Samtalegrupper basert på Løftmetoden kan hjelpe stille skolebarn

Stille, innadvendte og sosialt tilbaketrukne barn er ofte en forsømt gruppe. Å bli oversett kan hindre deres utvikling av sosial kompetanse, og uten hjelp står disse barna dårligere rustet i møte med livets utfordringer. En studie av samtalegrupper basert på Løft-metoden viser at disse barna kan få hjelp til å takle sine problemer. Skolen er en viktig arena for å fremme helse og velvære hos skolebarn.

Helse og sosiale ferdigheter kan styrkes gjennom tro på egen mestring. Opplevelsen av å mestre noe kan styrke barns tro og mulighet til å stå opp for seg selv og nå målene sine. Sosialt sårbare elever trenger hjelp fra skolen og skolehelsetjenesten til å mestre hverdagen bedre. En måte å hjelpe disse barna på er å tilby Løft-grupper.

Stille og innadvendte skolebarn

Stille og innadvendte skolebarn tilbringer mindre tid med jevnaldrende og er mer utsatt for psykososial mistilpasning og mobbing (Johansen, 2007). I tillegg er de stille barna mer utsatt for å utvikle sosial angst og depresjoner over tid om de ikke får hjelp (Marchant, Solano, Fisher, Caldarella, Young & Renshaw 2007).

Det innadvendte mønsteret i terapirommet

Erfaringer fra terapirommet som psykolog og med basis i Jungs tenkning ( Jung, 1971) viser at innadvendte mennesker trenger å lære å bli mer handlekraftige for å oppnå positive sosiale mål og derigjennom erfare sosial mestringsfølelse og trygghet. Denne gruppen har mange evner og talenter, men preges samtidig av en tilbøyelighet til å oppfatte verden som en trussel der man ofte opplever avvisning og kritikk; som igjen fører til tilbaketrekning og sosial passivitet. Dette kan medvirke til sosiale problemer og til at de ikke alltid får tatt i bruk sine evner og talenter på beste måte.

Videre viser erfaringer at det finnes viktige individuelle forskjeller når det gjelder følelsesregulering. Innadvendte regulerer ofte ikke følelser på den vanligste måten, nemlig gjennom å ta seg sammen. Når noe blir for intenst for innadvendte, trekker de seg gjerne fysisk unna for å dempe stimulansen og berolige seg selv. Den tilbaketrukne ser da stille ut på utsiden, men opplever gjerne intense følelser på innsiden. Den stille personen selv er derfor ofte ikke klar over hvor passiv hun eller han kan virke utad og hvor sterkt deres fravær av handlinger virker på andre.

Å trekke seg unna kan gjøre at de andre barna i klassen føler seg oversett og tilsidesatt, noen ganger provosert. Dette bidrar til sosiale vansker. Erfaringer fra terapirommet viser at det beskrevne tilbaketrekningsmønsteret føles vondt og vanskelig for den det gjelder, og ikke nødvendigvis går over av seg selv når man blir voksen. Men mønsteret kan bearbeides gjennom å lære å utføre positive sosiale handlinger som igjen bygger trygghet og mestring. Løft-metodens struktur har slike positive og målrettede handlinger innebygd. Metoden inviterer de stille, passive barna til å aktivisere seg for å oppnå ønskede mål, innenfor trygge rammer. Dette gir disse barna en viktig mestringserfaring. Forskning viser ellers at de som er stille i skolen, ønsker hjelp til å komme fram og bli mer synlige i skolesituasjonen (Lund, 2008). Sosialt sårbare barn er utsatt for lav mestringsforventning og kommer lett i en offerrolle.

Mestringsforventning

Sosialpsykologen Albert Bandura har utviklet «self-efficacy» teorien (Bandura 1997). «Self-efficacy» kan oversettes med mestringsforventning eller mestringstro, det viser til individets subjektive vurdering av egne evner og muligheter. Mestringsforventning er troen på egen kompetanse til å takle livet i ulike situasjoner og til å nå egne mål. Individets tro på egne evner og holdninger til seg selv, blir ofte knyttet sammen med selvtillit eller selvfølelse.

