Den filosofiske boksen

Etter å ha jobbet konkret med filosofi i barnehagen sammen med barnehagelærere forsto dosent Beate Børresen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning at de voksne trengte hjelpemidler for å få til gode samtaler med barna.

– Jeg ønsket ikke å skrive en ny filosofibok, men lage en hel boks med hjelpemidler, sier Børresen. – Gjennom en strukturert samtale skal barna få mulighet til å utvikle egne og hverandres tanker og språk. Dette skal systematisere barns tanker og være et samtaleopplegg. Boksen er ment for førskolegrupper i barnehagen, men kan også brukes på 1. trinn i skolen.

Boksen består av 40 ulike begrepskort, et veiledningshefte, terninger som går til åtte og loggbøker. På et kort i boksen er det en tegning av et dyr som er alene, mens det på et annet er tre blomster og én som er annerledes. Et dyr drømmer, mens et annet er glad. En bamse er stor, og en fugl er liten.

– Som voksne er det viktig at vi tar samtalen på alvor, sier Børresen. – Ved å uttrykke seg med ord, forstår barna seg selv bedre. De blir også møtt av andres reaksjoner og må forholde seg til dem. Noen ganger kan det hende at barna ikke finner ord, og får hjelp av andre til å uttrykke hva du mener.

– Ved å høre på andre kan barna bedre forstå egne og andres tanker og erfaringer. Gjennom å måtte uttrykke seg og forholde seg til det andre sier, utvikles språket og fornuften. For å bruke sin egen fornuft, trenger de andres fornuft.

Havet og døden

Børresen ønsker at barn skal snakke om viktige ting. Det kan gjerne være kjærlighet, vennskap og ærlighet. Hun mener at det å samtale er et arbeid.

– Derfor trenger barna loggbøker hvor de kan tegne og få hjelp av de voksne til å skrive ned sine tanker. En loggbok tar deg med på en reise fra et utgangspunkt til et mål. En samtale starter med en fortelling eller en oppgave. Barna skal tegne sine tanker og få hjelp til å skrive dem ned. Det blir tydelig hva skriving kan brukes til: å utvikle og å huske det man har tenkt.

– Barnehagelæreren kan også skrive ned alle barnas ulike tanker samlet og så kan man snakke om disse. Lista kan for eksempel henges opp i garderoben så foreldrene får vite hva barna har snakket om den dagen. Da er det lettere for foreldre å spørre konkret og gå videre med dette temaet om de ønsker det.

Begrepskortene kan brukes til å hjelpe barna med å uttrykke noe viktig i en fortelling og å snakke om det samme. Børresen foreslår at barna skal velge ett kort som de mener uttrykker noe viktig i boka som har blitt lest. De kan holde opp kortet og forklare på hvilken måte boka handler om det.

– Da kan et barn si at boka handler om et emne, og så kan de andre snakke om dette emnet. Barna må forholde seg til en annens tanke, og kortene hjelper barna til å snakke om begrepet sammen.

– Gjennom en strukturert samtale får de språktrening, bevisstgjøring rundt begreper og lærer seg ordene. Når de snakker om et tema sammen, er det lettere å gå dypere inn i samtalen i stedet for at barna bare hopper fra et tema til et annet. Samtidig får de anerkjennelse for det de selv sier.

Mangfold i samtalen

Veiledningsheftet er fullt av forslag til ulike aktiviteter og situasjoner som kan brukes til samtale. Det kan handle om hva som gjør deg glad, hva det vil si å være ensom eller hva er en venn? Børresen mener det er best med åtte barn i gruppen fordi man da får mangfold i samtalen.

– Blir det for få, blir barna for enige, og blir de for mange, klarer de ikke å konsentrere seg. Å jobbe på denne måten er noe som barna lærer etter en stund, og opplegget passer like godt i første klasse som i barnehagen.

Mange barnehager er ofte på tur i nærmiljøet eller skogen.

– Da kan man snakke om steiner eller blader man har plukket med seg. Er de levende eller ikke, hva er levende? Barn er interessert i denne typen spørsmål, og språket kan brukes aktivt til andre aktiviteter.

Veiledningsheftet inneholder også en kort teoretisk innledning om hvorfor struktur i samtalen er viktig for at samtalen skal fungere lærende. Her kan barnehagelærerne skrive sin egen logg over temaer som er tatt opp og tanker som er kommet i ettertid.

– I mitt arbeid i barnehagen har jeg sett at det er en type barnehagelærere som liker å jobbe på denne måten, og denne filosofiske boksen håper jeg kan være til hjelp for dem, sier Børresen.