Hvordan kan lærere oppdage og hjelpe elever med angst?

Erik er ni år og ekstremt sjenert. Han unngår å stille spørsmål i klassen. Han tør ikke å spørre læreren om noe, selv om han ikke forstår lærerens forklaringer. Han vil heller gjøre det dårlig på skolen, enn å snakke foran klasse. Muntlige presentasjoner er det verste han vet, også høytlesing. Da føler han at han blir rød i ansiktet og at stemmen forsvinner. Han blir litt skjelven inni seg og får lyst til å løpe langt bort, selv om han blir værende i klasserommet. Han føler seg smådårlig, lengter hjem og tenker at han aldri vil klare skolen. Han bekymrer seg så mye for neste time at han ikke klarer å følge med i undervisningen, noe som også gjør ham usikker. Læreren tror at Erik er svak faglig. Generelt er han veldig stille. Han forstyrrer ingen i klassen og han snakker lite med de andre barna. Foreldrene har ringt til skolen, fordi han utrykker misnøye med skolen og det er vanskelig å få ham av sted om morgenen. Erik er i risiko for at angsten forverres, men dersom han blir identifisert av lærerne og får den støtten som han har behov for, kan denne negative utviklingen stoppes.

Hvem får angst?

Angst er noe mange barn får og som de fleste lærere kommer i kontakt med. Tre til fem prosent av barn og unge har angst, og i en skoleklasse vil som regel en elev ha angstdiagnose, mens to til tre andre vil streve med dette.

De yngste barna strever gjerne med separasjonsangst, og kan gråte når mor eller far går fra dem i første klasse eller når de må gå på skolen. Andre former for angst kan gradvis utvikle seg, for eksempel generalisert angst (GAD) som kjennetegnes ved at barnet er redd for ulike situasjoner og at det ofte forverres til flere situasjoner uten behandling.

Sosial angst oppstår vanligvis i ungdomsskolen, men kan oppstå langt tidligere, og innebærer en deevaluering av seg selv og en følelse av utilstrekkelighet i relasjon til andre. Når barn får slike negative tanker kan det føre til ytterligere angst, og ende i en følelse av panikk. I klasserommet kan sosial angst bli svært hemmende og gå utover sosial utvikling og tilegnelse av kunnskap.

Angst oppleves som en ubehagelig følelse av å miste kontroll, og fører til at barna kompenserer med å tenke på bestemte måter. For eksempel kan katastrofetanker, som «dette går dårlig, alt blir ødelagt og det er min feil», feste seg. Mange iverksetter ulike former for trygghetsatferd, som å gå en omvei eller utsetter det de er redde for.

Fysiologisk opplever barn med angst at kroppen reagerer som om det er en reell fare tilstede. Det aktiveres hormoner og kroppen forberedes til «flight or fight», selv om angst innebærer at faren ikke er der. For mange barn oppleves dette som reelt og svært truende. De blir redde for at det skal skje igjen, så de bruker mye tid på å bekymre seg over det som har hendt og det som kan hende i framtiden.

Hvordan kan lærere identifisere angstsymptomer?

Den beste måten å identifisere angst på er å bli godt kjent med eleven, slik at du kjenner elevens daglige humør og fungering. Det vil være en fordel å observere bredt da angst kan utarte seg litt forskjellig, men det finnes ofte noen kjennetegn. Et eksempel kan være at elev rødmer eller stotrer før eller under høytlesning.

Det kan også være at barnet ser redd ut og sier at det ikke husker noe når det blir bedt om å svare på spørsmål, eller at han/hun tuller og tøyser rett før det er deres tur til å gjøre en oppgave for å avlede oppmerksomheten bort ifra seg selv og situasjonen. Dersom angstsymptomer opptrer over tid, kan det utvikles en svikt i barnets fungering i hverdagen.

Tegn på angst hos barn og unge

• Har problemer med å gå fra mor eller far og må gjerne følges til og fra skolen.
• Er lenge våkne og har søvnproblemer, som går utover skolearbeidet.
• Kan virke irriterte, bli raskt sinte og ha aggresjonsutbrudd på skolen.
• Føler seg utenfor og ukomfortable sammen med medelever.
• Trekker seg bort fra andre elever og isolerer seg.
• Synes det er vanskelig å delta i diskusjoner i klassen og å holde presentasjoner med mange tilhørere.
• Synes det er vanskelig med nye personer, steder og aktiviteter; som å ha vikar, gå i selskap eller overgangen til nye klasserom.
• Er redd for å gå på skolen eller vil ikke gå.
• Har negative tanker om å mestre læringsarbeidet.
• Er stadig bekymret over noe, for eksempel om lekser er gjort godt nok, om vennene, om klasserommet, om nyheter, om familien.
• Kan se redde eller engstelige ut
• Tiltak for å forebygge og identifisere angst og tilrettelegging i klassen

