Er jentene egentlig bedre å lese enn gutter – eller gir prøvene feil bilde?

Jenter sies ofte å være flinkere til å lese enn gutter. Det er i hvert fall det som viser seg i store internasjonale leseundersøkelser som PIRLS og PISA. Forskjellene er tydelige både i Norge, i andre nordiske land og i hele OECD. De viser seg allerede hos tiåringene, som måles i PIRLS, og er enda større blant 15-åringene som deltar i PISA.

Leseprøvene måler om elevene kan hente ut informasjon fra teksten, om de kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenligne informasjon, og vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten. Og uansett hvilke av disse aspektene som måles, er det jentene som gjør det best.

Forskjellene forsvinner hos voksne

Men noe skjer når man måler leseferdighetene hos voksne. Når man i store undersøkelser tester lesing blant 16-24-åringer, er kjønnsforskjellene plutselig forsvinnende små – eller helt borte. Dette viser seg for eksempel i den store undersøkelsen PIAAC, som undersøker voksnes ferdigheter i lesing, regning og IKT.

Og mens å kunne lese godt er viktig for å kunne delta i utdannelse, jobb og samfunnsliv, er det ikke store kjønnsforskjeller i Norden på disse områdene – slik man kanskje kunne forventet dersom jentene gikk ut av skolen med bedre ferdigheter enn guttene i den grunnleggende ferdigheten som lesing er.

Selv om det riktignok er flere kvinner enn menn som fullfører videregående skole eller høyere utdanning, er det er jo ikke slik at menn ligger svakere an enn kvinner i yrkesdeltakelse, samfunnsdeltakelse eller inntekt – snarere tvert imot. Menn har oftere lederstillinger enn kvinner, det er flere mannlige enn kvinnelige kommunepolitikere, og norske menn tjener mer enn kvinner.

Flere hypoteser

Tidligere er det lansert flere hypoteser som forklaring på at jentenes leseferdigheter synes å være bedre enn guttenes i skolealder. Forskjell i intelligens er avvist, da jenter selvsagt ikke har høyere IQ enn gutter. Det samme er teorien om at forskjellen kan ha noe med spesifikke læringsmetoder å gjøre, da lesing undervises gjennom forskjellige metoder.

Noen forskere hevder at det stilles andre krav og forventninger til jenter enn til gutter, og at det kan forklare hvorfor jentene tilsynelatende blir flinkere å lese. Hvis dette er tilfelle, kan det allikevel ikke forklare hele årsaken til forskjellene. Og man har fortsatt ikke svar på hvorfor denne forskjellen synes å forsvinne når elevene går ut av grunnskolen og inn i voksenlivet.

Ligger svaret i prøvene?

Leseforskerne Oddny Judith Solheim og Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret, UiS, har sett på om det være måten selve prøvene er laget på som gir i alle fall noe av forklaringen på at forskjellene som blir tydeligere i løpet av skoletiden, men forsvinner blant 16-24-åringene. Forskerne har undersøkt prøvene PIRLS (5. klasse), PISA (10. klasse) og PIAAC (voksne). De har sammenlignet hvordan prøvene er utformet, hvordan lesing måles, og hvordan prøvene gjennomføres.

Alle prøvene legger til grunn samme definisjon av «leseforståelse»: Det handler om å kunne forstå og bruke skriftlig tekst, og i PISA og PIAAC legger man også vekt på evnen til å reflektere over og vurdere tekster.

For å få et godt bilde, har forskerne ved Lesesenteret sett på resultatene til elever og voksne i alle de nordiske landene. Disse landene er veldig like, og har høy grad av likestilling. Med noen få unntak, er kjønnsforskjellene på prøver som måler lesing jevnt over like store i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Forskjellene er synlige blant femteklassingene, de er størst blant 15-åringene, mens det altså er forsvinnende små eller ingen forskjeller blant 16-24-åringene.

- Med utgangspunkt i tidligere forskning, viser det seg at PIRLS og PISA – altså prøvene i skolen – er lagt opp på en måte som kan favorisere jenter. PIAAC er lagt opp på en annen måte. Og her kan det ligge en forklaring på at man ser kjønnsforskjeller i resultatene, sier Solheim.

Les hele artikkelen: Can test construction account for varying gender differences in international reading achievement tests of children, adolescents and young adults? Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 2016.

Kontinuerlige tekster i skoleprøvene

Ett av kjennetegnene med PISA og PIRLS, er at disse prøvene inneholder mange «kontinuerlige tekster». Altså lengre tekster, som kan være beskrivende, fortellende, forklarende og så videre. Tidligere forskning har vist at jenter og kvinner er jevnt over er bedre til å lese slike tekster enn gutter og menn. Gutter og menn er bedre til å lese «ikke-kontinuerlige tekster», som grafer, skjemaer, reklameannonser og lignende. I tillegg viser en rekke undersøkelser at forskjellene er større i jentenes favør når elever skal lese skjønnlitterære tekster, enn når de skal lese faktatekster.

I PIRLS, altså for tiåringene, er de aller fleste tekstene kontinuerlige, og det er like mange skjønnlitterære tekster som faktatekster. I PISA er 60 prosent av tekstene kontinuerlige, og 15 prosent av tektstene skjønnlitterære. I PIAAC er det imidlertid like mange kontinuerlige som ikke-kontinuerlige tekster, og deltakerne skal bare lese faktatekster.

