Guttene tar igjen jentene i engelsk lesing

Undersøkelsen har sammenliknet leseferdighetene til 10.000 elever på videregående skoler over hele landet. Målet med studien har også vært å se på hva som kjennetegner elevenes leseferdigheter i engelsk når de begynner på vg1 – og sammenligne dette med leseferdighetene deres i norsk på samme tidspunkt. Dette har man hittil visst lite om.

Sammenlikner lesing på norsk og engelsk

Å måle leseferdigheter kan være krevende, og har i liten grad blitt gjort systematisk i et slikt sammenlignende perspektiv.

– Vi har sammenlignet hvor godt gutter og jenter på studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger leser på engelsk med hvor godt de samme elevene leser på norsk. Derfor er denne studien viktig, forteller førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik.

Studien er gjennomført ved Universitetet i Oslo, av Brevik i samarbeid med professor Glenn Ole Hellekjær ved ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og professor Rolf Vegar Olsen ved CEMO, Centre for Educational Measurement.

Leseprøvene på vg1 er kartleggingsprøver som skal identifisere de svakeste leserne for at de skal kunne hjelpes med å utvikle leseforståelsen sin.

– Men denne studien viser at de to prøvene ikke bare gir nyttig informasjon om de svakeste leserne, men også om de andre elevene, sier professor Glenn Ole Hellekjær.

Mindre kjønnsforskjell på lesing i engelsk enn norsk

Det er kjent at ungdommer i Norge bruker mye engelsk på fritiden, forklarer Brevik.

– Vi vet at engelskfaget har fått stadig større plass i norsk samfunn og skole. Det vi vet mindre om, er hva dette betyr for elevenes leseforståelse på engelsk.

Resultatene viser at både elevenes studieprogram og leseferdigheter på norsk kan forklare hvor svake eller sterke de er til å lese på engelsk. Sammenligningen viser at selv om jentene fortsatt skårer høyere på begge prøvene, er det mindre forskjeller mellom guttenes og jentenes leseferdigheter når de leser på engelsk, enn når de leser på norsk.

– Dette viser at guttene er gode lesere på engelsk, sier Brevik, noe hun også har sett i andre studier, hvor gutter forklarer engelskferdighetene sine med at de spiller mye dataspill på fritiden.

– At kjønnsforskjellene er så små er et interessant funn, og det bekrefter resultatene man over flere år har sett for nasjonale prøver i engelsk for lavere årstrinn. Vi vet fra PISA og andre leseprøver at Norge er et land hvor kjønnsforskjellene i lesing på norsk er svært store i en internasjonal sammenheng, sier professor Rolf Vegar Olsen.

Sammenheng mellom første- og andrespråk

Internasjonal forskning gir oss grunn til å anta tre ting når det gjelder sammenhengen mellom lesing på førstespråket (her: norsk) og andrespråket (her: engelsk):

1. Man leser bedre på førstespråket enn på andrespråket
2. Det er en klar sammenheng mellom leseferdigheter på første- og andrespråket
3. Det er en såkalt språklig «terskel» som tilsier at svake lesere må bli bedre lesere på førstespråket før de kan utvikle leseforståelsen sin på andrespråket

Overraskende sammenhenger mellom kjønn, studieretning og språk

Resultatene viser at det er enda sterkere sammenheng mellom hvordan elevene leser på førstespråket (her: norsk) og andrespråket (her: engelsk) i Norge, enn i andre deler av verden. Videre viser studien at

• det er klare forskjeller mellom elevenes leseferdigheter i de to språkene: mens noen leser best på norsk, leser andre relativt bedre på engelsk
• forskjellene mellom elevene på yrkesfag og studiespesialiserende er større for den engelske leseprøven enn for prøven på norsk
• det er mindre forskjeller mellom gutter og jenter når de leser på engelsk enn når de leser på norsk

Forskjeller mellom yrkesfag og studiespesialiserende

Funnene viser en tydelig sammenheng mellom elevenes engelskferdigheter og studieprogram.

– Man kan jo tenke seg at dette bare gjenspeiler at elever på studieforberedende er generelt mer skoleflinke eller generelt bedre lesere, uavhengig av hvilket språk de leser på. Men selv når vi sammenlikner elever på de to studieprogrammene med like leseferdigheter i norsk, så presterer yrkesfagelevene svakere på engelskprøven, forklarer Olsen.

Studien bekrefter det man har antatt, nemlig at elever på studiespesialiserende skårer i snitt bedre enn elever på yrkesfag – både når de leser på norsk og på engelsk. På studiespesialiserende besvarer elevene i snitt 76 % av oppgavene riktig når de leser på norsk, og 79 % når de leser på engelsk. På yrkesfag skårer elevene i snitt 64 % når de leser på norsk, og 56 % når de leser på engelsk.

– Vi finner systematiske forskjeller mellom leseferdighetene til elevene på de to studieprogrammene, forklarer Brevik.

Dette bekrefter det forskerne trodde når det gjelder elevenes engelskferdigheter på de to studieprogrammene. Men resultatene viser også tydelig at man finner representanter fra både de aller sterkeste og de svakeste leserne både på yrkesfaglig og studiespesialisende program.

– Dette betyr at lærere på yrkesfag må jobbe spesielt med lesing på begge språk i undervisningen for å utvikle elevenes leseferdigheter, sier Hellekjær.

Norsk og engelsk må ses i sammenheng

– Denne studien bekrefter betydningen av å se lesing på engelsk og norsk mer i sammenheng, både i undervisning og forskning, sier Brevik.
Hun mener funnene stemmer godt med Ludvigsen-utvalgets (NOU 2015: 8) forslag om å styrke elevenes språkkompetanse på tvers av språk:

– Elevene trenger å lære hvordan de kan utvikle leseferdighetene sine på tvers av språkene. Slik kan de trekke på leseferdighetene sine i det ene språket når de møter en tekst de ikke forstår på det andre språket.

Forskeren forklarer at det handler om å lære måter å lese på som bidrar til dybdelæring og hjelper elevene å løse problemer med å forstå en tekst de opplever som vanskelig på engelsk.

– Det er likevel viktig å huske at standardiserte tester kun er ett av flere mål på leseferdigheter – og bør kombineres med andre vurderingssituasjoner, for eksempel samtaler om tekster i klasserommet eller om elevenes bruk av strategier for lesing, understreker Brevik.

Av Aina Rødal, kommunikasjonsrådgiver og Sandra Rebekka Nielsen, forskningskonsulent, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.