Kartleggingsprøvene er gjennomført – hva så?
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Men hvordan kan du som lærer best hjelpe dem videre? ”Når skriftspråket blir utfordrende” fra Lesesenteret er et omfattende hefte med praktiske og forskningsbaserte råd for å følge opp elever som strever.
– På Lesesenteret har vi i mange år fått tilbakemeldinger fra lærere som ønsker kunnskap om hvordan de kan hjelpe elever som oppnår svake resultat på kartleggingsprøver, sier førsteamanuensis Anne Elisabeth Dahle ved Lesesenteret.
– Mange lærere har behov for informasjon om konkrete tiltak knyttet til de ulike områdene kartleggingsprøvene avdekker.
– Dette heftet gir en innføring i videre kartlegging av elevene som strever, og råd om hvordan man kan følge dem opp på best mulig måte.
Dahle er forfatter av heftet sammen med tidligere førsteamanuensis Astrid Skaathun og førstelektor Nina Nøttaasen Gabrielsen ved UiS. Forfatterne har alle lang erfaring som lærere og spesialpedagoger i skolen og høy kompetanse på lese- og skrivevansker gjennom utdanning og forskning.
– Vi har tatt utgangspunkt i nyere teori om lese- og staveutvikling og satt det inn i en praktisk sammenheng, som er viktig og aktuell for lærerne i det daglige arbeidet, sier Dahle.
Relevant teori
Heftet er på 90 sider og tar opp relevant teori om utvikling av nødvendige delferdigheter som elever må mestre for å lære å lese og skrive. Det viser også til videre kartlegging av delferdigheter dersom enkeltelever oppnår resultater under bekymringsgrensen.
Heftet gir eksempler på hvilke svakheter ulike kartleggingsprøver kan avdekke, og hvilke tiltak man bør sette i verk overfor svake lesere.
Viktig å vurdere resultatene
Hvert kapittel inneholder en teoretisk del som er ment som et bakteppe når lærerne skal vurdere resultatene kvalitativt – noe som er viktig, i følge Dahle:
– Det er viktig at lærere ikke bare ser på poengsummen på prøver. Resultatene bør alltid vurderes opp mot det inntrykket lærere selv har av elevers ferdigheter. Man må se resultatene i en helhetlig sammenheng og gi rom for tolkning og feilkilder.
Dahle peker på at elever på 1. til 3. trinn er ganske små. Noen kan for eksempel ha vansker med å konsentrere seg i en prøvesituasjon eller bli stresset i oppgaver der tid er en faktor.
– Disse elevene kan få et svakt resultat på kartleggingsprøver, uten at de har et leseproblem. Det kan likevel være nødvendig å sette inn tiltak overfor disse elevene på andre områder enn lesing. Derfor er det viktig at lærere er oppmerksomme på og at de også vurderer slike faktorer når de ser på kartleggingsresultatene for elevene sine.