- Når vi vet at det er en fordel for jentene å lese lengre, skjønnlitterære tekster, kan det gi dem en fordel å møte denne typen tekster i leseprøvene, noe som kan påvirke resultatet når man skal måle ferdighetene til elevene, sier Solheim.

Måler lesing gjennom skriving

Selv om det ikke er forskjeller mellom unge voksne menn og kvinner når man måler leseferdigheter, viser flere internasjonale studier at jenter og kvinner er flinkere til å skrive enn gutter og menn. Noen av oppgavene i PISA og PIRLS er flervalgsoppgaver, der elevene skal krysse av for det de mener er riktig svar. Men de siste årene har stadig flere av oppgavene krevd at elevene selv skal skrive et svar.Dette er fordi man mener dette gir et bedre bilde av hva elevene har forstått av teksten, og hvordan de reflekterer rundt den og vurderer den.

Samtidig måler man da lesing gjennom skriving – og gir altså dermed jentene en fordel. I PISA, hvor forskjellen mellom jenter og gutter er størst, er 65 prosent av oppgavene skriveoppgaver. I PIAAC, derimot, skulle ikke deltakerne skrive, men snarere velge ut ord, setninger eller avsnitt i tekstene.

Flere studier har vist at det er større kjønnsforskjeller i skriveoppgaver enn i flervalgsoppgaver, og gutter har også en større tendens til å hoppe over skriveoppgavene. Derfor mener de to leseforskerne at man også her kan si at PISA og PIRLS er mer jente-vennlige enn PIAAC.

Forskjeller på måten skole-prøvene og voksen-prøvene er utformet på, kan gi forskjellige resultater for gutter og jenter, kvinner og menn.

Motivasjon

Motivasjon er et viktig element når man ser på det å måle leseferdigheter slik det gjøres i disse prøvene. Motivasjon til å gjøre sitt beste, til å lese tekstene grundig, og til å overhodet gidde å svare på krevende skriveoppgaver. Forskjeller i motivasjon for å gjennomføre prøvene kan forklare mye av årsaken til at det ser ut til at jenter leser bedre enn gutter på skolen, men ikke som voksne.

Tidligere forskning viser for eksempel at det skal mer til for guttene enn for jentene å engasjere seg i en tekst. Hovedpersonens kjønn, temaet for teksten, holdninger til teksten eller tematikken, har mer å si for hvor godt guttene presterer når de skal lese, enn det har å si for jentene. Derfor mener forskerne ved Lesesenteret at de som utformer slike prøver, bør ta hensyn til guttenes motivasjon for å lese tekstene de blir presentert for i prøvene.

Man vet også at jenter i større grad gjør det som er forventet av dem enn gutter. Gutter spør oftere hva som er vitsen med det de blir bedt om å gjøre, som for eksempel en prøve. De største forskjellene finner man på prøvene som gjennomføres på tiende trinn. Dette er i en periode der det er mange andre krav fra skolen.

- Når vi vet at guttene er mer kritiske til å gjennomføre ting som ikke har noen direkte betydning for dem, kan det tenkes at de i større grad vi la være å bruke energi på en prøve som ikke har noe å si for vitnemålet deres. Motivasjon kan også forklare noe av grunnen til at forskjellene er større på ungdomsskolen enn på barneskolen, for det er velkjent at tenåringer i større grad stiller spørsmål til autoriteter, som skolen, enn yngre barn gjør, sier Solheim.

Mens elevene gjennomførte prøvene på skolen, ble de voksne deltakerne i PIAAC invitert til å gjøre prøven hjemme hos seg selv, sammen med en representant for PIAAC. Deltakerne i PIAAC fikk også en belønning som takk for hjelpen når de hadde gjennomført prøven.

Forskerne belyser at når man sitter hjemme, sammen med en annen voksen, og får en belønning når man er ferdig, er det mer sannsynlig at man er mer motivert for å gjøre sitt beste, enn dersom man sitter i et klasserom og ikke har noe spesielt igjen selv for å gjennomføre prøven så godt man kan. Altså kan man tenke seg at guttene og mennene som gikk igjennom PIAAC viste i større grad hva de faktisk kunne, enn guttene som deltok i PISA.

Grunn til bekymring?

Forskjellen mellom gutter og jenter i lesing har blitt løftet frem som en utfordring i utdanningen i de fleste OECD-land, inkludert i Norge. Lundetræ og Solheim mener funnene deres må tas med i betraktning både når man lager prøver som skal måle leseferdighet, og når man tolker resultatene fra ulike leseundersøkelser.

- Lesing er beskrevet som en ferdighet, som man har potensiale for å realisere. Man kan spørre seg om de forskjellige prøvene slik de har vært utformet til nå gir gutter og jenter, menn og kvinner likt utgangspunkt for å realisere potensialet de har i seg som lesere, sier Solheim.

- Vi vet nå at leseprøvene i skolen er utformet på en måte som påvirker jenter positivt. Samtidig må vi spørre oss om PIAAC reflekterer menns leseferdigheter på en bedre måte enn PIRLS og PISA, eller om voksenprøvene snarere gir mennene et fortrinn. Det som er utfordringen nå, er derfor å finne ut hvordan man kan lage leseprøver som best mulig viser de faktiske ferdighetene til alle jenter og gutter, menn og kvinner, når det kommer til lesing. Da vil vi ha et bedre grunnlag for å si om det faktisk er grunn til bekymring for gutters leseferdigheter.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger