De stille elevene

I klasserommet er det full aktivitet. Klassen har de to siste uken holdt på med et prosjekt om Afrika. På fredag skal de presentere alt det spennende de har lært gjennom arbeidet.

Petter, en litt forsiktig gutt, sitter stille ved pulten sin og arbeider med den delen av prosjektet han er tildelt. Med stor iver har han samlet inn stoff fra nett og bibliotek, men i motsetning til resten av klassen gleder han seg ikke til fredag ettermiddag da prosjektet skal fremføres for resten av skolen i en stor forestilling.

I klasserommet sitter også Kari, hun arbeider også interessert med stoff om trekanthandelen og slaveriet, hun er i gruppe med fire andre elever og synes dette er slitsomt – hun skulle ønske hun kunne brukt mer tid alene med arbeidet og mindre tid i gruppen.

Det blir fredag, hele skolen er samlet i storstua for Afrika-presentasjon. Petter sitter blant medelevene og gruer seg til presentasjonen, han har nesten ikke sovet i natt. Presentasjonen går strålende, alle medelevene og lærere er imponert over hva klassen har fått til.

Petter gjennomførte presentasjonen sin svett i hendene, men litt skjelvende stemme og med rødme i ansiktet. Dagen er slutt, klassen er fornøyd. Petter går hjem for å fortelle med en litt usikker stolthet om presentasjonen, men gleder seg likevel ikke til neste prosjektarbeid.

Kari presenterte stoffet sitt med dybde og gode refleksjoner og synes det er greit å presentere når hun har fått forbered seg godt. Kari går også hjem ganske fornøyd, men utslitt etter en hard uke og dag hvor hun har måttet arbeide sammen med andre elever mer eller mindre hele tiden. Hun tenker at hun hadde nok lært mer dersom hun hadde fått arbeidet mer for seg selv.

Alle lærere har opplevd at én eller flere av elevene i klassen er stillere og mindre sosialt deltakende enn de andre. Dette kan vise seg i mange sammenhenger og på mange måter. Noen ser ut til å være mer alene enn sammen med medelevene både i klasserommet, i friminuttene og på fritiden.

De kan være mindre deltagende i klasseromsaktiviteter eller mer passive når det gjelder å ta kontakt med lærerne. Noen ganger er den manglende sosiale deltagelsen så stor at den oppleves problematisk, både for læreren som føler at dette burde jeg gjøre noe med og for eleven selv som vil kunne føle seg utenfor fellesskapet i klassen og som mister læringsmuligheter som ligger i det sosiale samspillet.

Kan sorteres i fire grupper

Det er ulike årsaker til at elever er sosialt tilbaketrukne. Grovt sett kan vi si at forskningen peker på at de mindre sosialt deltagende elevene i skolen kan sorteres i fire ulike grupper.

Elever som:

1. har liten interesse eller motivasjon for sosial samhandling (innadvendt eller introvert personlighet) – velger ofte å være for seg selv.
2. er sjenerte eller utrygge i sosial samhandling – trekkes både mot og bort fra medelever.
3. har lite energi til å inngå i sosial samhandling (er nedstemte eller deprimerte).
4. har problemer med sosial kompetanse eller blir aktivt utestengt fra sosial samhandling – blir avvist av medelever.

Introvert personlighet og sjenerthet

Mange av de stille elevene har introvert personlighet. Introverte elever er mindre sosialt deltagende fordi de er mindre motivert av sosial samhandling enn elever flest. Sosial interaksjon kan være svært energikrevende for dem, samtidig som de ikke får den tiden og det rommet de trenger til refleksjon og ettertanke.

En annen hovedgruppe av de stille elevene, er elever som er sjenerte. Sjenerte elever sliter med å inngå i mange typer sosial interaksjon fordi de sliter med nye relasjoner og situasjoner samtidig som de kan være bekymret for hvordan mennesker rundt dem evaluerer dem.

Tilpasning av læringsmiljøet

Elever med introvert personlighet og sjenerte elever trenger i noen grad ulik tilpasning av læringsmiljøet. For de introverte elevene dreier dette seg først og fremst om å akseptere den personligheten de har og tilrettelegge for at de kan arbeide på egen hånd eller i små grupper.

Det også viktig at arbeidsformene gir dem anledning til refleksjon og ettertanke, som introverte elever har særlig forutsetning for og glede av. For de sjenerte elevene dreier seg om å balansere forholdet mellom kjente og trygge arbeidsformer med arbeidsformer som er mer utfordrende sosialt og evalueringsmessig.

Trygge, velkjente arbeidsformer er viktig ved innlæring av nytt, komplisert lærestoff. Gradvis eksponering for sosialt og evalueringsmessig mer krevende arbeidsformer vil gi mulighet for mestring av slike situasjoner og til at sjenansen i stadig mindre grad påvirker deres livsutfoldelse. Elever med introvert personlighet vil også trenge et påtrykk for å bli mer sosialt aktive, av hensyn til deres evne til å kunne fungere i et utdanningssystem og arbeidsliv som stiller krav til sosial interaksjon.