Mestringsforventninger kan påvirkes på flere måter. For å bygge opp forventningene om å mestre, vektlegger Bandura fire faktorer. Disse faktorene er: egne tidligere erfaringer, modellæring, verbal påvirkning og fysiologisk affekttilstand (Bandura 1997). Tidligere forskning på voksne viser at mestringsforventning kan styrkes gjennom intervensjoner (Marks, Allegrante, Lorig, 2005).

Løsningsfokusert metode (Løft)

Løft er en kommunikasjonsferdighet som er ressursog styrkebasert med fokus på løsninger og mulighet for endring. Løft-samtaler utviklet av Insoo Kim Berg og Steve de Shazer (DeJong & Berg 2002). I Løft vektlegges bruk av oppmerksomhet og forsterkning av positiv atferd og å skape overkommelige mål med vekt på fremtiden. Logikken i den løsningsorienterte metoden er at hjelperen ved å stille spørsmål til eleven skal finne fram til hvordan denne opplever sin situasjon. Deretter skal elev og hjelper sammen finne fram til mål.

Når en skal «hente fram» elevens ressurser, må en finne fram til elevens egen opplevelse av sin situasjon og behov. Metoden har vært prøvd ut i mange sammenhenger fra familieterapi til arbeid i skoler og organisasjoner. Den har oppnådd stor utbredelse i mange land (DeJong & Berg 2002, Aambø 2004).

Studier fra andre land har vist at Løft har hatt god effekt overfor skolebarn med ulike atferdsproblemer (Gingerich, & Peterson, 2013, Franklin, Biever, Moore, Clemons & Scamardo 2001, Young & Holdorf 2003).

 

Tabell 1 Oversikt over tema på Løft-gruppesamlingene

Møter

Temaer

1.

Presentasjon av gruppedeltagerne og lederne. Beskrivelse av deres mål. Finne støttespillere.

2.

Deltagerne forteller hverandre om framgang i forhold til målet deres siden sist.

3.

Hvilke fordeler vil de ha av å nå målet sitt?

4.

Små skritt av framgang til nå. Møte motgang og være realistisk i forhold til å nå målene sine

5.

Begrunnelse for å være tilfreds. Bli klar over hvorfor de har mulighet til å oppnå målet sitt. Bli klar over framgang som de og gruppemedlemmene allerede har gjort.

6.

Anerkjenne hjelp fra støttespillerne og eget bidrag. Vektlegge erfaringer som de har lært og hva som var viktig for å nå målene sine.

Hensikt

Hensikten med studien som skal beskrives her, var å utforske effekten av samtalegrupper basert på Løft-metoden og å undersøke om disse gruppene kan styrke mestringsforventning i en gruppe med sosialt tilbaketrukne skolebarn, og å undersøke mulige kjønnsforskjeller.

Praktisk gjennomføring

Studien foregikk innenfor det ordinære skolehelsetjenestetilbudet. Elever i 7. klasse i østlandsområdet fikk informasjon om samtalegruppene på skolen. De som ville delta, meldte seg selv. Av dem som meldte seg, fikk elever som oppfylte de oppsatte kriteriene tilbud om å delta i gruppene. De oppsatte kriteriene var: elever som sjelden eller aldri tok ordet i timene, hadde få eller ingen venner på skolen, fikk liten oppmerksomhet fra andre, var ofte alene i friminuttene, viste frykt eller engstelse i skolesituasjonen, var engstelige i nye situasjoner, viste unngåelsesatferd og var passive.

For at de skulle bli inkludert i studien måtte minst ett eller flere av disse kriteriene forekomme hos eleven. I tillegg måtte de beherske norsk muntlig og skriftlig. Det ble opplyst om at samtalegruppene var et forskningsprosjekt og at enkelte elever ble trukket ut til å delta. De aktuelle elevene som ville delta ble ført opp på en liste, så ble annenhver elev trukket ut til eksperiment eller kontrollgruppe. For å se om de løsningsfokuserte samtalene hadde effekt, ble det benyttet standardiserte spørreskjemaer (tabell 2) om mestringsforventning som elevene fylte ut før og to ganger (rett etter og tre måneder senere) etter at Løft-gruppene var avsluttet. Spørreskjemaene ble fylt ut til samme tid av elevene i eksperiment- og kontrollgruppen. Kontrollgruppen fikk det ordinære tilbudet fra skolehelsetjenesten underveis og alle fikk tilbud om å delta i Løft-grupper når datasamlingen var ferdig.

Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK). Frivillighet til deltagelse ble tydeliggjort for deltagerne, og alle hadde skriftlig samtykke fra foresatte. Elevene kunne når som helst trekke seg fra gruppene dersom de ønsket det. Forskning der barn bidrar, krever spesielle etiske vurderinger, derfor var det viktig at de etiske overveielsene gjøres med en grundig vurdering av de belastninger et prosjekt vil kunne ha for barna. Deltagerne i studien og deres foresatte ble informert om hensikten med studien. Barna vurderte selv om de ønsket å delta. Svarene på spørreskjemaene ble anonymisert og behandlet konfidensielt, og dataene ble oppbevart innelåst.

Tabell 2 Spørreskjemaet om mestringsforventning  
Svaralternativer: «Stemmer helt», «stemmer ganske bra», «stemmer sånn noenlunde», «stemmer litt», «stemmer ikke»

1

Jeg klarer alltid å løse vanskelige problemer hvis jeg prøver hardt nok.

2

Hvis noen motarbeider meg, så kan jeg finne måter og veier for å få det som jeg vil.

3

Det er lett for meg å holde fast på planene mine og nå målene mine.

4

Jeg føler meg trygg på at jeg ville kunne takle uventede hendelser på en effektiv måte.

5

Takket være ressursene mine så vet jeg hvordan jeg skal takle uventede situasjoner.

6

Jeg kan løse de fleste problemer hvis jeg går tilstrekkelig inn for det.

7

Jeg beholder roen når jeg møter vanskeligheter fordi jeg stoler på mestringsevnen min.

8

Når jeg møter et problem, så finner jeg vanligvis flere løsninger på det.

9

Hvis jeg er i knipe, så finner jeg vanligvis en vei ut. 

10

Samme hva som hender så er jeg vanligvis i stand til å takle det.

Metode og design

Studien besto av et kvasieksperimentelt design med eksperiment- og kontrollgruppe. Dataene ble samlet inn fra høsten 2006 til våren 2008. I undersøkelsen ble det benyttet validerte spørreskjemaer som er egnet å benytte på skolebarn. Det var helsesøstre ved de respektive skolene som utførte Løft-gruppene, og de hadde deltatt på det samme kurset om Løft-metoden. I tillegg hadde leder av prosjektet jevnlige møter med helsesøstrene. 

Løftintervensjonen

Intervensjonen besto av Løft-grupper, seks ukentlige gruppesamtaler av en times varighet. Det var maksimum sju elever i gruppen, med atskilte jenteog guttegrupper. En arbeidsbok utviklet av Ben Furman ble benyttet (www.reteaming. com). På tabell 1 presenteres innholdet i gruppesamlingene.

På første gruppesamling valgte deltagerne et kortsiktig mål som de ville prøve å oppnå i løpet av ett år fram i tid. De valgte støttespillere som for eksempel klasselærer, medelever og foreldre som skulle hjelpe dem til å nå målet sitt.

Spesielt viktig var det om målet deres var å tørre å ta ordet i timen og at klasselærer støttet dem i situasjonen. De var også støttespillere for hverandre. Hjemmeleksen besto i å legge merke til framskritt hos seg selv og de andre. Dette ble senere kommentert positivt. Et eksempel var en gutt som kommenterte en annen gutt i gruppen og sa: «Nå tør du å spørre om du kan få være med å sparke fotball – det gjorde du ikke før!» På hver samling skalerte de hvor de befant seg på en skala fra 0–10 i forhold til målet sitt. Om noen svarte at de var på 3 – så skulle ble det kommentert positivt, som: «Hva gjør at du er på 3 og ikke på 1?» Da kunne eleven selv si hva som var hans eller hennes ressurser i situasjonen. På den siste gruppesamlingen valgte elevene hvordan de ville feire avslutningen, og alle deltagerne takket støttespillerne sine.

