Barna lærer kritisk tenkning gjennom diskusjoner

I den norske rammeplanen for barnehagen er det et mål at personalet i tale og handling skal fremme en forståelse for bærekraftig utvikling.

Også i Sverige er det et mål at barna skal få kunnskap og innsikt i hva bærekraftig utvikling betyr. Men hvordan får vi det til? Det var den svenske forskeren Maria Hedefalk nysgjerrig på da hun skulle skrive sin doktorgradsavhandling.

Fokus på objektive fakta

En tradisjonell måte å arbeide med bærekraftig utvikling på er å lære barna fakta om naturen og naturfenomener. Da kan fokus være på objektive fakta og å få barna til å gjøre det som er «riktig».

Men det holder ikke å gå ut i naturen eller å lese bøker om miljø for å gi barna forståelse for bærekraftig utvikling, mener Hedefalk.

Men hvordan formidler da barnehagen kunnskap om bærekraftig utvikling, og hvilke metoder bruker de? Dette undret Hedefalk seg over da hun dro ut i barnehager og observerte personalet og barn med videokamera.

Ingen tok opp bærekraft

Vi mennesker må gjøre vurderinger og ta stilling for å aktivt kunne gjøre noe for et mer bærekraftig samfunn. Derfor er det først og fremst viktig at vi lærer barna å diskutere kritisk, mener forskeren.

– Da er det er viktig at barnehagelærerne skaper forutsetninger for at barn lærer å tenke kritisk.

Forskeren ble overrasket over at temaet bærekraft overhodet ikke var oppe til diskusjon i de barnehagene hun besøkte. Men hun oppdaget noen læringssituasjoner som hun mener kan fungere som gode metoder for å utvikle barns handlingskompetanse på dette området.

Hun nevner et eksempel:

Barnehagelærer Saga spør barna om hvordan de kan unngå at mygg biter dem. Finnes det noe hjelpemiddel? Svante sier da at hvis en mygg lander på ham, så slår han den bare. Kristina, en annen barnehagelærer, sier også at vi bare kan koste den bort. «Ja, eller slå den,» sier Svante igjen. Saga kommer med en annen løsning: «Vet du, akkurat når det gjelder myggene, så spruter de en gift i oss når de biter, og det gjør at vi begynner å klø. Jeg synes faktisk også at vi kan slå dem. Men de insektene som ikke gjør oss vondt, de som flyr og sånn, de trenger vi kanskje ikke å drepe?» spør hun. Da tar Kalle ordet. Han demonstrerer med hendene hvordan vi kan fange insekter uten å drepe dem. Noe som får diskusjonen i gang i barnegruppen: Hva bør vi gjøre når vi møter mygg eller edderkopper? Bør vi drepe dem, eller fange dem og slippe dem fri?

La flere stemmer slippe til

Barnehagelærerne Saga og Kristina viste barna at de hadde to forskjellige vurderinger av hvordan vi bør behandle en mygg. Dette mener Hedefalk er en god metode for å vise barna at det fins flere perspektiver, og at det er lov til å ha forskjellige meninger. Løsningen kan se forskjellig ut, ut fra hvilket perspektiv du vurderer høyest.

Ved å la ulike stemmer slippe til og diskutere et fenomen får barna mulighet for å utvikle en kritisk handlingskompetanse. Barn som har erfart at de er med på å påvirke, blir mer handlingskraftige voksne. Det er derfor viktig at barnet opplever at de har gjort en forskjell.

Noen konkrete råd

Hedefalk har noen konkrete forslag til læringssituasjoner som utvikler barns handlingskompetanse:

• Det er ikke nok å lære barn masse fakta om miljøpåvirkning. Det bør heller være tema for opplegget. Forsøker du å finne løsninger på et problem, kan barn forstå konflikter og interesser som har ført til at miljøet har blitt påvirket.
• Det er nødvendig med flere stemmer. Du kan ikke være kritisk hvis det finnes bare ett perspektiv å ta stilling til. Om alle er enige, finnes det ikke noe å stille opp mot hverandre.
• Barnehagen må skape et klima der barna føler seg trygge, og der de våger å uttrykke avvikende standpunkter.
• Når barn får mulighet til å ta stilling i moralske dilemma, øker sjansen for at det kommer opp ulike forslag til løsninger. Da kan de kritisk vurdere de ulike forslagene.