Læring hos barn og unge med hørselhemming

NTNU Samfunnsforskning har gått gjennom et stort antall publikasjoner fra de siste 15 årene der de har sett på hørselshemmede i barnehage og skole. Målet har vært å få en oversikt over opplæringspraksiser som fungerer godt for hørselshemmede barn og unge.

Det er få studier som sier noe om hva som kjennetegner gode læringsprosesser for hørselshemmede barn og unge. Mange studier tar opp spørsmålet om språkopplæring og språkvalg for døve og hørselshemmede barn, men diskusjonene kobles i liten grad til spørsmål om didaktikk, generell opplæring og generelle opplæringsmetoder. De fleste publikasjoner omhandler døve elever eller elever med store hørselsnedsettelser, og i mindre grad den antakelig større elevmassen med moderate til milde hørselsnedsettelser.

Mange tiltak for hørselshemmede barn og unge

Hørselshemmede barn og unge er en betegnelse som inkluderer både de som har lett nedsatt hørsel til de med alvorlig nedsatt hørsel eller er døve.

Det finnes mange tiltak utviklet for hørselshemmede barn og unge. Hovedfunnene i rapporten er følgende:

Organisering, støtte og kompetanse:

• Barn og unge med nedsatt hørsel opplever å bli mer inkludert og få bedre læringsutbytte når ledelsen støtter tilretteleggingstiltak og organiseringen i barnehage og skole. Det gjelder både fysisk tilrettelegging, organisering av personell og organisering av barn og elever.
• Barn og unge med nedsatt hørsel opplever bedre læringsutbytte når lærerne har god kompetanse om hørselshemming.
• Hørselshemmede elever opplever bedre læringsutbytte når tilgangen til tolk er god, og tolken deltar i fagfelleskapet på skolen og samarbeider godt med lærere og andre ansatte.

Læringsmetoder:

• Det er positivt at døve barnehagebarn har andre strategier enn sine hørende jevnaldrende når de begynner å skape tekster. Differensiert læringsmetodikk er positivt for hørselshemmede barn.
• «Co-enrollment», det vil si at mer enn bare én hørselshemmet elev går i vanlig klasse, er et organisatorisk grep som synes å virke positivt på læring og inkludering for elever med hørselsnedsettelser.
• Noen elever med nedsatt hørsel ser ut til å få et bedre læringsutbytte når lærestoff gjennomgås med lærer på tomannshånd før ordinær timer.
• To-språklig tilnærming styrker muligheten for læring og deltakelse for barn og unge med hørselstap. Det kan være lettere å stave dersom håndalfabetet benyttes med barnehagebarn, både for hørselshemmede og hørende barn.
• Utvikling av leseforståelse for hørselshemmede barn og unge synes å bli bedre gjennom intervensjoner med bruk av såkalte «reading buddies», der større barn som har utfordringer med lesing har høytlesning for yngre barn av bøker beregnet på yngre barn.
• Matematikkinnlæring for døve ungdom synes å bli bedre ved å ha en egen tegnspråkordbok for matematiske begrep

Inkludering og sosial interaksjon:

• Programmer som fokuserer på å øve sosiale ferdigheter kan være et virkemidlene for å oppnå sosial interaksjon for hørselshemmede barn og elever.
• Co-enrollment, som innebærer at mer enn bare én hørselshemmet elev er i en ordinær klasse, er en metode som virker positivt på læring og inkludering for elever med hørselsnedsettelse.
• Felles oppgaveløsing gjennom co-enrollment for elever med hørselshemming og hørende elever, har en positiv effekt for samhørighet i klassen.
• Co-enrollment som metode fører til bedre samarbeid blant lærerne som underviser elever med nedsatt hørselstap

Tilrettelegging:

• Barn og unge med nedsatt hørsel konsentrer seg bedre og deltar mer aktivt i diskusjoner når de er skjermet for visuell støy.
• «Push-in»-modellen som innebærer at ekstra ressurser trekkes inn i det inkluderende klasserommet, ser ut til å fungere bedre for noen elever med hørselsnedsettelse enn når de tas ut av klassefellesskapet for å ha egne opplegg («pull-out»-modellen).
• Gruppeundervisning med flere døve/hørselshemmede elever, «cluster sites», ser ut til å fungere bra for noen elever med hørselnedsettelse.