Analyser

Gjennomsnittsendringene i de ulike målingene presenteres med 95 prosent konfidensintervall (tabell 3). Et konfidensintervall som ikke inkluderte null, ble vurdert som signifikant over tid. Kjønn og gruppe (eksperiment eller kontroll) var uavhengige variabler. P-verdien var tosidig og statistisk signifikant om den var 0,05 eller mindre. Cohens effektstørrelse ble kalkulert med differansen i gjennomsnittsverdien mellom eksperiment- og kontrollgruppe. Effektstørrelsen var vurdert mot Cohens (1978) kriterier: liten effekt er 0,2, middels effekt er 0,5 og stor effekt tilsvarer mer enn 0,8. Alle analyser ble utført med SPSS (versjon 16 for Windows).

Resultater

Det var totalt 156 elever, 99 jenter og 57 gutter fra 14 barneskoler på Østlandet som deltok i studien (tabell 3). Resultatene viste at jentene hadde en signifikant positiv endring i mestringsforventning rett etter intervensjonen i eksperimentgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Gjennomsnittsendringen fra før til etter Løft-gruppetiltaket var 9,81 (p=0,001) og effektstørrelsen 0,6 for jentene i eksperimentgruppen. Guttene hadde ingen signifikant endring mellom eksperiment og kontrollgruppen rett etter intervensjon.

Begge kjønn i eksperimentgruppen hadde signifikant økning i mestringsforventning over tid. Gjennomsnittlig endring var 8,31 (p=< 0,001) for begge kjønn i eksperimentgruppen tre måneder etter intervensjon. Guttene hadde den største endringen i mestringsforventning etter tre måneder.

Diskusjon

Funn fra Løft-gruppene viste at den hadde effekt på mestringsforventningen til stille og sosialt tilbaketrukne skolebarn (Kvarme, Helseth, Haugland, Luth-Hansen, Sørum, Natvig 2010). Jentene hadde en signifikant positiv endring i generell mestringsforventning rett etter intervensjonen i eksperimentgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Guttene hadde derimot ingen signifikant økning i mestringsforventning før tre måneder etter intervensjonen.

Dersom barn øker sin mestringsforventning kan det bidra til at de blir mer sosialt kompetente i skolen, som igjen kan føre til at de lettere får venner, blir mer synlige og tør å ta ordet mer i timene (Bandura, 1997). Den viktigste av de fire faktorene som påvirker mestringsforventning er tidligere positive erfaringer (Bandura, 1997). Dette ble vektlagt i Løft-gruppene ved at deltagerne ble oppfordret til å legge merke til egen og andres framgang i å nå mål. De som skårer høyt på mestringsforventning, kan se på sin sosiale virkelighet som en utfordring og sette seg høye mål som de kan oppnå, mens de med lav mestringsforventning ofte setter lavere mål og kan se på virkeligheten som en trussel.

Sammenfallende med andre studier (Marks, Allegrante, Lorig 2005) økte mestringsforventningen etter intervensjonen som var basert på disse strategiene: ferdighetstrening, målsetting, modell-læring, involvering av støttepersoner og små grupper. Disse strategiene ble også benyttet og viste god effekt på mestringsforventning i denne studien. Imidlertid økte kontrollgruppen også sin mestringsforventning i løpet av den samme tiden, selv om det var i mindre grad enn eksperimentgruppen. Denne økningen hos kontrollgruppen kan skyldes at elever fra eksperiment- og kontrollgruppe gikk i samme klasse og dermed kunne kontrollgruppen lære av eksperimentgruppen. Fordelen med at de var i samme klasse, var at begge gruppene hadde det samme klassemiljøet med de samme elevene og lærerne. Dersom elevene ikke gikk i samme klasse og på samme skole, kan man for eksempel hevde at endringene skyldtes bedre klassemiljø på eksperimentskolen enn på kontrollskolen. 

Ulempen ved å ha elever fra samme klasse kan være at de som ikke gikk i Løft-gruppene lærte av dem som gikk der, da de begynte å snakke til hverandre med løsningsfokuserte spørsmål og ga komplimenter til hverandre. I tillegg kan det være at kontrollgruppen endret seg bare ved at de visste at de deltok i et prosjekt og fylte ut spørreskjemaet. Å fylle ut spørreskjema kan bidra til mer bevissthet omkring det temaet som fokuseres i skjemaet.

