Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo skrevet en rapport og beregnet hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som vil foreligge, dersom barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger får mangelfull opplæring. Analysen i rapporten bygger på eksisterende statistikk og forskning, i tillegg til at det er gjennomført mange intervjuer med ulike aktører som arbeider med barn og unge asylsøkere og flyktninger. Rapporten beskriver fire overordnede faktorer som er sentrale for at asylsøkere skal få en god opplæring:

Barna må raskest mulig inn i et fullverdig opplæringstilbud

De fleste barn og unge som er i en asylsøkerprosess vil leve med en stor usikkerhet og være utrygge. I tillegg kommer mange fra krig og andre vanskelige livssituasjoner og kan ha psykiske problemer og traumer som følge av dette. I en utrygg kaotisk hverdag vil skolegang bidra til å normalisere livssituasjonen til barna. Et fullverdig skoletilbud med forutsigbare, trygge rammer og et tilbud som gir barna muligheter til mestring og læring vil være helsefremmende.

Det må gis en tilstrekkelig språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring.

Rapporten viser at det i liten grad gis tilstrekkelig tospråklig opplæring, morsmålsopplæring og norskopplæring, og anbefaler at tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring styrkes. Her vises det til forskning både internasjonal og fra Norge som entydig viser at det er en fordel å ha god kompetanse på eget morsmål for å lære et andrespråk (blant annet Bakken 2010 og Cummins 2008). Det vises også til Østbergutvalgets rapport, som argumenterte for at dersom barn blir utsatt for undervisning på et språk de overhodet ikke behersker, hindrer og forsinker dette mulighetene deres til å forstå det som blir undervist og «svekker forutsetningene for norskspråklig utvikling» (NOU 2010:7).

Psykososial tilrettelegging – skolen må ta hensyn til asylsøkere i større grad har psykiske vansker

Rapporten viser til forskning som dokumenterer at barn og unge i asylmottak har høyere grad av psykiske problemer enn barn i majoritetsbefolkningen. Levekårsundersøkelsen fra 2015 viser at 2/3 av disse barna er bekymret for fremtiden og mange har psykiske lidelser (Berg og Tronstad 2015). 

Rapporten foreslår at skolen samarbeider med psykologer og fagpersonell for å nå og hjelpe barn med psykososiale vansker. Videre at det bør utredes hvordan en psykologisk kartlegging og oppfølging av nyankomne asylsøkere kan gjøres på en god måte.

Et inkluderende skolemiljø – asylsøkerne må inkluderes i det sosiale fellesskapet

Skolen må gjøre en innsats for at alle elever inngår i et fellesskap. Et godt læringsmiljø bidrar til læring. Elevene må oppleve anerkjennelse både av andre elever og lærerne og erfare at de er en del av et sosialt fellesskap. For asylsøkere og flyktninger vil det være viktig å få mulighet til få venner og til å vise hva de kan. Rapporten gir forslag om tiltak som kan bidra til inkludering, så som fadderordninger og å benytte språk eleven behersker både i undervisning og samtaler for øvrig.

Kostnader på kort og lang sikt

Rapporten påpeker at god opplæring og tilrettelagte tiltak koster penger, men at konsekvensene og kostnadene dersom det ikke gis gode tilbud er svært mye høyere. De samfunnsmessige og menneskelige konsekvensene ved mangelfull utdanning er:

For den enkelte: Lavere kompetanse og lavere utdanningsnivå, som gir svakere tilknytning til arbeidslivet. Dette vil føre til lavere inntekt, lavere velferd og livskvalitet.

For samfunnet: Økte kostnader til trygder og stønader. Færre i arbeid gir lavere produktivitet. Befolkningen vil være mindre «informert og det vil være høyere sannsynlighet for kriminalitet.

Kompetanseheving av lærere

Utdannings- og arbeidsliv er sentrale sosialiseringsinstanser som bidrar til integrering. Mangelfull skolegang og manglende deltakelse i arbeidslivet kan bidra til at asylsøkere og flyktninger ikke integreres. Et godt skoletilbud vil være sentralt for integrering og gi muligheter til aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Et godt skoletilbud fordrer gode, kompetente lærere. Rapporten peker på mangelfull kompetanse blant lærere i opplæring av minoritetsspråklige elever, både når det gjelder norskopplæring og språklig tilrettelegging i fagopplæringen. Det anbefales kompetanseheving av lærere på dette feltet.