Norske åtteåringer digger læreren sin

Artikkelen er opprinnelig publisert i Viten+Praksis

Dette viser en undersøkelse hvor 17 000 åtte-åringer fra i alt 16 land har fortalt om livene sine. Undersøkelsen er en del av en større studie av nærmere 50 000 barn mellom åtte og tolv år.

Nå er den andre rapporten fra Children’s Worlds-studien offentliggjort.

Undersøkelsen bidrar med verdifull kunnskap om hvordan barns hverdag arter seg rundt om i verden, blant annet hvor fornøyd de er med læreren sin. Tidligere er en rapport om 10- og 12-åringenes opp- fatninger publisert.

– Topprangeringen bør en kanskje ta med en klype salt, men det at så mange av åtteåringene gir så gode tilbakemeldinger på lærere og medelever, er det all grunn til å ta med seg videre, forteller forsker Elisabeth Backe-Hansen ved NOVA på HiOA, som har vært ansvarlig for den norske delen av studien.

Skryter av læreren

Norske lærere hører på og tar hensyn til det barna har å si – og de oppfattes som rettferdige, svarer de norske åtteåringene i undersøkelsen. I tillegg sier barna at de trives i selskap med sine medelever, og at de opplever skolen som et trygt sted å være.

Forskeren legger imidlertid til at om en sammenholder svarene fra åtteåringenes med det de norske 10- og 12-åringene svarer, så er det en tendens til at jo eldre barna er desto mindre fornøyde er de med læreren

Det kan ifølge Backe-Hansen ha sammenheng med at de yngste barna kun har en lærer å forholde seg til, kontaktlæreren. Eldre barn har flere lærere å forholde seg til, og da kan svarene variere mer.

En unik studie

Det er sjelden at mindre barns synspunkter gjøres til gjenstand for forskning. «Children’s World»-studien gjør noe med dette.

I denne delstudien har åtteåringene svart på spørsmål om viktige områder i livet inkludert hjem og familie, vennskap, penger og eiendeler, livet på skolen, der de bor, hvordan de bruker tiden sin, personlig velbefinnende, synet på barns rettigheter og hvor fornøyd de er med livet generelt.

De fleste er fornøyde

Generelt sett viser studien at flertallet av barna i studien er fornøyd med livet. Imidlertid svarte rundt seks prosent at de var lite fornøyd. Denne andelen varierte mellom mindre enn tre prosent i Colombia og Romania og mer enn ni prosent i Etiopia, Sør- Korea og England.

De aller fleste åtteåringene i Norge har det veldig godt. Det tenker jeg er fordi vi har en godt fungerende velferdsstat. Et solid flertall svarte stort sett at de var svært for nøyde, og trivdes stort sett uansett hva de ble spurt om, jentene i enda større grad enn guttene, forteller Backe-Hansen.

Relativt sett var de norske barna mest fornøyde med nabolaget sitt, familien og læreren.

Det at så mange av åtteåringene gir så gode tilbakemeldinger på lærere og medelever, er det all grunn til å ta med seg videre. Elisabeth Backe-Hansen

Store forskjeller

Barnas svar på disse spørsmålene avdekket til dels store forskjeller landene imellom.

• Mens over 70 prosent av de norske barna var helt enig i utsagnet om at nabolaget var godt egnet til å leke å ha det gøy, var kun 40 og 38 prosent av barna fra henholdsvis Sør-Korea og Nepal enige i dette.
• Over 70 prosent av de norske barna svarte at de følte seg helt trygge i nabolaget sitt i skarp kontrast til barna fra Sør-Korea, hvor kun 23 prosent hadde samme oppfatning.
• 80 prosent av de norske barna var helt enige utsagnet om at «familien hadde det godt sammen». Andelen som svarte det samme fra Etiopia og Nepal var på henholdsvis 41 og 39 prosent.

I den norske studien ga barn som er født i andre land enn Norge, oftere uttrykk for at de hadde for få venner, og de var i langt mindre grad fornøyde med området de bodde i. Her er det en jobb å gjøre, understreker Backe-Hansen.

Fødeland gjør en forskjell

Om lag 14 prosent av barna i den norske studien hadde innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer omtrent landsgjennomsnittet på det tidspunktet når studien ble gjennomført. Av disse igjen var halvparten født i Norge – mens den andre halvparten var født i et annet land.

Et hovedtrekk var at barna som var født i Norge, svarte veldig likt de norskfødte barna med norske for- eldre. Innvandrerbarna som er født i utlandet av utenlandske foreldre, svarte gjennomgående noe mindre positivt på spørsmålene. De eide færre eiendeler, hadde færre gode venner og trivdes litt dårligere på skolen.

Mye av dette handler ifølge Backe- Hansen om hvor lenge barna har bodd i landet.

Hun legger til at dette kan være overgangsfenomener, men at det uansett er viktig å satse på at familiene det gjelder, får arbeid, en bedre bolig og en mer stabil inntekt.

Rangering ikke viktig

– Det viktigste bidraget fra denne studien er ikke rangeringen mellom landene som deltar, men muligheten som ligger i å kunne sammenligne funn fra grupper av land som har visse felles- trekk. For eksempel hva er det som peker seg ut som særlige utfordringer for de nordeuropeiske landene?

– Det er her potensialet for politisk handling ligger, sier Backe-Hansen.