Kan oppdage risiko for lese- og skrivevansker

60 000 førsteklassinger tar i disse dager på seg skolesekken for første gang. De aller fleste vet at det er én veldig viktig ting de skal lære på skolen: Å lese.

Ganske mange skolestartere kan allerede lese, og de fleste vil fikse det fint innen et år eller to. Men sannsynligvis vil rundt 15 prosent, altså 9000 av seksåringene som begynner på skolen i høst, utvikle problemer med lesing og skriving.

Forskere, utdanningsmyndigheter og lærere er enige i at det er viktig å gi elever som strever så tidlig hjelp som mulig. I dag er det kartleggingsprøvene på våren i første trinn som er det første formelle målepunktet for å avdekke hvilke elever som sliter med lesing eller skriving.

Men ved å legge merke til noen risikofaktorer, kan læreren allerede ved skolestart avdekke elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Det viser en studie utført i På Sporet-prosjektet ved Lesesenteret.

5 faktorer

Forskerne i På Sporet-prosjektet tok utgangspunkt i fem faktorer som er kjent for å ha sammenheng med ferdigheter i lesing og skriving. Ved skolestart undersøkte de elevenes kunnskap om bokstaver, om de kunne lytte ut første lyden i et ord, om de kunne trekke sammen lyder til korte ord, og hurtig benevning – å si navn på bilder av kjente gjenstander i riktig rekkefølge så raskt som mulig. I tillegg måtte foreldrene svare på om det var lese- og skrivevansker i barnets nære familie.

Totalt 657 førsteklassinger deltok i studien. Disse var var tilfeldig utvalgte kontrollelever i På sporet-prosjektet. De elevene som fikk hva forskerne definerte som lav skår på tre eller flere av kategoriene over, ble plassert i en ”risikogruppe”, altså at forskerne mente disse elevene kunne stå i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. 122 av elevene kom i denne gruppen.  

Fant sammenheng

Til våren gjennomførte altså alle elevene de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og skriving. Masterstudent Linda Rangen Søyland sammenlignet elevene i risikogruppa etter høstens tester, med elevene som fikk bekymringsverdig svake resultater på kartleggingsprøvene om våren.

Da viste det seg at over halvparten av barna som fikk resultater under kritisk grense på kartleggingsprøvene, var blant elevene forskerne allerede hadde i sin risikogruppe.

– For eksempel fikk 104 av alle de 657 elevene bekymringsfullt svake resultater i staving på kartleggingsprøvene. 60 av disse befant seg allerede i risikogruppa etter høstens tester. 90 elever fikk bekymringsfulle resultater på ordlesing ved kartleggingsprøvene. 48 var allerede identifisert i risikogruppa, sier Søyland.

Foreløpige funn

Noen av elevene som fikk dårlige resultater på kartleggingsprøvene, var allikevel ikke identifisert av forskerne på forhånd. Andre elever var i risikogruppa ved skolestart, mens kartleggingsprøvene om våren viste at de kunne det de skulle.

– Det kan være flere grunner til at ikke flere ble fanget opp. For eksempel la vi til grunn at alle kriteriene var like viktige, noe som sannsynligvis ikke er tilfelle. Andre elever hadde liten kunnskap ved kartleggingen om høsten, fordi de rett og slett ikke hadde lært noe særlig om bokstaver og lesing før. De greide seg imidlertid fint da de først fikk opplæring, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Viktig å følge med

Hun anbefaler allikevel skolene å ta funnene på alvor.

– Denne studien viser at man må være oppmerksom på de områdene vi kartla ved skolestart. Bokstavkunnskap, å lytte ut første lyd i ord og lese- og skrivevansker i familien var de viktigste faktorene, sier Lundetræ.

– En slik kartlegging ved skolestart kan ikke brukes blindt, for det er mange faktorer som påvirker elevene. Men en tidligere masterstudie fra På Sporet viser at lærere ofte legger mest vekt på faktorer som språkforståelse, vokabular og vansker med læring generelt når de identifiserer elever de mener står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Forsker: Lærere bør være obs

Det er viktig at lærerne legger innsats i å bli godt kjent med elevene sine så tidlig som mulig, sier Lundetræ.

– Lærerne bør finne ut om elevene kan bokstavene og om de allerede kan lese og skrive når de begynner på skolen.

Undervisningen må tilpasses slik at elevene får oppleve mestring og utfordringer, uavhengig av hvilket startpunkt de har. Læreren bør også observere elevenes læring underveis og være rask med å gi ekstra hjelp hvis noen strever.

Lese- og skrivevansker går i arv

Skolen bør også spørre om det er lese- og skrivevansker i elevenes familier. Det er velkjent at slike vansker er arvelige, noe også denne studien bekrefter.  

– Lese- og skrivevansker i familien viser seg å utgjøre en ganske stor risiko for de elevene det gjelder. 35,5 % av elevene som har lese- og skrivevansker blant to familiemedlemmer skårer under bekymringsgrensen ved kartleggingsprøvene på lesing, og 52,9 % på staving. Andre studier viser at det er økt risiko også blant elever som har ett familiemedlem med slike vansker, sier Søyland.

Mål: Færre med vansker

Målet til På Sporet er å redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker. 

Nå skal Lundetræ sammen med de andre forskerne i prosjektet utvikle et enda mer treffsikkert verktøy.

– Vi skal følge elevene frem til femte klasse. Da vet vi med sikkerhet hvem som utviklet lese- og skrivevansker. Målet er å bruke kunnskapen til å lage kartleggingsverktøy og motiverende undervisningsopplegg som kan bidra til å forebygge lese- og skrivevansker, sier hun.