Læreren har en viktig rolle i forebygging, identifisering og tiltaksutprøving for å redusere angst. God klasseledelse med en lærer som trygger barna, hvor læreren også tar individuelle hensyn og gradvis eksponerer elevene for presentasjoner og høytlesning i trygge omgivelser vil være forebyggende. Da kan små grupper eller å gjøre oppgaven sammen to og to være en løsning. For enkelte barn kan jevnlige samtaler eller en oppmuntrende kommentar fra læreren være trygghetsskapende.

Læreren kan ta opp sine observasjoner med foreldrene, og diskutere tiltak. Dersom barnet viser flere angstsymptomer eller en forverring av angstsymptomene, som ikke forsvinner ved små endringer i klasse eller skolemiljøet, bør fastlege og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) involveres. Ofte vil eleven bli henvist til psykolog og enkelte vil få angstdiagnoser.

Læreren kan delta på samarbeidsmøter med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk/avdeling (BUP), og vil være en viktig bidragsyter i tiltaksutprøving og støtte for eleven i samarbeid med foreldrene.

Når det oppstår angstproblematikk i en klasse så må klassemiljøet vurderes, slik som forekomst av mobbing. I noen tilfeller kan det man oppdager er angst, bunne i reelle problemer og dette må løses, for at angsten skal bli bedre. Mobbing må utredes og det må tas tak i problemer, slik at klassemiljøet forbedres. BUP vil også undersøke at hjemmeforholdene ivaretar barnas beste, slik at angstbehandlingen kan bli konstruktiv.

Sentrale element ved et læringsmiljø som motvirker angst

• Bli godt kjent med eleven og vis varme.
• Skap en tillitsfull relasjon, som gir større tiltro til å kunne løse læringsoppgavene.
• Legg til rette for gode relasjoner til medelever.
• Demp sammenligning av prestasjoner.
• Sjekk om mobbing forekommer, og grip resolutt inn dersom dette er tilfelle.
• Ha jevnlige samtaler som gir eleven en følelse av indre kontroll over det som skal skje.
• Gi god informasjon ved aktiviteter som ikke følger det vanlige mønsteret.
• Utarbeid en plan for når ulike prøver og evalueringer skal gjennomføres, og at elevene gjøres godt kjent med denne planen.
• I valgsituasjoner er det viktig at ikke valgene blir for mange, da valgsituasjonen blir en utfordring i seg selv.
• Følg litt ekstra med eleven i timer med fysisk aktivitet, og trygg eleven.
• For noen elever kan det være nyttig å skrive eller tegne om det en kan være engstelig for, da det kan være vanskelig å snakke om det.
• Påvirk til mer konstruktiv selvinstruksjon.
• Legg til rette for at elevene tør å utfordre sine egne grenser
• Ikke press barnet utover det som han/hun mestrer, da det er viktig at barnet føler kontroll. Gå gradvis frem.
• Bruk gjerne avslapningsteknikker eller sang/lek i timene, for å bryte bekymringstanker.
• Ha om mulig gjerne et ekstra rom å gå til om angsten tar overhånd.

Mange barn og unge vil oppleve at angsten forsvinner når klassemiljøet blir tilrettelagt og individuelle hensyn blir tatt, og det er viktig å huske på at barnet gradvis skal hjelpes og trygges til å arbeide for at angsten skal reduseres. Ofte kan små tiltak, som å få skrive oppgaver og å presentere for læreren være en begynnelse. Stabilitet og struktur i klassen og hos klasseleder kan være til god hjelp i forebyggingsarbeidet.

Barn som har utviklet kraftige angstsymptomer eller som viser vedvarende problematikk, til tross for tiltaksutprøving, må ofte ha terapi. Ofte gjøres dette ved hjelp av individuell eller gruppeterapi hos BUP. Det vil da være tett kontakt mellom skole og hjelpeapparatet.

Angst kan kureres, og det er derfor viktig å ta fatt i angstsymptomer før disse fører til ytterligere funksjonssvikt. Det er viktig å hjelpe barna å få kontroll over den fortvilelsen de ofte føler når de opplever angst. Angst kan behandles og lærer kan forebygge, identifisere og tilrettelegge for å redusere angstsymptomer!