Tabell 3 Gjennomsnittskåre av general self-efficacy GSE (generell mestringsforventning) før og etter Løftgruppene startet og 3 måneder senere *SD= Standard deviation **CI= Confidence interval Uthevet skrift på CI betyr significant resultat

 

Før Løftgruppene

Startet

Etter avsluttet

grupper

6 uker etter start

Endring fra start til rett etter

avsluttet grupper

3 måneder etter

Løftgruppene

Endring fra før Løftgrupper til 3

måneder etter avsluttet grupper

Spørreskjema

Grupper

n

Mean

Score

SD*

Mean

score

SD*

Mean

change

95% CI)**

Effect size

Mean

score

SD*

Mean

change

(95% CI)**

Effect

size

GSE

Eksperiment

91

59.83

19.27

66.96

66.96

66.96

( 3.58 - 10.80)

0.31

68.62

68.62

68.62

( 4.16 - 2.45)

0.23

Jenter

55

57.18

18.11

66.79

66.79

66.79

( 5.35 - 14.28)

0.60

65.52

65.52

65.52

( 1.83 -13.72)

0.17

Gutter

36

63.88

20.52

67.22

67.22

67.22

(-2.73 - 9.39)

-0.09

73.10

73.10

73.10

( 3.35 - 4.83)

0.37

Kontrol

65

65.80

21.76

67.51

67.51

67.51

(-1.72 - 6.11)

 

69.16

69.16

69.16

( 0.25 8.40)

 

Jenter

44

62.94

22.19

62.72

62.72

62.72

(-3.57 - 5.19)

66.34

66.34

66.34

(-0.99 - 0.21)

Gutter

21

71.80

20.03

76.64

76.64

76.64

(-3.36 - 13.03)

74.79

74.79

74.79

(-1.81 - 9.35)

Løft-gruppene har satt barna i aktivitet og hjulpet dem til å bli mer sosialt handlekraftige. Når metoden fokuserer på ressurser og sørger for at barna lykkes i små skritt, skapes en mestringsfølelse og ny trygghet som faktisk kan være ganske ukjent for enkelte innadvendte barn.

Verden blir da et mer vennlig, mindre truende sted. Derfor er det viktig å skape et trygt læringsmiljø for innadvendte barn slik Løft gjør. Det motsatte, et kritisk miljø, ville bekreftet at verden er en trussel, som nettopp er det som gjør at innadvendte barn overveldes av negative følelser, trekker seg tilbake, gir opp og blir stille.

Løft-metoden fungerer altså positivt for den stille gruppen fordi den engasjerer dem i overkommelige handlinger som bryter tilbaketrekningsmønsteret. Og metoden gir en viktig erfaring med at verden kan være positiv og støttende, ikke bare en trussel. Videre er Løftmetoden gunstig ved at barna lærer å gi hverandre ros. Dette er en positiv sosial aktivitet som disse barna trenger å ha på sitt repertoar. Det er generelt heldig at innadvendte barn og voksne lærer å se etter positive sider hos andre og seg selv. Å være aktiv og positiv overfor omgivelsene, motvirker sosiale vansker.

Vennskap med jevnaldrende er av stor betydning for barns utvikling. Selvutvikling, utvikling av sosial kompetanse og positiv bekreftelse fra omgivelsene skjer i fellesskap med andre. Avvisning, utestengelse og mobbing forsterker en tilbaketrukket atferd. En nær venn kan gi bekreftelse, støtte og rimelige krav til utvikling og vekst, noe som er avgjørende for opplevelsen av å føle seg inkludert (Fox, C. L., & Boulton. 2006).

Effekten av mestringsforventning viste i denne studien fra middels til liten effektstørrelse. Imidlertid kan en liten effektstørrelse ha stor klinisk betydning for den enkelte deltager (Aune & Stiles 2009). Ett eksempel på det kan være en som for første gang turte å ta ordet i klassen. Majoriteten av deltagerne oppnådde målene sine i løpet av prosjektperioden.

