Når naturen blir klasserom
Hva skjer når klasserommet flyttes ut i naturen?
Stipendiat Åsve Murtnes skal finne ut hva som skjer når klasserommet flyttes ut i naturen.
- Det står mye fint om dette i planverket, men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Det er noe av det jeg jobber med å kartlegge, forteller Murtnes i skogen ved campus Notodden.
Sammen med høgskolelektor Geir Grimeland har hun undervisning med studentene på PPU friluftsliv, og 5-klassinger fra en lokal barneskole, når vi møter dem ute i skogen.
Ta vare på friluftslivets egenart
I ph.d.-prosjektet sitt «Friluftsliv i skolen - fra plan til praksis» skal Murtnes se på hva som egentlig skjer når klasserommet flyttes ut i naturen.
- Fra tiden som lærer på videregående vet jeg hvor vanskelig det kan være å ta vare på friluftslivets egenart. Friluftsliv er et av hovedområdene i kroppsøvingsfaget gjennom hele grunnskolen. Men med lav timetildeling og mange kompetansemål kan det være vanskelig å ivareta friluftslivets egenverdi, sier hun.
- Ja hva er et godt uteklasserom egentlig?
- Nei, det kan jeg ikke si noe om ennå, men det vil bli et viktig funn i avhandlingen. Vi har startet med å lage et uteklasserom på baksiden av campus Notodden i PPU undervisningen. Og i forskningsprosjektet utvikler elever og lærere et uteklasserom ved en skole i Telemark. Ved denne skolen har elevene laget en løype som et tilbud til lokalsamfunnet med tanke på fysisk og psykisk helse. Skolen jobber bevisst med fokus på friluftsliv og bruk av naturen som lærings- og danningsarena. Erfaringene fra denne skolen er data i forskningen min, sier Murtnes.
- Kan alle fag flyttes ut i naturen?
- Ja, det kan de, svarer Murtnes med et smil. Hun mener naturen har noe som ingen andre klasserom kan konkurrere med.
- Det handler blant annet om å oppleve læringen som meningsfull. I naturen er det plass for alle og rom til hele mennesket. Det er alltids en oppgave å gjøre, uansett hva du mestrer eller ikke mestrer.
Naturen skal ikke være kulisse
Høgskolelektor Geir Grimeland sier en viktig målsetning er å overskride noen skillelinjer mellom teori og praksis.
- PPU-studentene har levert sine planer for dagen, før de møter elevene her i skogen. I dag er temaet «tverrfaglighet» altså hvordan friluftsliv kan knyttes skolefagene, som i dag er Samfunnsfag, KRLE, Kunst- og håndverk. Vi skal også ta opp hvordan friluftsliv kan knyttes til norsk, matematikk, musikk. Og da er det et viktig poeng for oss at vi ikke bare flytter faget ut i naturen som kulisse, og ikke reduserer friluftsliv til et instrument for andre fag.
Barbeint poesi
Grimeland sier utgangspunktet alltid må være friluftslivets egenart.
- I norskfaget kan vi tenke oss at det å gå barbeint på bakken kan være utgangspunkt for å skrive poesi. Akkurat som Hans Børli. Hva hadde Hans Børli vært uten skogen? Så vi bringer en kroppslig erfaring og en naturerfaring inn i de andre skolefagene. Etter dagen setter vi oss ned sammen med studentene og reflekterer over det som skjedde. Det er viktig for oss som utdanner lærere å ha en nærhet til noen av de prosessene som de går igjennom i møtet med elevene, sier Grimeland.
PPU-studentene Daniel og Simon ute i naturen. Foto
F.v: Daniel og Simon har bachelor i friluftsliv, og nå vil de bruke naturen som klasserom gjennom en PPU på HSN.
En helt ny dimensjon
Studentene Daniel og Simon har lagt sin undervisning til bålet, som de har tent på gamlemåten med never og tennstål. De har begge en bachelor i friluftsliv, og nå har de lyst til å undervise.
- Det er interessant å jobbe med barn og læring, og jeg opplever dem som veldig takknemlige å jobbe med. Det er en helt ny dimensjon for meg i forhold til friluftsliv, sier Daniel som blant annet har erfaring som turistguide på Hardangervidda.
- Det fantastiske med naturen er at ikke alt kan planlegges. Hvis det styrtregner er plutselig situasjonen en helt annen enn om været er fint. Derfor tror jeg tilpasning av undervisningen er noe av det aller viktigste når naturen er klasserommet, sier Simon.