Farlige spill – effektiv undervisning

At nye medier blir møtt med skepsis er ikke noe nytt. Tenk bare på alle kritiske røster som hevet stemmen da radioen inntok landet, etterfulgt av fjernsynet og videospilleren. Eller på hylekoret som våknet da pop, rock og punk inntok kloden.

Faktisk ble poesien også møtt på akkurat samme måte på Aristoteles tid. Til og med om sjakk ble det sagt at det skulle ødelegge moralen til de unge og gjøre de aggressive.

Og de siste årene er det dataspill som har fått unngjelde, med oppslag om at barn og unge risikerer å bli avhengige, voldelige, isolerte og tykke av å spille for mye.

Belastende slektskap

Og nettopp dette slektskapet mellom dataspill og underholdning har bidratt til at også spillbasert læring i skolen har fått mye tyngre vilkår enn det fortjener.

- Mange ser på spillbasert læring som kontroversielt, og mye av forklaringen ligger i hvordan dataspill blir omtalt i media, sier spillforsker Helga Dís Ísfold Sigurðardóttir ved Nord universitet.

Digital spillbasert læring er et forskningsfelt i rask utvikling og fagområdet vil trolig prege norsk skole i årene som kommer.

Ísfold Sigurðardóttir har over flere år forsket på spillbasert læring i skolen, og er aktuell med en fersk studie som belyser praksisen ved spillbasert læring i Norge i dag.

Studien viser hvordan media påvirker aksept og implementering av spillbasert læring, hvordan lærere ser på og håndterer de utfordringer og muligheter som ligger innenfor spillbasert læring og hvordan elevene opplever spillbasert læring i klasserommet.

- Jeg har undersøkt temaet på tre ulike arenaer: nyhetsmedier, læreres kunnskapstilegnelse ved bruk av dataspill, og elever som benytter dataspill for læring, sier hun.

Fare vs motivasjon

Og funnene avdekker et tvetydig budskap fra media. Er spill presentert i forbindelse med læring, så tegnes det et overveldent positivt bilde, men når læringssammenhengen er fraværende, så fremstilles de stort sett som en trussel mot våre unge og håpefulle.

- Min analyse av norske avistekster viser at avisene adresserer dataspill på en kontrastfull måte. På den ene siden blir digitale spill presentert negativt, som en trussel, noe å frykte, bortkastet bruk av tid og krefter, potensielt vanedannende og noe som kan forårsake vold og massakrer.

- Unge menn og gutter er antatt å være spesielt utsatt. Dette synet er fremtredende når dataspill blir presentert som en fritidsaktivitet.

- Det observeres imidlertid også et positivt perspektiv som fremhever læring, motivasjon og muligheter, sier forskeren.

Skaper negative holdninger

Dette tvetydige budskapet gjenspeiles i både lærernes og elevenes erfaringer.

- Lærerne støter på sine egne negative holdninger som til en viss grad er påvirket av media, men også av noen av kollegene, foreldre, elever, rektor og til og med av IT-støtte. Samtidig opplever elevene at de ofte må unnskylde sin bruk av dataspill, da det ikke blir sett på som nyttig tidsbruk, og at foreldrene prøver å regulere dem.

Studien peker også på at det fortsatt finnes få standarder eller håndbøker for lærere i hvordan spillbasert læring kan tas i bruk.

- Det gjør at de som driver med dataspill i undervisningen finner opp hjulet i hvert sitt hjørne. Alle finner sin egen praksis, og måten de bruker dataspill på er veldig individuell og lite synkronisert.

Gjennom fokusgruppeintervjuer av totalt 64 elever i fire norske grunn- og videregående skoler analyseres deres erfaringer og engasjement knyttet til innføringen av spillbasert læring.

- Det som skjer med dataspill i skolene nå, ligner mye på da skolene innførte tv og vhs-spillere i alle klasserom, noe som også ble sett på som ganske revolusjonært. Nå ser vi igjen at skolene prøver å oppdatere seg med riktig utstyr, og at de prøver seg frem når det kommer til å finne riktig plass for dataspill i undervisningen.

- Som for eksempel om det skal være en naturlig del av undervisningen eller om det skal være en form for bonus knyttet til god innsats, ro og orden, sier spillforskeren.

Variasjon et nøkkelord

Nå håper hun at hennes studie kan bidra til mer bevisstgjøring og økt refleksjon rundt spill og læring i skolen.

-Jeg både tror og håper at dataspillene nå er på vei ut av den mistenkelige sonen de er innestengt i. Som med alt annet er variasjon et nøkkelord. Dataspill er et av veldig mange spennende pedagogiske verktøy, der tilpasset opplæring og varierte undervisningsmetoder, som i alle andre fag, er helt avgjørende suksessfaktorer.