Helsesøstrene i prosjektet rapporterte at elevene ga komplimenter til hverandre og kommenterte framgangen til de andre. En helsesøster fortalte om en gutt i hennes gruppe som ikke hadde hatt en venn gjennom hele barneskolen. Målet hans var å få en venn. Denne gutten oppnådde målet sitt og fikk for første gang en venn som deltok i samme gruppe. 

Konklusjon

Funn fra denne studien viser at elever som er stille og sosialt tilbaketrukne, kan få mer tro på seg selv gjennom løsningsfokuserte grupper.

Fremming av helse gjennom å skape et trygt og inkluderende skolemiljø er en viktig oppgave for helsesøster i samarbeid med skolen, familien og barna.

Skole, hjem og skolehelsetjenesten må være spesielt oppmerksomme på de stille barna og sette inn tiltak tidlig, slik at utvikling av psykiske problemer kan forebygges, slik at barn får oppleve vennskap, inkludering og god livsmestring og får hjelp til å bli handlekraftige.

Litteraturhenvisninger

Aambø A. (2004). LOS – Løsningsorienterte samtaler. Oslo: Gyldendal akademisk.

Aune, T., & Stiles, T.C. (2009). Universalbased prevention of syndromal and subsyndromal social anxiety: A randomized controlled study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77 (5), 867–879.

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: the exercise of control. New York: Freeman.

Cohen, J. (1978). Statistical Power Analysis for the Behaviorial Sciences. Academic Press, New York.

DeJong, P., & Berg, I.K. (2002). Interviewing for Solution. Wadsworth Group, Milwaukee, Wisconsin.

Fox, C.L., & Boulton, M. J. (2006). Friendship as a moderator of the relationship between social skills problems and peer victimisation. Aggressive Behavior, 32, 110–121. 

Franklin, C., Biever, J., Moore, K., Clemons, D., & Scamardo, M. (2001). The effectiveness of solution-focused therapy with children in a school setting. Research on Social Work Practice, 11(4), 411–34.

Gingerich W., Peterson, L.:(2013). Effectiveness of Solution-Focused Brief Therapy: A Systematic Qualitative Review of Controlled Outcome Studies Research on Social Work Practice 23: 266

Heiervang, E., Stormark, K.M., Lundervold, A.J., Heiman, M., Goodman, R., Posserud, MB., Ullebø A.K., Plessen K.J., Bjelland, I., Lie, S.A. & Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk faktors, and service use. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 46(4) s. 438–447.

Ingul, M.I., Nordahl, H.M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: what differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12, 25.

Johansen, B.K. (2007). Atferdsproblemer og negativ psykologisk tilpasning. En kvantitativ studie av hvordan elever som mobber andre, elever med reaktiv aggresjon, elever med proaktiv aggresjon og elever med innadvendt atferd opplever det sosial aspektet ved skolen. NTNU, Trondheim.

Jung, C.G. (1971). Psychological Types, (1921). The collected works of CG Jung, volume 6, Bollingen Series, Princeton University Press.

Kvarme L.G., Helseth S.,  Haugland S., Luth-Hansen V., Sørum R., & Natvig G.K. (2010) The effect of a solutionfocused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children: a non-randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies, 47 (11) 1389–96.

Lund, I. (2008). I Just sit there;. Shyness as an emotional and behavioural problem at school. Journal of Research in Special Educational Needs, 8(2), 78−87.

Marchant, M.R., Solano, B.R., Fisher, A.K., Caldarella, P., Young, K.R., & Renshaw, T.L. (2007). Modifying socially withdrawn behavior: A playground intervention for students with internalizing behaviors. Psychology in the Schools: 44 (8), 779–794.

Marks, R., Allegrante, J.P., Lorig, K. (2005). A Review and Synthesis of Research Evidence for Self-Efficacy-Enhancing Interventions for Reducing Chronic Disability: Implications for Health Education Practice (Part II). Health Promotion Practice, 6 (2), 148–156.

Schneider, B.H. (2009). An observational study of the interactions of socially withdrawn/anxious early adolescents and their friends. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 50 (7), 799–806.

Young S., Holdorf G. (2003). Using solution focused brief therapy in individual referrals for bullying. Educational Psychology in Practice, 19 (4): 271–82.