke blir tilsatt i norsk høyere utdanning og forskning. Hvilke barrierer støter de på i tilsettingsprosessene?

Det er behov for longitudinelle studier av hvorvidt og hvordan etterkommere av innvandrere i Norge oppnår faste stillinger i norsk høyere utdanning og forskning. Det er behov for å se på karriereløp i Akademia i lys av følgestudier av etterkommere av innvandrere og deres sosiale mobilitetsmønstre.

Det er behov for mer kunnskap om fagforeningenes rolle i opprettholdelse eller nedbryting av barrierer for innvandrere i Akademia og tilrettelegging for inkludering og mangfold på akademiske arbeidsplasser.